frosken Skrevet 29. januar 2013 Skrevet 29. januar 2013 er uføretrygdet og kjeder meg ihjel etter en manisk psykose jeg hadde (før kjedet jeg meg aldri selv om jeg ikke jobbet eller gikk skole). får nesten lyst til å ta livet av meg for jeg kjeder meg sånn. får hjerneskvis av ingenting også så fatter ikke hva jeg skulle klart. Hva med å ta en utdannelse i langsomt tempo? Ville det gitt deg mer mening i hverdagen? 0 Siter
serenity777 Skrevet 29. januar 2013 Skrevet 29. januar 2013 Jeg oppfattet ikke din kommentar som negativ, men det med en liten jobb handler jo også om hvorvidt noen vil gi deg en slik jobb. Det er dessverre vanskelig for de som ikke fungerer stabilt å få slike jobber. Ja, det er klart. Jeg beklager til trådstarter hvis H.N oppfattet det negativt. Det var ment som ett råd om att det kan være like greit å jobbe den 1g eller så mye man orker fremfor alle disse spesialtilbudene som ofte psyk pas går til. Det er det jeg pleier å gjøre når jeg har gode perioder. men som sagt, det var ikke frekt ment. Jeg er jo ufør selv, så det ville i såfall være å kaste stein i glasshus. 0 Siter
tjohei Skrevet 30. januar 2013 Forfatter Skrevet 30. januar 2013 Jeg har da selv møtt fordommer fordi jeg er uføretrygdet, men hva er frekt med å foreslå en lett jobb? Det finnes ingen lette jobber. 0 Siter
tjohei Skrevet 30. januar 2013 Forfatter Skrevet 30. januar 2013 Ser att man reagerer i verste mening ja. Men jeg står for det jeg sier. Jeg har jobbet innimellem uføretrygd når jeg har vært velfungerende. Ser ikke forskjellen på å ha en enkel deltidsjobb i feks en detaljhandel el som noe mere krevende enn ett dagsenter o.l. Alle jobber er krevende på sin måte. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 30. januar 2013 Skrevet 30. januar 2013 Jeg skulle så gjerne hatt en bedre livskvalitet, så bra at jeg kunne jobbe. Men det går ikke, jeg greier aldri å møte opp til riktig tid. Hvem vil ha en som kanskje kan arbeide en halv dag iblant? Jeg greier jo ikke å holde orden på meg selv og huset engang. Vet ikke sist jeg besøkte ei venninne. Jeg har en schizofren venn som jobber i en 10% stilling. Så det går an. Prøv å få hjelp av NAV. 0 Siter
miakami Skrevet 30. januar 2013 Skrevet 30. januar 2013 Hva med å ta en utdannelse i langsomt tempo? Ville det gitt deg mer mening i hverdagen? ja kanskje det 0 Siter
Gjest minnah Skrevet 30. januar 2013 Skrevet 30. januar 2013 Jeg har ME, men jobber deltid fordi jeg vil ut og gjøre noe, og ha voksenkontakt. Blir absolutt ikke fortere frisk av å presse meg, men å gå hjemme 100% er verre. Har mann, barn og hus, så jeg forsøker å bidra litt her også. Mannen min tar seg av det meste på hjemmebane. Har ingen hobbyer el.l, orker ikke. Ser på tv. Trener bittebittelitt i gode perioder. Sånn går nå dagan - og åra. 0 Siter
Nøtteskall Skrevet 30. januar 2013 Skrevet 30. januar 2013 Jeg har begynt å like trening. Hjelper både hode og kropp. Jeg har også hørt den der om at hvis man greier å trene så greier man også å jobbe!!, men det er ikke sant. Man trenger ikke bruke hode når man trener, men det gjør man i en jobb. Da må man være tilstede hundre prosent. Så begynn å tren Resten av dagen sover jeg, eller leker med hunden min, ser litt på tv og prøver å lese, men det siste er faktisk vanskelig. Vanskelig å konsentrere seg. 0 Siter
Gjest poncho Skrevet 31. januar 2013 Skrevet 31. januar 2013 Jeg har en schizofren venn som jobber i en 10% stilling. Så det går an. Prøv å få hjelp av NAV. Jeg er ikke schizofren da, det er vel heller fortidens "spøkelser" som "gjensøker meg når jeg blir syk. I tillegg har jeg en bipolar lidelse. Skulle så gjerne ha jobbet, men jeg ser hvor lite jeg tåler. Jobber jeg en halv dag, så kan jeg sove og være helt utslått i et par døgn. Jeg må velge mine "kamper" med omhu. Hodet vil mye mere enn det jeg faktisk klarer. 0 Siter
tjohei Skrevet 31. januar 2013 Forfatter Skrevet 31. januar 2013 Men det var litt frekt fordet. Skal folk bare sitte å råtne, se livet rulle forbi? Sitte i en stol å glo i veggen? Nei, det er jævlig dårlig livskvalitet! Enig med deg der, men det er også dårlig livskvalitet og sitte på en praksisplass og sortere ark. 0 Siter
Gjest wai Skrevet 31. januar 2013 Skrevet 31. januar 2013 Enig med deg der, men det er også dårlig livskvalitet og sitte på en praksisplass og sortere ark. Sikkert ikke så givendes det nei....... 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 2. februar 2013 Skrevet 2. februar 2013 Jeg er ikke schizofren da, det er vel heller fortidens "spøkelser" som "gjensøker meg når jeg blir syk. I tillegg har jeg en bipolar lidelse. Skulle så gjerne ha jobbet, men jeg ser hvor lite jeg tåler. Jobber jeg en halv dag, så kan jeg sove og være helt utslått i et par døgn. Jeg må velge mine "kamper" med omhu. Hodet vil mye mere enn det jeg faktisk klarer. Jeg valgte å ta med at personen har schizofren diagnose fordi dette er en alvorlig lidelse. Dette for å vise at det går an! :-) Da jeg begynte å jobbe, etter tilnærmet 10 års aktiv sykdom uten medisinering, ble jeg ubeskrivelig sliten i begynnelsen. Har også bipolar lidelse. Jeg gjorde ikke noe annet enn å hvile/sove etter jobb. Klarte ikke gjøre husarbeid, lage middag eller treffe venner. men det ga seg etterhvert og ble erstattet med en fantastisk glede over å mestre, delta i samfunnet, få gode kolleger og bli utfordret på noe jeg aldri trodde jeg ville klare! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.