Barn med cøliaki i bursdagsselskap..

[Gjest GA]

Ja, hadde det bare vært en og annen unge med samme type intoleranse hadde det vel kanskje vært greit, men det er det jo ikke. Jeg synes annenhver unge har en eller annen greie nå for tida, og foreldrene blir mer og mer storforlangende. Det er den syke som har et problem, og foreldrene. Finnes det ikke kjøleskap, og du mener det er fryktelig for dem å måtte være uten kake, får du vel sende med dem en kakebit hver gang sånn i tilfelle. Du kan ikke dytte det over på meg og andre. Det er ikke rettferdig det heller. Jeg har nok å gjøre, jeg. Livet er ikke rettferdig, og alle kan ikke få alt de andre får alltid.

det er ikke mitt barn som har cøliaki.

[Gjest Hmm...hvem skal informere hvem]

Da tipper jeg foreldrene bare bestemte at barnet selv kunne droppe mat med svin i. Du kan jo tenke deg for et ramaskrik det _kunne_ blitt om de ba om tilrettelegging fordi at sønnen er muslim Hadde jeg vært muslim i Norge, så hadde jeg gått stille i dørene for å si det sånn

Ja, mulig det er slik de har planlagt det

[frosken]

Ja, hadde det bare vært en og annen unge med samme type intoleranse hadde det vel kanskje vært greit, men det er det jo ikke. Jeg synes annenhver unge har en eller annen greie nå for tida, og foreldrene blir mer og mer storforlangende. Det er den syke som har et problem, og foreldrene. Finnes det ikke kjøleskap, og du mener det er fryktelig for dem å måtte være uten kake, får du vel sende med dem en kakebit hver gang sånn i tilfelle. Du kan ikke dytte det over på meg og andre. Det er ikke rettferdig det heller. Jeg har nok å gjøre, jeg. Livet er ikke rettferdig, og alle kan ikke få alt de andre får alltid.

''Ja, hadde det bare vært en og annen unge med samme type intoleranse hadde det vel kanskje vært greit, men det er det jo ikke. Jeg synes annenhver unge har en eller annen greie nå for tida, og foreldrene blir mer og mer storforlangende. ''

Nå har jeg lest gjennom denne tråden, tonie, og merker at jeg er bekymret. Hvor har blitt av empatien, hjelpsomheten og alt det andre? Hmmmm.... enten er du overarbeidet eller så må det være overgangsalderen.

Alvorlig hilsen fra

[frosken]

Tror jeg hadde løst det med å ringe foreldrene og spørre om det er greit for dem å sende mat med jenta eller om det betyr mye for henne at hun vertsskapet har skaffet spesialmat.

Som voksen allergiker så foretrekker jeg å organisere mat til meg selv i en del sammenhenger, men det er ofte vanskelig å få vertsskapet til å forstå at jeg faktisk mener det.

[nitty-gritty]

Ja, hadde det bare vært en og annen unge med samme type intoleranse hadde det vel kanskje vært greit, men det er det jo ikke. Jeg synes annenhver unge har en eller annen greie nå for tida, og foreldrene blir mer og mer storforlangende. Det er den syke som har et problem, og foreldrene. Finnes det ikke kjøleskap, og du mener det er fryktelig for dem å måtte være uten kake, får du vel sende med dem en kakebit hver gang sånn i tilfelle. Du kan ikke dytte det over på meg og andre. Det er ikke rettferdig det heller. Jeg har nok å gjøre, jeg. Livet er ikke rettferdig, og alle kan ikke få alt de andre får alltid.

''Jeg synes annenhver unge har en eller annen greie nå for tida, og foreldrene blir mer og mer storforlangende''

Jeg har hatt barn i åtte år snart og jeg har enda til gode å møte på et barn med allergier i ungens omgangskrets. Det eneste jeg opplevde var nøtteallergi som tok helt av på skolen og restriksjoner i forhold til hjemmet. Bursdager og besøk har vært helt uten tilpasninger. Enten er jeg heldig eller så har engelske barn færre allergier enn norske.

Det jeg der i mot møter daglig er voksne mennesker som ikke spiser paprika eller brokkoli eller biffkjøtt eller hva de nå enn finner ekkelt og uspiselig av normal mat. DET synes jeg er til stor irritasjon

[Gjest naturlig å ta hensyn til barna]

''Jeg synes annenhver unge har en eller annen greie nå for tida, og foreldrene blir mer og mer storforlangende''

Jeg har hatt barn i åtte år snart og jeg har enda til gode å møte på et barn med allergier i ungens omgangskrets. Det eneste jeg opplevde var nøtteallergi som tok helt av på skolen og restriksjoner i forhold til hjemmet. Bursdager og besøk har vært helt uten tilpasninger. Enten er jeg heldig eller så har engelske barn færre allergier enn norske.

