Trøstespising (nhd)

[Lillemus]

Hei!

Nei jeg tror det er uendret, dessverre.

Var innom nå, var en barnehage der :-) men jeg er så glad og uthvilt fordi mye er blitt så mye enklere for meg nå, da kan man merke jeg tåler støy litt bedre. Jeg smiler alltid til barn da de er søte og mine favorittmennesker, nå som jeg er voksen selv i vertfall, men det bråkte fælt inn i ørene, jeg tenkte på den måten er alt som før. Men jeg kunne jo hatt øreproppene i ørene, men det hadde jeg altså ikke, ofte har jeg det når jeg skal inn på støyende steder. Biblioteket er helt fint, helt til det kommer skoleklasser, barnehager :-) I voksenavdelingen er det alltid stille nok for meg. Jeg har et slikt Norges kort, så jeg låner bøker på ulike bibliotek i Norge, og jeg trives på alle bibliotek.

Det er ikke verre enn at man ikke jobber i barneavdelingen :-)

Jeg får faktisk fortere med meg hva flere sier også, dvs jeg deltar lettere i samtaler med flere mennesker, akkurat den effekten er vel uventet, jeg vet ikke hva som kan være forklaringen på det, innbilning vil jeg ikke si det er heller, for andre mennesker som ikke vet jeg bruker dette blir stadig overrasket. feks av at jeg bare blir stående for å "slå av en prat" som det heter. Det hender stadig oftere at jeg gjør det. Når jeg ikke har mer ¨å si, sier jeg feks "Ja ja du får ha en god dag, det var hyggelig å snakke med deg". (slikt kommer bare av seg selv, som om det har vært lagret inni meg før, men ikke kommet ut, jeg tenkte ofte, "å det var jo bare det jeg skulle sagt" men da var det ofte for sent.) Merkelig er det i vertfall :-)

''Det er ikke verre enn at man ikke jobber i barneavdelingen :-)''

Da må du på Dichmans hovedbibliotek i så fall, på de små filialene er jo alt samlet i samme lille lokale. ) Evt. et universitetsbibliotek eller et annet spesialbibliotek kanskje? Jeg er sikker på at med tilrettelegging vil du være en stor ressurs!

Vi har faktisk en med asperger hos oss, har hatt flere tidligere og det fungerer helt fint, men vedkommende er mer skjermet enn i publikumsskranke da, det er nok personavhengig også. )

[Madelenemie]

Dette gjelder generelt, uansett hvilken diagnose man har eller medisin man bruker:

Vær forsiktig med å øke aktivitetene og forpliktelsene for fort når det kommer en god periode. Før eller senere kommer det dager da belastningen er større enn vanlig, og da kan det fort bli for mye hvis man befinner seg like ved tålegrensen.

Dette betyr selvfølgelig ikke at man ikke skal glede seg over eller utnytte de gode periodene, men passe på å fremdeles kjenne sin begrensning.

Jeg vil ikke mene noe om hvorvidt du bør jobbe eller studere eller ingen av delene. Jeg vil bare fraråde deg å ta på deg for mye uten å ha diskutert det med de du stoler på.

Hei!

Takk for rådet.

Når det gjelder meg har jeg rent arbeidssmessig en svært tung og vanskelig periode nå, en av mine verste, men siden det er av privat karakter kan jeg vist nok ikke skrive noe om det her inne.

(dette har noen her inne skrevet til meg)

Det passer derfor perfekt at jeg nå kan ordne med ting alene, nå som jeg er mer alene, osv... Men jeg har fått slike nakkesmerter, som jeg aldri har fått før, bare fordi jeg rett og slett har for mye, men jeg bruker tigerbalsam, varmepute om natten, samt paracet, så det går da greit. Jeg har veldig mange ting jeg ordner med hver dag, og det er ikke spørsmål om jeg er for sliten eller ikke, det må gjøres.

Det med arbeide ligger altså for min del et par år frem i tid, det ser mer lyst ut nå som jeg er blitt så flink i den muntlige kommunikasjonen, akkurat det er en veldig glede og en stor styrke i livet mitt akkurat nå, og enda mer i fremtiden.

:-)

[Madelenemie]

''Det er ikke verre enn at man ikke jobber i barneavdelingen :-)''

Da må du på Dichmans hovedbibliotek i så fall, på de små filialene er jo alt samlet i samme lille lokale. ) Evt. et universitetsbibliotek eller et annet spesialbibliotek kanskje? Jeg er sikker på at med tilrettelegging vil du være en stor ressurs!

