Åpenbar forklaring på dette?

[Gjest Pippipen]

Jeg kan noen ganger bli så "gira" at det er komplett umulig å sove (les: vil ikke), sitte stille, være stille osv. Jeg kjenner meg ekstremt lykkelig. Dette kan vare fra et noen timer til et par dagers tid (noen ganger lengre, men det er vanligvis kortvarig). Jeg klarer ikke å bremse meg selv når det er slik.

Denne tilstanden kan veksle med normaltilstand eller med dype depresjoner, som kan vare lenge (1-5 mnd). Jeg har to lange forutsigbare depresjoner i året, men har ofte flere kortere mellom disse. Det kan også plutselig dukke opp dager der jeg kan kjenne på f.eks. oppspilthet og fortvilelse samtidig.

Det ble i noen år trodd at jeg er bipolar (som min mor), men etter at ulike medisiner ble forsøkt uten noen som helst effekt, ble diagnosen forkastet. Forsøkte Lithionit, Lamictal, Seroquel, Zyprexa, Abilify,..(husker ikke alt). Flere av disse ble forsøkt i kombinasjoner.

Etter at bipolardiagnosen ble forkastet, kom diagnosen eupf på bordet, men her er det veldig lite jeg kjenner meg igjen i (jeg har aldri blitt utredet for dette).

Hvilken annen forklaring kan finnes? Søvnløsheten tærer i lengden på, men jeg klarer ikke samle viljestyrke nok til å tvinge i meg piller og legge meg, det er for GODT når det står på!

Har hatt en sammensatt problemstilling over svært mange år, med bl. a overgrepstraumer.

[Gjest Pippipen]

Ser at jeg ikke har vært særlig presis.

Når medisinene ikke virker, er det da et sikkert tegn på at jeg ikke er bipolar?

ps at probleme har vart lenge vil si mer enn tyve år

[Gjest Pippipen]

Nok et ps!

Jeg var en gang i kontakt med en psykiater da jeg hadde en noe lengre oppe-periode (noen uker). Han var overbevist om at jeg var hypoman. Jeg ble innlagt for skjerming, og trengte opp til 800mg Seeoquel for å kunne sove. Normalt amok er jeg ved 25mg.

Bare for å tydeliggjøre situasjonen.