Det jeg der i mot møter daglig er voksne mennesker som ikke spiser paprika eller brokkoli eller biffkjøtt eller hva de nå enn finner ekkelt og uspiselig av normal mat. DET synes jeg er til stor irritasjon

''Det eneste jeg opplevde var nøtteallergi som tok helt av på skolen ''

Du vet det at en med kraftig nøtteallergi kan dø??

I barnehagen der min sønn gikk var det veldig strenge restriksjoner når det gjaldt peanøtt og andre nøtter. Min sønn og en annen gutt hadde kraftige allergier for peanøtter og nøtter. Med så kraftige allergier at de kan dø av det.

Nå er han såpass stor at han klarer å ta hensyn til dette selv.

Han er ofte i bursdager hvor foreldre ikke aner om kaken eller sjokoladen inneholder nøtter eller ikke. Og han tør da ikke spise kake/sjokolade. Eller potetgull i bursdager, for da er det støtt sørlandschips som blir servert, som er stekt i peanøttolje.

Men jeg synes det er litt trist når han kommer hjem fra bursdag, og ikke har kunnet spise hverken kake, sjokolade eller chips, pga sin kraftige peanøttallergi. Men selv vil han ikke ha med seg kaker eller andre ting han vet han kan spise, fordi da føler han seg ikke som en vanlig gutt.

Sønnen min har også en klassekamerat som har cøliaki, jeg tar alltid hensyn til dette når vi inviterer til bursdag

[Gjest naturlig å ta hensyn til barna]

''Det eneste jeg opplevde var nøtteallergi som tok helt av på skolen ''

Du vet det at en med kraftig nøtteallergi kan dø??

I barnehagen der min sønn gikk var det veldig strenge restriksjoner når det gjaldt peanøtt og andre nøtter. Min sønn og en annen gutt hadde kraftige allergier for peanøtter og nøtter. Med så kraftige allergier at de kan dø av det.

Nå er han såpass stor at han klarer å ta hensyn til dette selv.

Han er ofte i bursdager hvor foreldre ikke aner om kaken eller sjokoladen inneholder nøtter eller ikke. Og han tør da ikke spise kake/sjokolade. Eller potetgull i bursdager, for da er det støtt sørlandschips som blir servert, som er stekt i peanøttolje.

Men jeg synes det er litt trist når han kommer hjem fra bursdag, og ikke har kunnet spise hverken kake, sjokolade eller chips, pga sin kraftige peanøttallergi. Men selv vil han ikke ha med seg kaker eller andre ting han vet han kan spise, fordi da føler han seg ikke som en vanlig gutt.

Sønnen min har også en klassekamerat som har cøliaki, jeg tar alltid hensyn til dette når vi inviterer til bursdag

Du vet det at en med kraftig nøtteallergi kan dø??

Her mente jeg så klart at de kan dø om de er så uheldige å få i seg nøtter

[nitty-gritty]

''Det eneste jeg opplevde var nøtteallergi som tok helt av på skolen ''

Du vet det at en med kraftig nøtteallergi kan dø??

I barnehagen der min sønn gikk var det veldig strenge restriksjoner når det gjaldt peanøtt og andre nøtter. Min sønn og en annen gutt hadde kraftige allergier for peanøtter og nøtter. Med så kraftige allergier at de kan dø av det.

Nå er han såpass stor at han klarer å ta hensyn til dette selv.

Han er ofte i bursdager hvor foreldre ikke aner om kaken eller sjokoladen inneholder nøtter eller ikke. Og han tør da ikke spise kake/sjokolade. Eller potetgull i bursdager, for da er det støtt sørlandschips som blir servert, som er stekt i peanøttolje.

Men jeg synes det er litt trist når han kommer hjem fra bursdag, og ikke har kunnet spise hverken kake, sjokolade eller chips, pga sin kraftige peanøttallergi. Men selv vil han ikke ha med seg kaker eller andre ting han vet han kan spise, fordi da føler han seg ikke som en vanlig gutt.

Sønnen min har også en klassekamerat som har cøliaki, jeg tar alltid hensyn til dette når vi inviterer til bursdag

''Du vet det at en med kraftig nøtteallergi kan dø??''

Ja. Selv med to spørsmålstegn.

De bestemte at selv det som inneholdt kokosnøtter skulle holdes utenfor skolen, på tross av at gutten slettes ikke var allergisk mot dette og kokosmel, kokosfett osv, er en stor komponent i mine barns kosthold. I tillegg forlangte de at guttungens uniform ble holdt unna nøttesporer hjemme, noe som er helt umulig da jeg ikke kan spise korn og baker med mandelmel.