Vi har faktisk en med asperger hos oss, har hatt flere tidligere og det fungerer helt fint, men vedkommende er mer skjermet enn i publikumsskranke da, det er nok personavhengig også. )

Hei!

Ja du får anbefale vedkommende litt oxytocin :-) så klarer kanskje publikums skranken også. Jeg tuller litt, for man skal ikke tro det er noen vidundermedisin, den virker vist nok på de aller dårligste av autistene ( ? og meg :-) så ingen grunn til å tro alle problemer forsvinner for de fleste aspergere. Jeg tar da på eget ansvar veldig store og hyppige doser, og det vet man jo heller ikke langtidsvirkningen av. Men jeg tror det går greit, kanskje har dosene gitt i den andre studien vært for lav? hvem vet.

Fint dere er fornøyd med din asperger kollega. Studieveileder sa til meg for et par uker siden at hun var 100 % sikker på at jeg fikk jobb i fremtiden, hun forklarte det med tre ord, hyggelig, søt og blid. Jeg tenkte alt har jeg hørt før, så da stemmer nok det. Av og til får jeg låne ting av andre og da sier de feks "bare ta det du, du ser så ærlig ut", jeg har spurt min psykiater om man kan se ærlig ut, og til det svarte min psykiater "nei slapp av det er bare en måte å vise noen tillit" Puh tenkte jeg da,

Ha en fin dag :-)

[Dorthe]

Hei!

Takk for rådet.

Når det gjelder meg har jeg rent arbeidssmessig en svært tung og vanskelig periode nå, en av mine verste, men siden det er av privat karakter kan jeg vist nok ikke skrive noe om det her inne.

(dette har noen her inne skrevet til meg)

Det passer derfor perfekt at jeg nå kan ordne med ting alene, nå som jeg er mer alene, osv... Men jeg har fått slike nakkesmerter, som jeg aldri har fått før, bare fordi jeg rett og slett har for mye, men jeg bruker tigerbalsam, varmepute om natten, samt paracet, så det går da greit. Jeg har veldig mange ting jeg ordner med hver dag, og det er ikke spørsmål om jeg er for sliten eller ikke, det må gjøres.

Det med arbeide ligger altså for min del et par år frem i tid, det ser mer lyst ut nå som jeg er blitt så flink i den muntlige kommunikasjonen, akkurat det er en veldig glede og en stor styrke i livet mitt akkurat nå, og enda mer i fremtiden.

:-)

Problemet er ikke alltid om man kan jobbe eller ikke, problemer er å finne en arbeidsgiver som er villig til å ansette folk på uføretrygd. Men det er antagelig lettere å få jobb dersom man har en usynlig funksjonhemming.

[berreundrar]

Hei!

Ja du får anbefale vedkommende litt oxytocin :-) så klarer kanskje publikums skranken også. Jeg tuller litt, for man skal ikke tro det er noen vidundermedisin, den virker vist nok på de aller dårligste av autistene ( ? og meg :-) så ingen grunn til å tro alle problemer forsvinner for de fleste aspergere. Jeg tar da på eget ansvar veldig store og hyppige doser, og det vet man jo heller ikke langtidsvirkningen av. Men jeg tror det går greit, kanskje har dosene gitt i den andre studien vært for lav? hvem vet.

Fint dere er fornøyd med din asperger kollega. Studieveileder sa til meg for et par uker siden at hun var 100 % sikker på at jeg fikk jobb i fremtiden, hun forklarte det med tre ord, hyggelig, søt og blid. Jeg tenkte alt har jeg hørt før, så da stemmer nok det. Av og til får jeg låne ting av andre og da sier de feks "bare ta det du, du ser så ærlig ut", jeg har spurt min psykiater om man kan se ærlig ut, og til det svarte min psykiater "nei slapp av det er bare en måte å vise noen tillit" Puh tenkte jeg da,

Ha en fin dag :-)

''jeg har spurt min psykiater om man kan se ærlig ut, og til det svarte min psykiater "nei slapp av det er bare en måte å vise noen tillit"''

Jeg mener i alle fall bestemt at en ofte kan ta personer på utseendet. Utseende og framtonig kan raskt avsløre hva for slags menneske en har fremfor seg. men ikke alltid, selvfølgelig.

"Skinnet kan bedra" er det jo noe som heter, og det kan gjelde begge veier. Men stort sett, så tror jeg en kan lese mennesker og ha rett kun ved å se på dem, hilse på dem og snakke litt med dem.

