Barn med cøliaki i bursdagsselskap..

[caprice]

Så trist... :-(

Jeg har tre barn, så jeg inviterer til tre bursdager i året. Det er ulike hensyn å ta, allergier og religiøse. Og det er heilt ok, Jeg vil at mine gjester skal trives, og det trengs bare litt ekstra planlegging ( og kanskje en liten telefon til foreldrene) . Ofte er det småting, som å bruke en annen type olje og unngå en viss type mat, Andre ganger er det å ha alternativer.

Jeg lever et hektisk liv, full jobb, deltidsmamma, deltidsstudent osv. JEg har tid, tre ganger i året, å legge til rette for alle gjestene! Men jeg legger ikke til rette for de som bare er kresne og primadonnarer. Om de går sultne hjem fra selskap, så er det ikke noe katastrofe. Men de som ikke har noe valg, de tar man da hensyn til.

Ser forresten at noen påpeker det med korpsbasarer ol. De er aldri noe problem her, de som må ta slike hensyn, baker det de kan, og da har vi stort sett alltid noe til de som er allergisk mot noe.

JEg synes ikke dette har noe med å være PK, eller supermamma eller noe slikt. Det handler mer om å være medmenneske. Hva skal det bli av verden om vi ikke noen ganger i året kan legge litt tilrette for andre. Selv i en barnebursdag, eller kanskje akkurat da.

Barna mine har aldri lidd for at jeg har tatt hensyn heller ;-)

Skulle ønske at alle var som deg :-). Begge mine barn har cøliaki. De blir heldigvis invitert i bursdager som alle andre, men vi endre nok i 80-90% av tilfellene opp med å måtte ha med egen mat til dem. Siden jeg er svært opptatt av at det de spiser skal være så likt som mulig det de andre har går det mye tid med på å lage pizza, brownies, muffins etc. Ringer alltid på forhånd for å høre hva som blir servert, og for å høre om de kan spise noe av det (er det Toro kake?). Legger litt ekstra flid i at kakene de får med ser fine ut slik at det ikke bare er et klissete stykke de tar ut fra en medbrakt matboks, men noe som ser skikkelig ut. Ikke alltid like morsomt med medbrakt når bursdagskaken er fjong. Jeg husker fremdles en gang min yngste datter hoppet rundt på kjøkkengulvet i pur glede over å kunne spise den maten de andre fikk spise, og slippe medbrakt.

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Så trist... :-(

Jeg har tre barn, så jeg inviterer til tre bursdager i året. Det er ulike hensyn å ta, allergier og religiøse. Og det er heilt ok, Jeg vil at mine gjester skal trives, og det trengs bare litt ekstra planlegging ( og kanskje en liten telefon til foreldrene) . Ofte er det småting, som å bruke en annen type olje og unngå en viss type mat, Andre ganger er det å ha alternativer.

Jeg lever et hektisk liv, full jobb, deltidsmamma, deltidsstudent osv. JEg har tid, tre ganger i året, å legge til rette for alle gjestene! Men jeg legger ikke til rette for de som bare er kresne og primadonnarer. Om de går sultne hjem fra selskap, så er det ikke noe katastrofe. Men de som ikke har noe valg, de tar man da hensyn til.

Ser forresten at noen påpeker det med korpsbasarer ol. De er aldri noe problem her, de som må ta slike hensyn, baker det de kan, og da har vi stort sett alltid noe til de som er allergisk mot noe.

JEg synes ikke dette har noe med å være PK, eller supermamma eller noe slikt. Det handler mer om å være medmenneske. Hva skal det bli av verden om vi ikke noen ganger i året kan legge litt tilrette for andre. Selv i en barnebursdag, eller kanskje akkurat da.

Barna mine har aldri lidd for at jeg har tatt hensyn heller ;-)

Det finnes heldigvis noen gode mennesker som deg, men de blir det bare færre og færre av synes jeg.