Etter en samtale med guttens mor viste det seg at dette var helt unødvendig. Han hadde kun peanøttallergi.

[tonie]

''Ja, hadde det bare vært en og annen unge med samme type intoleranse hadde det vel kanskje vært greit, men det er det jo ikke. Jeg synes annenhver unge har en eller annen greie nå for tida, og foreldrene blir mer og mer storforlangende. ''

Nå har jeg lest gjennom denne tråden, tonie, og merker at jeg er bekymret. Hvor har blitt av empatien, hjelpsomheten og alt det andre? Hmmmm.... enten er du overarbeidet eller så må det være overgangsalderen.

Alvorlig hilsen fra

Jeg har da alltid vært sur?

Vet du, jeg synes det har tatt helt av med allslags dilleri når det gjelder mat. Og allergier og intolereanser. Er det bare her på mine trakter, altså? Allergier er nå en sak, men folk som tåler vanlig mat blir bare mer og mer kravstore og vanskelige, og jeg synes noen må tørre å si fra. Skal virkelig de som stiller som frivillige kakebakere være nødt til å bake flere slag hver gang de skal gjøre noe hyggelig? Er ikke det egentlig noe foreldrene kan gjøre når de har barn som ikke kan spise vanlig kost? Det beste er kanskje om vi slutter med kake. Egentlig.

[tonie]

''Jeg synes annenhver unge har en eller annen greie nå for tida, og foreldrene blir mer og mer storforlangende''

Jeg har hatt barn i åtte år snart og jeg har enda til gode å møte på et barn med allergier i ungens omgangskrets. Det eneste jeg opplevde var nøtteallergi som tok helt av på skolen og restriksjoner i forhold til hjemmet. Bursdager og besøk har vært helt uten tilpasninger. Enten er jeg heldig eller så har engelske barn færre allergier enn norske.

Det jeg der i mot møter daglig er voksne mennesker som ikke spiser paprika eller brokkoli eller biffkjøtt eller hva de nå enn finner ekkelt og uspiselig av normal mat. DET synes jeg er til stor irritasjon

Ja, det er absolutt mest irriterende med de som har en lang liste med ting de ikke liker.

Kanskje vi har havnet borti landets mest allergiske kommuner, men på begge stedene vi har bodd siden sønnen ble født har det vært veldig mange på spesialdietter.

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Jeg har selv et barn med cøliaki. Jeg synes ikke det er noe problem med å sende med mat, men noen mener de kan ordne det selv. Men merker også at mitt barn blir straffet for å være cøliaker, for h"a blir sjelden invitert i gebursdager. Det er trist at folk er så egoistiske.

[Gjest togli]

Jeg skulle en gang servere risgrøt med mandel i til noen barn, og så skulle den som fikk mandelen få en marsipangris.

Da sa det ene barnet (som var muslim) at hun nok ikke kunne spise grøten, for de spiser ikke svinekjøtt! (marsipangrisen) :-D

Vi fikk heldigvis ryddet opp i den misforståelsen.

Hehe, jammen ikke lett å skjønne alt her i verden )

[Gjest togli]

Jeg har selv et barn med cøliaki. Jeg synes ikke det er noe problem med å sende med mat, men noen mener de kan ordne det selv. Men merker også at mitt barn blir straffet for å være cøliaker, for h"a blir sjelden invitert i gebursdager. Det er trist at folk er så egoistiske.

Jøss... det virker jo utrolig at noen utestenger et barn fordi det har cøliaki!!

Jeg vokste selv opp med en søster som aldri kunne være i samme hus som en hund (det kan hun fortsatt ikke), men hun ble iallefall invitert i selskapene... og det var det viktigste. Det hjalp ikke for henne at hunden var ute de timene selskapet varte heller, men sånt er det jo ikke så mye man kan gjøre noe med.

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Jøss... det virker jo utrolig at noen utestenger et barn fordi det har cøliaki!!

Jeg vokste selv opp med en søster som aldri kunne være i samme hus som en hund (det kan hun fortsatt ikke), men hun ble iallefall invitert i selskapene... og det var det viktigste. Det hjalp ikke for henne at hunden var ute de timene selskapet varte heller, men sånt er det jo ikke så mye man kan gjøre noe med.

Jeg synes folk blir bare mer og mer egoistiske, ikke minst foreldre med barn. Et skoleår ble h"n ikke invitert i mer enn to gebursdager. Dette selv om h"n har flere gode venner. Har aldri fått noe negative tilbakemeldinger på mitt barn heller. Vi inviterer alltid mange barn, 15-20 stykker. Men h"n blir ikke invitert tilbake. Hjerterått, men slik er vårt samfunn blitt. Kaldt, kynisk og egositisk.