[Madelenemie]

Problemet er ikke alltid om man kan jobbe eller ikke, problemer er å finne en arbeidsgiver som er villig til å ansette folk på uføretrygd. Men det er antagelig lettere å få jobb dersom man har en usynlig funksjonhemming.

Hei!

Ja jeg tror det er lettere.

Jeg tror nok jeg vil være åpen om det, jeg vet ikke egentlig, som det er nå merker man jo ingenting da jeg snakker helt greit for meg og har bedre øyekontakt.

[Madelenemie]

''jeg har spurt min psykiater om man kan se ærlig ut, og til det svarte min psykiater "nei slapp av det er bare en måte å vise noen tillit"''

Jeg mener i alle fall bestemt at en ofte kan ta personer på utseendet. Utseende og framtonig kan raskt avsløre hva for slags menneske en har fremfor seg. men ikke alltid, selvfølgelig.

"Skinnet kan bedra" er det jo noe som heter, og det kan gjelde begge veier. Men stort sett, så tror jeg en kan lese mennesker og ha rett kun ved å se på dem, hilse på dem og snakke litt med dem.

Hei!

Ja vel.

Så du mener du kan se om andre mennesker er ærlige?

Jeg vil gjerne vite det, for det er mer regelen enn unntaket at jeg ofte får høre at jeg ser så ærlig ut. Jeg syns det en tid var litt rart og merkelig, da jeg vet jeg er ærlig, men jeg lurte på hvordan man da ser ut, og dessuten likte jeg ikke at anre kunne se ting jeg ikke sa noe om.

Derfor spurte jeg min psykiater om dette for mange år siden, og hun bad meg derfor "slappe av" osv.. så gjorde jeg det, tenkte det bare var en måte å vise noen tillit.

Men jeg får ganske ofte høre det "ta den du og sett den der når du går, ja du ser så ærlig ut" osv... Min psykiater reiser nå en mnd til Tyskland, slik at jeg er takknemlig for om du får tid til å forklare litt mer nøyaktig hvordan du kan SE slikt.

[berreundrar]

Hei!

Ja vel.

Så du mener du kan se om andre mennesker er ærlige?

Jeg vil gjerne vite det, for det er mer regelen enn unntaket at jeg ofte får høre at jeg ser så ærlig ut. Jeg syns det en tid var litt rart og merkelig, da jeg vet jeg er ærlig, men jeg lurte på hvordan man da ser ut, og dessuten likte jeg ikke at anre kunne se ting jeg ikke sa noe om.

Derfor spurte jeg min psykiater om dette for mange år siden, og hun bad meg derfor "slappe av" osv.. så gjorde jeg det, tenkte det bare var en måte å vise noen tillit.

Men jeg får ganske ofte høre det "ta den du og sett den der når du går, ja du ser så ærlig ut" osv... Min psykiater reiser nå en mnd til Tyskland, slik at jeg er takknemlig for om du får tid til å forklare litt mer nøyaktig hvordan du kan SE slikt.

Jeg mener ikke at alle kan _se_ dette, men jeg og flere med meg kan det.

Du kan se det på ansiktet til personer om de har milde trekk og/eller snille og gode øyne. Måten de prater på og fremstår på kan være forsiktig og mild, og du får følelsen av at de møter deg med respekt, forståelse og interesse. Smil.

På andre igjen kan du lett se at de er harde og kalde i øynene, og har harde, grove, sinte trekk i ansiktene sine. Måten de snakker på kan være bøs, framfusen og brautende.

Men for meg så er det dette med øynene. Øynene er sjelens speil, sies det. Og jeg mener jeg kan se om det er gode eller dårlige mennesker ved å se på øynene deres spesielt, og på ansiktstrekkene, måten å snakke på, og kroppsspråket for øvrig.

Jeg hadde ikke hatt problemer med å skille en "ærlig person" fra en "uærlig, mer tvilsom person" fra hverandre. Slikt ser i alle fall jeg lett.

Og hvis ikke jeg husker helt feil, så sa nhd en gang at han med letthet kunne se hvilke diagnoser folk har bare ved å gå forbi venterommet hos legen der de sitter.

Jeg regner med at denne "evnen" er beslektet med min ovennevnte.

[XbellaX]

Jeg mener ikke at alle kan _se_ dette, men jeg og flere med meg kan det.

Du kan se det på ansiktet til personer om de har milde trekk og/eller snille og gode øyne. Måten de prater på og fremstår på kan være forsiktig og mild, og du får følelsen av at de møter deg med respekt, forståelse og interesse. Smil.

