Anna Wahlgren i Skavlan...

[Elis31]

Jeg fikk aldri sett programmet med datteren. Var det i fjor? Er det fortsatt å finne på nettet?

Du kan lese intervju med henne i alle fall. Se link jeg la til Togli.

[Gjest Kayia]

Nå har jeg gjort det som jeg, tja - misliker er kanskje å ta i, men stusser over når andre gjør det her inne, nemlig forlatt en tråd jeg selv har startet ;-) Har ikke vært på dol i helgen men ser nå at flere enn meg så Skavlan på fredag, og kjente på ubehaget. Svarer derfor alle her framfor å gå inn på hver enkelts kommentar.

Jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg tenker om dette (som forøvrig ble tema blant venninner i helgen også). På den ene siden er det så inderlig privat og angår kun dem det er snakk om, men på en annen side annerkjenner jeg Felicias rett å ytre _sin_ historie etter år, der mor har definert henne og hennes oppvekst gjennom tilsvarende ytring. Og det er jo heller innen hvilken-som-helst-mor det er snakk om, men en svært tung og rådende stemme innenfor oppdragelse gjennom 20 år.

Jeg har tenkt på Karl Ove Knausgård oppi dette også, siden det har noen likhetspunkt. Han ventet til far og farmor var døde med å fortelle familiens historie (slik han hadde opplevd den), selv om etterslekten fremdeles levde. Tenker jeg at Felicia burde gjort det samme? Hm, kanskje, men på en annen side nei. Når man har stukket hodet fram og ytret så sterkt som mor har gjort her, _og_ i tillegg utlevert egne barn så må man bare finne seg i at andre ytrer seg på samme vis, selv om det da rammer en selv (har jeg landet på).

Det jeg også har konkludert med for egen del er at Skavlan ble feil arena, rett og slett fordi Fredrik Skavlan ikke er dyktig nok til å håndtere materie som er for tungt til å skulle fjases med.

[Gjest Elextra]

Nå har jeg gjort det som jeg, tja - misliker er kanskje å ta i, men stusser over når andre gjør det her inne, nemlig forlatt en tråd jeg selv har startet ;-) Har ikke vært på dol i helgen men ser nå at flere enn meg så Skavlan på fredag, og kjente på ubehaget. Svarer derfor alle her framfor å gå inn på hver enkelts kommentar.

Jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg tenker om dette (som forøvrig ble tema blant venninner i helgen også). På den ene siden er det så inderlig privat og angår kun dem det er snakk om, men på en annen side annerkjenner jeg Felicias rett å ytre _sin_ historie etter år, der mor har definert henne og hennes oppvekst gjennom tilsvarende ytring. Og det er jo heller innen hvilken-som-helst-mor det er snakk om, men en svært tung og rådende stemme innenfor oppdragelse gjennom 20 år.

Jeg har tenkt på Karl Ove Knausgård oppi dette også, siden det har noen likhetspunkt. Han ventet til far og farmor var døde med å fortelle familiens historie (slik han hadde opplevd den), selv om etterslekten fremdeles levde. Tenker jeg at Felicia burde gjort det samme? Hm, kanskje, men på en annen side nei. Når man har stukket hodet fram og ytret så sterkt som mor har gjort her, _og_ i tillegg utlevert egne barn så må man bare finne seg i at andre ytrer seg på samme vis, selv om det da rammer en selv (har jeg landet på).

Det jeg også har konkludert med for egen del er at Skavlan ble feil arena, rett og slett fordi Fredrik Skavlan ikke er dyktig nok til å håndtere materie som er for tungt til å skulle fjases med.

''Det jeg også har konkludert med for egen del er at Skavlan ble feil arena, rett og slett fordi Fredrik Skavlan ikke er dyktig nok til å håndtere materie som er for tungt til å skulle fjases med.''

Det er jeg enig i. Slike familiefeider/-tragedier passer dessuten ikke som fredagsunderholdning.

[Gjest Kayia]

''Det jeg også har konkludert med for egen del er at Skavlan ble feil arena, rett og slett fordi Fredrik Skavlan ikke er dyktig nok til å håndtere materie som er for tungt til å skulle fjases med.''

Det er jeg enig i. Slike familiefeider/-tragedier passer dessuten ikke som fredagsunderholdning.

''Slike familiefeider/-tragedier passer dessuten ikke som fredagsunderholdning'' Og ditto enig.