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Skulle ønske at alle var som deg :-). Begge mine barn har cøliaki. De blir heldigvis invitert i bursdager som alle andre, men vi endre nok i 80-90% av tilfellene opp med å måtte ha med egen mat til dem. Siden jeg er svært opptatt av at det de spiser skal være så likt som mulig det de andre har går det mye tid med på å lage pizza, brownies, muffins etc. Ringer alltid på forhånd for å høre hva som blir servert, og for å høre om de kan spise noe av det (er det Toro kake?). Legger litt ekstra flid i at kakene de får med ser fine ut slik at det ikke bare er et klissete stykke de tar ut fra en medbrakt matboks, men noe som ser skikkelig ut. Ikke alltid like morsomt med medbrakt når bursdagskaken er fjong. Jeg husker fremdles en gang min yngste datter hoppet rundt på kjøkkengulvet i pur glede over å kunne spise den maten de andre fikk spise, og slippe medbrakt.

Det er flott de viser mer omtanke der du bor. Selv finner jeg ingen annen forklaring enn at det må være matallergien som gjør det. H"n tåler heller ikke melk.

[laban]

Det er flott de viser mer omtanke der du bor. Selv finner jeg ingen annen forklaring enn at det må være matallergien som gjør det. H"n tåler heller ikke melk.

Jeg synes det er en merkelig, passiv innstilling. Du hadde ikke blitt sur hvis noen hadde ringt og spurt etter tips om noe som var grei bursdagsmat, hadde du vel?

Jeg hadde kontaktet foreldrene hvis bursdagsbarnet mitt hadde hatt noen uklare forestillinger om at en i klassen var hyperallergisk eller noe sånt, og vi ikke kjente detaljene. Det er jo ikke alle unger som følger like godt med, så noen får kanskje bare med seg at medeleven har restriksjoner i matveien.

Jeg er ganske utadvendt, så hvis jeg var moren til allergikeren, kunne jeg funnet på å sende en e-post til alle guttemødrene med grei beskjed om at "Hvis noen har hørt rykter om at Jonas ikke kan spise vanlig mat, kan jeg opplyse om at han tåler både pølser fra X og kake Y og Z fra Toro, så ikke la dette bli noe problem ved eventuelle bursdagsplaner. Hvis noen vil ha en pizzaoppskrift som ikke inneholder A og B, kan de kontakte meg."

Men det forutsetter jo at man har litt positive følelser overfor foreldregruppa.

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Jeg synes det er en merkelig, passiv innstilling. Du hadde ikke blitt sur hvis noen hadde ringt og spurt etter tips om noe som var grei bursdagsmat, hadde du vel?

Jeg hadde kontaktet foreldrene hvis bursdagsbarnet mitt hadde hatt noen uklare forestillinger om at en i klassen var hyperallergisk eller noe sånt, og vi ikke kjente detaljene. Det er jo ikke alle unger som følger like godt med, så noen får kanskje bare med seg at medeleven har restriksjoner i matveien.

Jeg er ganske utadvendt, så hvis jeg var moren til allergikeren, kunne jeg funnet på å sende en e-post til alle guttemødrene med grei beskjed om at "Hvis noen har hørt rykter om at Jonas ikke kan spise vanlig mat, kan jeg opplyse om at han tåler både pølser fra X og kake Y og Z fra Toro, så ikke la dette bli noe problem ved eventuelle bursdagsplaner. Hvis noen vil ha en pizzaoppskrift som ikke inneholder A og B, kan de kontakte meg."

Men det forutsetter jo at man har litt positive følelser overfor foreldregruppa.

Nei, jeg blir aldri sur for å sende med mat og har tilbydd meg hver gang å sende med mat. Noen ganger har de foreslått å lage eller bestille mat han tåler (antagelig av høflighet) og da har jeg takket for det. Men mulig de ikke liker det ekstra bryderiet eller kanskje den ekstra utgiften, så neste gang takker jeg ikke lett for at de tilbyr å lage/bestille selv. SKal gjøre alt jeg kan for at h"n skal bli invitert, for dette er sårt for h"n. Da skal jeg heller være mer pågående med å sende mat med slik at det ikke skal bli noe ekstra bry/utgifter i håp om at h"n skal bli oftere invitert. Det med å sende mail var en god ide. Takk for tipset!

[Gjest Elextra]

Jeg tror jeg ville sendt en sms til mor eller far (evt. spurt direkte om jeg kjente dem) om hva barnet kunne spise i bursdagen (og evt. indirekte oppfordret til at det ble sendt med noe vedkommende likte ).