[Gjest togli]

'' kakebit i fryserommet i kjøleskapet der de øvde, sånn i tilfelle.''

er ikke mye kjøleskap i nærheten dessverre, de fleste korps øver dessverre i gymsaler. (men det er en annen sak)

-men det var nå bare et eksempel.

Det kan være så PK det bare vil, jeg strekker meg ihvertfall langt når det er unger det gjelder. Vet jeg at en ikke tåler gluten eller noe annet tar jeg hensyn til det, særlig når det er så enkelt som å røre sammen en Toro-kake.

Hvilken Torokake kjøper jeg til en med cøliaki? Minstemor har en i klassen med cøliaki, så jeg antar dette blir aktuelt når minsta skal invitere jentene i klassen i bursdag til våren

[Gjest GA]

Hvilken Torokake kjøper jeg til en med cøliaki? Minstemor har en i klassen med cøliaki, så jeg antar dette blir aktuelt når minsta skal invitere jentene i klassen i bursdag til våren

langpannesjokoladekake.

Bare kikke i hyllene med ferdigmikser, de er godt merket.

[Gjest togli]

Jeg har da alltid vært sur?

Vet du, jeg synes det har tatt helt av med allslags dilleri når det gjelder mat. Og allergier og intolereanser. Er det bare her på mine trakter, altså? Allergier er nå en sak, men folk som tåler vanlig mat blir bare mer og mer kravstore og vanskelige, og jeg synes noen må tørre å si fra. Skal virkelig de som stiller som frivillige kakebakere være nødt til å bake flere slag hver gang de skal gjøre noe hyggelig? Er ikke det egentlig noe foreldrene kan gjøre når de har barn som ikke kan spise vanlig kost? Det beste er kanskje om vi slutter med kake. Egentlig.

Men er det her snakk om folk som tåler vanlig mat da? Jeg oppfatter det som det er snakk om mennesker som har en eller annen matintoleranse, og da tar man selvsagt de nødvendige hensyn (evt ber man dem ta med noe mat selv eller man lager glutenfritt eller hva det nå er til hele gjengen). Jeg ville f.eks. også sørget for at f.eks. en rullestolbruker fikk kommet seg inn i huset vårt om det var det som var problemet. Det er samfunnet som gjør en funksjonshemma, så hvorfor ikke yte det bittelille ekstra for å minimere andre menneskers liv litt lettere. Det koster så lite...

[Gjest togli]

Jeg synes folk blir bare mer og mer egoistiske, ikke minst foreldre med barn. Et skoleår ble h"n ikke invitert i mer enn to gebursdager. Dette selv om h"n har flere gode venner. Har aldri fått noe negative tilbakemeldinger på mitt barn heller. Vi inviterer alltid mange barn, 15-20 stykker. Men h"n blir ikke invitert tilbake. Hjerterått, men slik er vårt samfunn blitt. Kaldt, kynisk og egositisk.

Hm... kunne aldri tenkt meg at det ville skjedd i mitt nærmiljø... så her er det nok ulikt fra sted til sted. Hadde jeg vært deg, så ville jeg tatt dette opp på foreldremøte i klassen. Jeg ville sagt at barnet mitt sjelden ble invitert i bursdager og at jeg lurte på om det kunne ha noe med matintoleransen å gjøre? Og jeg ville også sagt at barnet mitt kunne ta med sin egen mat, så slapp de å ta hensyn til dette. Tror det er viktig at du tar det opp, så foreldrene får reflektert litt over saken...

[Gjest togli]

langpannesjokoladekake.

Bare kikke i hyllene med ferdigmikser, de er godt merket.

Ok! Skal sjekke neste gang jeg er i butikken

[Gjest togli]

Og jeg synes det er ganske teit å begynne å kritisere andre for at de tenker litt annerledes enn akkurat vi selv gjør..

Men det forundrer meg ikke når jeg ser at det kommer fra deg.

Men det handler jo ikke om å tenke annerledes? Det handler om å ta hensyn til barn med en eller annen diagnose...... Jeg innrømmer at jeg blir ganske målløs selv når jeg opplever voksne som ikke gidder å prøve - enda det ikke trenger å koste dem noe som helst annet enn kunnskaper om hvilke kakemikser de kan velge fra butikken....

Jeg er selv døv og husker fortsatt godt hvilke foreldre fra min oppvekst som tok hensyn til at jeg f.eks. måtte munnavlese. Det var de samme foreldrene som hadde barn som alltid tok hensyn til min funksjonshemning (den var så og si usynlig, så ikke alle skjønte at det betydde noe for meg at de faktisk SÅ meg og mine behov).