NHD/andre.. Ufattelig flaut

[Gjest helt anonymt nå]

Er ei gift kvinne med barn som går til psykiater.

Dette er utrolig flaut å innrømme men jeg pynter meg hver gang jeg skal på time..

Tenker nøye gjennom hvilke klær jeg skal ha på. Ofte kjøper jeg nytt tøy bare for å se bra ut for han.

Jeg bestiller ofte time hos frisør for å være penest mulig til time.

Jeg er absolutt ikke forelska i han. Hvorfor holder jeg da på slik? Har gått i behandling noen år. Kanskje på tide å slutte siden jeg holder på slik?

[tonie]

Føler du at terapien hjelper da, eller er det bare velpleid ytre og oppdatert garderobe du får ut av det hele?

[Nøtteskall]

Enten så er det vel fordi du liker denne personen godt, eller at du ønsker å gjøre et bra inntrykk. Kanskje du er litt redd for han? en psykiater har jo mye makt. Tror mange pynter seg litt ekstra når man skal ha møte med autoriteter. Jeg vil også gjerne være ok kledd hvis jeg skal møte min behandler fordi jeg vet at vedkommende sitter i en time og vurderer meg, og i løpet av den timen så vil nok også klesdrakten og sminken bli et av inntrykkene Det er jo jobben til psykiateren og vurdere deg og barnet. Er man slaskete kledd så vil nok en psykiater legge mer merke til det mer enn en fastlege tror jeg :-), det er bare slik vi mennesker er. De fleste av oss vil vel pynte litt på dusken der nede når vi skal til gynokologen også hehe....., selv om vi overhode ikke vil ha noe med vedkommende å gjøre etter timen.

[Gondor]

Synes ikke det er noe rart i det hele tatt og i hvert fall ikke noe å være flau over! Jeg passer alltid på å ha nyvasket hår og rent tøy når jeg går til behandlerene mine. Det har litt med respekt for den andre å gjøre føler jeg. Jeg tror det blir lagt merke til om man har gjort en liten innsats før en time. I motsatt fall kan det tolkes som man ikke har det bra, og derfor ikke orker å stelle seg, selv om man sier det motsatte.

[serenity777]

De legger veldig godt merke til slikt de som jobber i psykiatrien. Jeg har lest i gamle mapper om megselv att pasienten fremstår noe ustelt.

[Gjest geneva]

Du skal være glad for at du er så frisk at du greier å stelle og ordne deg. Det synes jeg er noe positivt og noe du skal fortsette med. Ingenting å skamme seg over.

[frosken]

''Hvorfor holder jeg da på slik? Har gått i behandling noen år. ''

Det er kun du selv som kan besvare dette spørsmålet. Hvilke tanker har du selv om den noe overdrevne "pyntingen" før hver time?

[Gjest togli]

De fleste av oss føler oss vel bedre og får forhøyet selvtillit når vi ser bra ut? Kanskje du har behov for å kjenne på denne følelsen når du skal til psykiatritime fordi du da synes det er lettere å åpne deg? Bare en tanke....

[meteora]

''Er ei gift kvinne med barn som går til psykiater.''

Er det du selv som går til din egen psykiater eller følger du barnet ditt til hans/hennes og dins (-som ansvarlig foreldre) psykiater? Mener dette er to vesentlig forskjellige situasjoner, og at det derfor er lett å si noe feil videre i innlegget mitt, så jeg beklager om jeg har misforstått deg...

''Dette er utrolig flaut å innrømme men jeg pynter meg hver gang jeg skal på time.Tenker nøye gjennom hvilke klær jeg skal ha på. Ofte kjøper jeg nytt tøy bare for å se bra ut for han. Jeg bestiller ofte time hos frisør for å være penest mulig til time.''

Dette må da være slitsomt for deg, og noe sier meg at om du senker ned noen av de kravene du har til deg selv så vil du fremdeles fremstå som en veldig fin dame.

''Hvorfor holder jeg da på slik? Har gått i behandling noen år. Kanskje på tide å slutte siden jeg holder på slik?''

Disse spørsmålene her tror jeg du er den eneste som kan svare på, men husk å gi deg selv et helt ærlig svar (selv om det muligens ikke er det du liker/ønsker/håper å høre). For å få til en forandring må vi selv innrømme hva som er vårt problem, det er det første steget inn i en ny retning/mulighet.

[Rosavina]

Hei!

Jeg tenker at det er en måte for deg å skape en slags balanse på. Og at det slett ikke trenger å bety så mye annet enn at det er endel av det hele..

Hva med å snakke med psykiateren din om det? Det er ikke et uvanlig fenomen..