På andre igjen kan du lett se at de er harde og kalde i øynene, og har harde, grove, sinte trekk i ansiktene sine. Måten de snakker på kan være bøs, framfusen og brautende.

Men for meg så er det dette med øynene. Øynene er sjelens speil, sies det. Og jeg mener jeg kan se om det er gode eller dårlige mennesker ved å se på øynene deres spesielt, og på ansiktstrekkene, måten å snakke på, og kroppsspråket for øvrig.

Jeg hadde ikke hatt problemer med å skille en "ærlig person" fra en "uærlig, mer tvilsom person" fra hverandre. Slikt ser i alle fall jeg lett.

Og hvis ikke jeg husker helt feil, så sa nhd en gang at han med letthet kunne se hvilke diagnoser folk har bare ved å gå forbi venterommet hos legen der de sitter.

Jeg regner med at denne "evnen" er beslektet med min ovennevnte.

''Jeg hadde ikke hatt problemer med å skille en "ærlig person" fra en "uærlig, mer tvilsom person" fra hverandre. Slikt ser i alle fall jeg lett. ''

Det er fysisk umulig se om et annet menneske er ærlig eller ikke.

[Madelenemie]

Jeg mener ikke at alle kan _se_ dette, men jeg og flere med meg kan det.

Du kan se det på ansiktet til personer om de har milde trekk og/eller snille og gode øyne. Måten de prater på og fremstår på kan være forsiktig og mild, og du får følelsen av at de møter deg med respekt, forståelse og interesse. Smil.

På andre igjen kan du lett se at de er harde og kalde i øynene, og har harde, grove, sinte trekk i ansiktene sine. Måten de snakker på kan være bøs, framfusen og brautende.

Men for meg så er det dette med øynene. Øynene er sjelens speil, sies det. Og jeg mener jeg kan se om det er gode eller dårlige mennesker ved å se på øynene deres spesielt, og på ansiktstrekkene, måten å snakke på, og kroppsspråket for øvrig.

Jeg hadde ikke hatt problemer med å skille en "ærlig person" fra en "uærlig, mer tvilsom person" fra hverandre. Slikt ser i alle fall jeg lett.

Og hvis ikke jeg husker helt feil, så sa nhd en gang at han med letthet kunne se hvilke diagnoser folk har bare ved å gå forbi venterommet hos legen der de sitter.

Jeg regner med at denne "evnen" er beslektet med min ovennevnte.

Hei!

Hm jeg syns det virker merkelig, men er nhd sånn, så er nok du det også, merkelig at min psykiater ikke er sånn. Hun vet en hel del da feks har hun en psykopat på kontoret eller en narsissist så merker hun dette, andre diagnoser har jeg ikke spurt om, hun merker også en asperger fort, for meg tok det ca bare 30 min. Og hun har ikke en dag tvilt på den avgjørelsen, hun tror ikke jeg tviler, i dag ordla hun seg nemlig slik: Jeg er glad du er så plassert nå og trygg på at du har asperger syndrom, det er fint".

Ja ja tenkte jeg da, for jeg lurte på hvordan hun fortsatt kan holde fast ved den diagnosen, så sosial, utadvendt, velformulert, og gjennomsnitlig som jeg er blitt med denne oxytocinen. Men mulig hun vurderer det slik at siden jeg blir det av oxytocin, så er jeg egentlig ikke så våken/tilstedet, dermed har jeg fortsatt tilstanden min. Jeg ville ikke spørre igjen, kanskje jeg spør om et halvt år, for enda har jeg ikke fått placebomedisin, hun lovet å ikke lure meg.

Da jeg ikke ville svare på et spørsmål og begynte å smile (veldig irriterende for jeg prøvde la være) jeg beklaget det og måtte snu meg en annen vei, samt holde armen foran ansiktet, jeg sa da "beklager jeg blir flau og jeg vil ikke snakke om det", jeg så mellom armen at min psykiater smilte veldig, da sa min psykiater at hun skjønte jeg ikke ville svare, og at jeg ikke trengte å bli flau fordi jeg smilte, hun skjønte nemlig godt hvorfor jeg smilte, det gjør du sa hun når du ikke vil svare helt sant på mitt spørsmål. (jeg tenkte da "hvorfor kjenner hun meg bedre enn jeg selv gjør?" Hun spurte om hvor mye jeg bruker, og det ville jeg ikke svare på. Jeg klarte så å vri samtalen over på noe annet jeg sa "men jeg vil spørre om noe jeg trenger svar på", jeg syns dette var lurt, for så glemte min psykiater det jeg ville vri meg unna, jeg syns det var lurt av meg, det var nytt.