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Jeg tror jeg ville sendt en sms til mor eller far (evt. spurt direkte om jeg kjente dem) om hva barnet kunne spise i bursdagen (og evt. indirekte oppfordret til at det ble sendt med noe vedkommende likte ).

Problemet er at da erfarer foreldrene at det blir litt ekstra bry om de skal invitere "Per" med matallergi. Så neste gang dropper de heller å invitere denne ungen. Det har vært min erfaring. Derfor kommer jeg til å være pågående med å sende med mat slik at de ikke skal få denne erfaringen. For ja, mange er desverre VEDLIG egoistiske i deg. At et barn har det vondt og blir holdt utenfor, rører ikke så lett lenger slik som før. Kjempetrist utvikling i grunn :-(

[Mammantil3]

Nei, jeg blir aldri sur for å sende med mat og har tilbydd meg hver gang å sende med mat. Noen ganger har de foreslått å lage eller bestille mat han tåler (antagelig av høflighet) og da har jeg takket for det. Men mulig de ikke liker det ekstra bryderiet eller kanskje den ekstra utgiften, så neste gang takker jeg ikke lett for at de tilbyr å lage/bestille selv. SKal gjøre alt jeg kan for at h"n skal bli invitert, for dette er sårt for h"n. Da skal jeg heller være mer pågående med å sende mat med slik at det ikke skal bli noe ekstra bry/utgifter i håp om at h"n skal bli oftere invitert. Det med å sende mail var en god ide. Takk for tipset!

Jeg tror kommunikasjon og åpenhet er viktige stikkord i forhold til de andre foreldrene.

Da mitt barn fikk diabetes (som ikke engang setter restriksjoner i matveien), tok jeg opp dette med bursdag på første foreldremøtet. Rett og slett fordi så mange ikke vet hvordan ting fungerer, og folk er gjerne redde for å gjøre feil. Mange tror - for vår del - fortsatt at diabetikere ikke kan spise sukker, noe som absolutt ikke stemmer.

Noen vet jeg har latt være å invitere jenta mi pga. sykdommen hennes, mens andre har tatt meg "på ordet". De fleste ringer når invitasjonen har gått ut, for å forsikre seg om at de husker riktig fra dette foreldremøtet.

Jeg er klar over at våre situasjoner ikke kan sammenlignes direkte, men det jeg ville fram til var bare at man kan komme langt med informasjon. Å snakke sammen gjør innimellom underverker. :-)

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Jeg tror kommunikasjon og åpenhet er viktige stikkord i forhold til de andre foreldrene.

Da mitt barn fikk diabetes (som ikke engang setter restriksjoner i matveien), tok jeg opp dette med bursdag på første foreldremøtet. Rett og slett fordi så mange ikke vet hvordan ting fungerer, og folk er gjerne redde for å gjøre feil. Mange tror - for vår del - fortsatt at diabetikere ikke kan spise sukker, noe som absolutt ikke stemmer.

Noen vet jeg har latt være å invitere jenta mi pga. sykdommen hennes, mens andre har tatt meg "på ordet". De fleste ringer når invitasjonen har gått ut, for å forsikre seg om at de husker riktig fra dette foreldremøtet.

Jeg er klar over at våre situasjoner ikke kan sammenlignes direkte, men det jeg ville fram til var bare at man kan komme langt med informasjon. Å snakke sammen gjør innimellom underverker. :-)

Du har nok rett i det. Jeg må ta dette opp med de andre foreldrene.

[Lillemus]

Jeg tror jeg ville sendt en sms til mor eller far (evt. spurt direkte om jeg kjente dem) om hva barnet kunne spise i bursdagen (og evt. indirekte oppfordret til at det ble sendt med noe vedkommende likte ).

''Jeg tror jeg ville sendt en sms til mor eller far (evt. spurt direkte om jeg kjente dem) om hva barnet kunne spise i bursdagen (og evt. indirekte oppfordret til at det ble sendt med noe vedkommende likte ).''

Ja, ikke sant? Verre er det ikke. )

Vi har innimellom en liten muslim på besøk og hun spiste alt mulig så til slutt spurte jeg mora om ungen kunne spise svin. Mora svarte da at hun ikke hadde satt noen restriksjoner på hva barnet kunne spise, det bestemte hun selv. Greit å vite. )

Husker en barnebursdag også, hvor guttungen plutselig hadde utav seg - "Og du, XXX tåler ikke mel!" Takk for den... Jeg sendte bare en melding til mora og fikk klarhet i sakene og det gikk så bra så. )

Min erfaring er også at unger veldig ofte tidlig vet selv hva de kan og ikke kan spise.

[Gjest Elextra]

Problemet er at da erfarer foreldrene at det blir litt ekstra bry om de skal invitere "Per" med matallergi. Så neste gang dropper de heller å invitere denne ungen. Det har vært min erfaring. Derfor kommer jeg til å være pågående med å sende med mat slik at de ikke skal få denne erfaringen. For ja, mange er desverre VEDLIG egoistiske i deg. At et barn har det vondt og blir holdt utenfor, rører ikke så lett lenger slik som før. Kjempetrist utvikling i grunn :-(

''Problemet er at da erfarer foreldrene at det blir litt ekstra bry om de skal invitere "Per" med matallergi. Så neste gang dropper de heller å invitere denne ungen. Det har vært min erfaring''

Det er ikke min erfaring. I bursdager er det gjerne diverse barn som ikke tåler/skal spise det ene og det andre, og jeg tror aldri noen har vært inne på tanken å droppe å invitere disse.

Men stort sett inviteres bestandig alle guttene eller alle jentene i klassen eller avdelingen i bursdag, så det er ikke vanlig å luke ut noen, uansett grunn.

[Tullemusa]

De barna jeg kjenner som har cøliaki pleier å få med seg mat hjemmefra. Foreldrene har gjerne et lite lager i fryseren av pizzaboller og denslags.

Ellers kan man jo lage ting som alle kan spise, gele og den slags.

Jeg har ikke vært borti at noen ikke har blitt invitert fordi de har cøliaki eller noe annet som må taes hensyn til.

Man sender gjerne en sms til foreldrene og spør.

[Gjest Kayia]

Jeg har ikke lest denne lange tråden og du har sikkert fått samme svar fra andre, men jeg ville hørt med foreldrene Det er ikke vanskelig å lage annen mat, bare uvan, men det kan fot være at du 'slipper' om du tar en tlf til foreldrene også. De jeg kjenner med cøliaki-barn sender iallefall med mat, rett og slett fordi de er vant til å ta med hver gang de som familie skal spise ute også.

Jeg er laktoseintolerent og jr har melkeprotein- og eggeallergi, og vi har aldri forventninger om at andre skal tilpasse for oss. Vi har aldri følt oss ekskludert eller ikke-prioritert om vertskapet ikke har lagd tilpasset meny for oss, bare forsynt oss av det vi kan.

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Du kunne få nyte synet av den. Kanskje du kunne suttet på en isbit mens de andre fruktfråtset?

Kall meg fæl, men jeg synes det er et helvets styr med bursdager og andre selskaper nå for tida, med alle dietter og intolerenser pluss alle de som er sære i kosten. Har mistet helt lysten til å stelle i stand for gjester.

Du Tonie burde være glad du eller barna dine ikke har matallergi selv. For deg er det snakk om litt ekstraarbeid kanskje en gang i året, eller flere etter hvor mange barn du har. Vi som har barn med matallergi har slik jobb hver dag. Dette er en sykdom som ingen ønsker seg og som man ikke kan noe for. Syns du burde være takknemlig for at du selv har det lettvindt resten av året bortsett fra gebursdager. Men når det er sagt, så tror jeg alle synes det er ok å sende med mat selv. Men jeg synes du sutrer og tenker mitt når jeg leser hva du skriver.

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Klart de synes det er hyggelig, men jeg tror ikke det blir lettere å få foreldre og frivillige til å stille opp for korpsene hvis det skal bli standarden at man har noe til hver og en med spesielle behov i matveien. For vi kan jo ikke bare tilby cøliakibarna kake? Da vil de andre allergibarna føle seg mindreverdige, og så må jo eggeallergikerne, melkeallergikerne, kardemommeallergikerne og alle de andre også få et tilbud, synes jeg.