Jeg skulle gjerne hatt den evnen din, men jeg tror ikke jeg får den, jeg gikk et kroppskurs en gang, men bare frustrasjon som slutteffekt gjorde at jeg ikke orker mer med det. Jeg så absolutt ikke det jeg skulle, enda det var 50 % sjanse for å svare rett fordi det stod valgfrie ord over ansiktene, det gjør det jo ikke i virkeligheten.

[Gjest]

At noe godt funker som trøst eller belønning på kort sikt, lærer mange helt fra de er små. Og det er jo et lett tilgjengelig gode som kan avlede fra det egentlige problemet, enten det handler om et barn som har fått et skrubbsår, noe man helst vil slippe å tenke på eller "jeg fortjener det"-faktoren. Så det er ikke så rart at det er lett å ty til spising for å føle seg bedre.

Her står det litt mer:

http://tpn.vg.no/intervju/tittel/1066

Det beste er vel om man klarer å finne en erstatning som er mindre usunn. F.eks. spise noe med litt næring i stedet for sjokolade eller annet som er fullt av både sukker og kalorier.

Takk for svar - det ga litt mer mening

[Gjest Ladytron]

'' Jeg hadde trodd at jeg ikke hadde kontroll over situasjonen, at jeg "måtte" overspise. At det var som en sykdom.''

Akkurat sånn har det vært hos meg også nå. Jeg hadde tilogmed holdt meg uten overspising i to år - og vips så var jeg plutselig inne i en ond sirkel. Men nå er det slutt!

Takk for svar

Bruk de gode mestringserfaringene du har fra tidligere

Da klarer du det!

[Gjest Ladytron]

You just did it !

Gratulerer :-)

Takk Hadde lignende erfaringer da jeg sluttet og røyke og gikk over til et svært moderat drikkemønster også. Jeg måtte bare ta tilbake kontrollen.

Så gjenstår det bare å overføre slike erfaringer til atter andre deler av livet...

[berreundrar]

''Jeg hadde ikke hatt problemer med å skille en "ærlig person" fra en "uærlig, mer tvilsom person" fra hverandre. Slikt ser i alle fall jeg lett. ''

Det er fysisk umulig se om et annet menneske er ærlig eller ikke.

''Det er fysisk umulig se om et annet menneske er ærlig eller ikke.''

Ja, du har nok rett i det. Men man kan i alle fall tippe _sannsynligheten_ for at de er ærlige eller ikke utifra utseende og fremtoning generelt, begge veier. Noen ser jo så snille ut, og da regner man med at de også er ærlige. Men det spørs jo i hvilken sammenheng, da. Spør man noen om å passe på vesken et lite øyeblikk mens man må løpe etter et barn eller noe, så ser man jo an personen. Jeg ville ikke hatt noen problemer med å spørre en som så snill ut om det.

[Gjest]

Bruk de gode mestringserfaringene du har fra tidligere

Da klarer du det!

Ja, jeg gjør det og er bestemt på å klare det. Jeg vet at jeg klarer det også; jeg har følt meg i mye dårlig form, hanglet mye og klarte ikke å se helt hvorfor. Men nå som jeg har oppdaget hva jeg drev med, så skjønner jeg det; kostholdet. Jeg husker det startet med å teste ut sjokolade, hva det gjorde med meg. Jeg fant ut jeg ble så slapp og uvel. Så jeg sluttet å spise det - og sjokolade var min store last!

Jeg merker det på formen allerede.

Takk til alle som svarte meg

PS. Du har også vært flink

[XbellaX]

''Det er fysisk umulig se om et annet menneske er ærlig eller ikke.''

Ja, du har nok rett i det. Men man kan i alle fall tippe _sannsynligheten_ for at de er ærlige eller ikke utifra utseende og fremtoning generelt, begge veier. Noen ser jo så snille ut, og da regner man med at de også er ærlige. Men det spørs jo i hvilken sammenheng, da. Spør man noen om å passe på vesken et lite øyeblikk mens man må løpe etter et barn eller noe, så ser man jo an personen. Jeg ville ikke hatt noen problemer med å spørre en som så snill ut om det.

Da avhenger det igjen av din subjektive tolkning og hva du legger i "snill, vennlig og ærlig".