Jeg tenker at det er jeg som har et problem. Det er ikke min skyld at jeg er allergisk, men jeg kan ikke la det gå ut over andre. Det ER jeg som er utenom normalen, og det må jeg bare godta. Jeg tar med eget hvis det er nødvendig. Hadde barnet mitt hatt et sånt problem ville jeg spurt om det var ok å ha en kakebit i fryserommet i kjøleskapet der de øvde, sånn i tilfelle. Aldri i verden om jeg hadde ytret ønske om at det skulle bakes eget til ham. Det er vanskelig nok å få voksne til å stille opp med hjemmebakst som det er.

Noen ganger føler jeg at jeg bor i lillesverige. Vi er omtrent like PK her nå...

Jøss!!, hvorfor kan ikke bare alle gjestene, matallergi eller ikke ha med seg matboks i gebursdager?? Siden det er så mye jobb med maten.

Kjenner jeg blir litt matt over all sutringen, men har skjønt at jeg skal være pågående å ha med mat selv, så barnet mitt blir invitert mer. Jeg trodde bare ikke verden var blitt så kald og egoistisk men det er den jo blitt.

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Jeg har selv en allergi som sender meg rett i seng hvis jeg får i meg det jeg ikke tåler, men det løser jeg veldig greit ved å spørre hva som står på menyen, og selv ta med meg noe hvis det de skal ha ikke passer. Det gjør meg ingen verdens ting. Jeg synes faktisk det føles mye bedre sånn enn å være den som skaper masse ekstraarbeid for vertskapet.

Vi bor på landet, og det er ikke bare enkelt å få tak i pølser og annet av alle mulige slag her. Om det bare var EN som skulle ha spesialkost hadde det nok gått greit, men det er det jo aldri. Det er alltid mange, og det er nærmest umulig å lage noe alle kan spise. Så da står man der og må lage en hel haug med retter og kaker i tillegg til alt annet som må ordnes. Jeg gidder altså ikke mer. Hvis jeg var hjemmeværende hadde det kanskje gått, men jeg jobber mer enn full stilling. Det blir bare stress. Jeg har begynt å kartlegge folks matvaner før jeg ber dem hjem på mat. De det er mye greier med ber jeg bare på kaffe:)

Jeg vet ikke om en enste butikk som ikke selger pølser uten melk og gluten. Det finnes også kaker uten både egg, melk og gluten som er å få kjøpt i enkelte butikker. MC donalds lager også melke og glutenfri mat som du kan bestille. Vi får også bestillt gluten og melkefri pizza. Det er ikke mye ekstra jobb som skal til for de fleste. Litt dyrere kan det bli og littegrann ekstraarbeid. Men det vil altså en del ikke utsette seg for.

For meg er det ingen sak å sende med mat mat men jeg kan ikke se at det skal være så problematisk for den som har selskapet å lage i stand dette heller. Selv pleier jeg å gi pengegaver og jeg har begynt å gi mer enn vanlig for å dekke evt. litt sktrautgifter og i håp om at flere skal ønske ham velkommen.

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Jeg vet ikke om en enste butikk som ikke selger pølser uten melk og gluten. Det finnes også kaker uten både egg, melk og gluten som er å få kjøpt i enkelte butikker. MC donalds lager også melke og glutenfri mat som du kan bestille. Vi får også bestillt gluten og melkefri pizza. Det er ikke mye ekstra jobb som skal til for de fleste. Litt dyrere kan det bli og littegrann ekstraarbeid. Men det vil altså en del ikke utsette seg for.

For meg er det ingen sak å sende med mat mat men jeg kan ikke se at det skal være så problematisk for den som har selskapet å lage i stand dette heller. Selv pleier jeg å gi pengegaver og jeg har begynt å gi mer enn vanlig for å dekke evt. litt sktrautgifter og i håp om at flere skal ønske ham velkommen.

Siden i høst har mitt barn blitt invitert to ganger i gebursdag. Regner med en til til våren som h"n blir invitert i. I fjor var han i to gebursdager i løpet av skoleåret.Hvor mange gebursdager er vanlig å komme i? H"n går i fjerde klasse.

[Gjest blir straffet for lidelsen]

Siden i høst har mitt barn blitt invitert to ganger i gebursdag. Regner med en til til våren som h"n blir invitert i. I fjor var han i to gebursdager i løpet av skoleåret.Hvor mange gebursdager er vanlig å komme i? H"n går i fjerde klasse.

Rettere sagt. I) tredje klasse ble h"n invitert to ganger i gebursdag,

Nå går h"n i fjerde klasse og har blitt invitert to ganger til nå. En liten bedring!

[Gjest Kayia]

Jeg tror kommunikasjon og åpenhet er viktige stikkord i forhold til de andre foreldrene.

Da mitt barn fikk diabetes (som ikke engang setter restriksjoner i matveien), tok jeg opp dette med bursdag på første foreldremøtet. Rett og slett fordi så mange ikke vet hvordan ting fungerer, og folk er gjerne redde for å gjøre feil. Mange tror - for vår del - fortsatt at diabetikere ikke kan spise sukker, noe som absolutt ikke stemmer.

Noen vet jeg har latt være å invitere jenta mi pga. sykdommen hennes, mens andre har tatt meg "på ordet". De fleste ringer når invitasjonen har gått ut, for å forsikre seg om at de husker riktig fra dette foreldremøtet.

Jeg er klar over at våre situasjoner ikke kan sammenlignes direkte, men det jeg ville fram til var bare at man kan komme langt med informasjon. Å snakke sammen gjør innimellom underverker. :-)

''Jeg tror kommunikasjon og åpenhet er viktige stikkord i forhold til de andre foreldrene. Da mitt barn fikk diabetes (som ikke engang setter restriksjoner i matveien), tok jeg opp dette med bursdag på første foreldremøtet. Rett og slett fordi så mange ikke vet hvordan ting fungerer, og folk er gjerne redde for å gjøre feil'' Dette er et kjempepoeng. Nå skal jeg banne i kirken, men jeg syns også mange foreldre overkommuniserer allergiers/ intoleransers/ diagnosers konsekvenser, og dette tror jeg slår dårlig ut for barna. For svært manges vedkommende er det forbundet med ubehag å få i seg det kroppen ikke tåler, men for de færreste er det som gift å regne. De som ikke er vant til å forholde seg til dette kan jo bli vettskremt av å ta ansvar for et barn som "kan dø om det får i seg sporer av xx", sant. I jrs klasse hadde vi en mor som dramatiserte bort vennene til sønnen på denne måten iallefall. Hun viste seg faktisk senere å ha Munchhausen - tragisk for gutten, som fremdeles er temmelig ensom ifølge min jr.

[Gjest Kayia]

''jeg synes det er et helvets styr med bursdager og andre selskaper nå for tida, med alle dietter og intolerenser pluss alle de som er sære i kosten. ''

da kan du jo tenke på at for deg gjelder det de få gangene i året du inviterer gjester med matallergier eller intoleranser (eller særheter)

For gjesten din er det et helvetes styr hver eneste gang vedkommende skal spise et annet sted enn hjemme hos seg selv. Man må passe på på restauranter, hoteller, klasseavslutninger, turer, leirskole, osv osv

(i vår skulle f.eks klassen til jentungen ha avslutning. Jeg spurte klassekontakten hva de skulle spise, og om jeg skulle ta med noe. De skulle ha grillpølser, men hun kunne gjeeeerne handle inn en pakke med de jentungen tåler til alle sammen. Jo, så bra tenkte jeg og ga beskjed om Leif Vidar eller Gildes Go' og Mager, da ordnet det seg jo, og så snilt. Underveis i klasseavslutningen oppdager jeg at dama har tatt feil, og kjøpt inn Finsbråthen pølser. MED melk og gluten... resultat: vondt i magen hele natta og markert dårligere form. Jadda.)

Hos oss er to av tre i husholdningen intolerante mot egg og samtlige melkeprodukter, men i motsetning til deg opplever jeg ikke dette som et pes i det hele tatt faktisk. Det er ikkeno heft å lage helt vanlig mat på erstatning hjemme, og jeg kan ikke huske å ha spist ute uten å ha masse å velge i. Som intolerent/ allergiker er jeg glad jeg har min og ikke din innstilling til dette gitt ;-)