Gå til innhold

Forskjell på psykosesymptomer og dissosasjon?


Anbefalte innlegg

Gjest sunside
Skrevet

Jeg "forsvinner" innimellom og det kan være dager og uker hvor jeg ikke husker så mye av hva som har skjedd. Dette skjer spesielt hvis det skjer noe litt spesielt, at det blir for mye press på meg på en måte. Da ser jeg gjerne litt rare ting, føler jeg faller igjennom på en måte, at livet ikke er reellt lengre, at det virkelige livet ikke er her, men etter at vi er død. Kan også fornemme at noe styrer meg og liksom er der, enten for å passe på, eller det blir til noe mørkt og farlig.

Jeg får høre at jeg har psykosesymptomer noen ganger, og jeg får høre at jeg dissosierer noen ganger. Men hva er engentlig dette, er det begge deler kanskje? Ap virker forresten godt når jeg har det sånn.

Skrevet

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4484005

NHD skriver:

''Dissosiasjon og psykose kan forveksles. Dyktige behandlere finner ut av det etter hvert.''

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg lurer ofte selv hva som er hva. Noen ganger går jeg inn og ut av dissosiasjon og blir grensepsykotisk, og alt er tåke. i slike perioder er det vanskelig å huske noe som helst.

Jeg håper at du har en ok behandler.

Gjest sunside
Skrevet

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4484005

NHD skriver:

''Dissosiasjon og psykose kan forveksles. Dyktige behandlere finner ut av det etter hvert.''

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg lurer ofte selv hva som er hva. Noen ganger går jeg inn og ut av dissosiasjon og blir grensepsykotisk, og alt er tåke. i slike perioder er det vanskelig å huske noe som helst.

Jeg håper at du har en ok behandler.

Tusen takk for svaret ditt.

Gjest sunside
Skrevet

Kan jeg få spørre om hvilken type AP du går på?

Så ikke dette spørsmålet før nå jeg. Jeg bruker trilafon og denne virker bra på meg når jeg bruker 6-8 mg. Det er når jeg får påkjenninger at dette kanskje er for lite da. Jeg var også så dum at jeg reduserte dosen for et par måneder siden og dette gikk ikke bra. Har kanskje ikke blitt stabil på den nye dosen enda, men alt går mye bedre nå. Jeg blir veldig forvirret over denne "glemskheten". Fungerer ganske dårlig og får høre at jeg det ikke går an å få kontakt med meg i perioder. Dette bekymrer meg ganske mye.

Skrevet

Så ikke dette spørsmålet før nå jeg. Jeg bruker trilafon og denne virker bra på meg når jeg bruker 6-8 mg. Det er når jeg får påkjenninger at dette kanskje er for lite da. Jeg var også så dum at jeg reduserte dosen for et par måneder siden og dette gikk ikke bra. Har kanskje ikke blitt stabil på den nye dosen enda, men alt går mye bedre nå. Jeg blir veldig forvirret over denne "glemskheten". Fungerer ganske dårlig og får høre at jeg det ikke går an å få kontakt med meg i perioder. Dette bekymrer meg ganske mye.

Hei igjen,

Jeg tror at glemskheten skyldes ulike ting.

1) Sykdommen/lidelsen selv

2) Medisiner/bivirkninger

3) Traumer. NHD har en gang kalt kortisol for "glemmehormonet". Jeg syntes det var en god beskrivelse.

Dette gjelder selvsagt ikke for alle. Lidelsen har ulike årsaker og en kan ikke peke på en enkelt årsak.

Men at det er en betydelig ulempe, og faktisk også sorg, det å ikke klare å huske viktige hendelser, dager og år, ja det er sikkert.

Synd at Trilafon skal ut av markedet. Har gått på den i mange år og det fungerte ganske greit rent bortsett fra stivhet i ledd og litt "spasmer".

Gjest sunside
Skrevet

Hei igjen,

Jeg tror at glemskheten skyldes ulike ting.

1) Sykdommen/lidelsen selv

2) Medisiner/bivirkninger

3) Traumer. NHD har en gang kalt kortisol for "glemmehormonet". Jeg syntes det var en god beskrivelse.

Dette gjelder selvsagt ikke for alle. Lidelsen har ulike årsaker og en kan ikke peke på en enkelt årsak.

Men at det er en betydelig ulempe, og faktisk også sorg, det å ikke klare å huske viktige hendelser, dager og år, ja det er sikkert.

Synd at Trilafon skal ut av markedet. Har gått på den i mange år og det fungerte ganske greit rent bortsett fra stivhet i ledd og litt "spasmer".

''3) Traumer. NHD har en gang kalt kortisol for "glemmehormonet". Jeg syntes det var en god beskrivelse.

Dette gjelder selvsagt ikke for alle. Lidelsen har ulike årsaker og en kan ikke peke på en enkelt årsak.

Men at det er en betydelig ulempe, og faktisk også sorg, det å ikke klare å huske viktige hendelser, dager og år, ja det er sikkert.

Synd at Trilafon skal ut av markedet. Har gått på den i mange år og det fungerte ganske greit rent bortsett fra stivhet i ledd og litt "spasmer".''

Hvis kortisol er glemmehormonet så lærte jeg nå noe nytt. Er det sånn at noen produserer mere kortisol enn andre kanskje?

Trilafon har vært en veldig bra medisin for meg, kommer til å sørge lenge over den, tror jeg. Håper bare det finnes noe lignende som kan være like bra, eller nesten ihvertfall.

Jeg har et nytt liv nå i forhold til uten trilafon. Oppdaget det en kveld her. Jeg satt sammen med en gjeng damer ei god stund, og det var første gangen jeg ikke følte at de kastet blikk om meg og jeg fikk veldig dårlig følelse i ettertid. Har faktisk ikke tenkt på det i det hele tatt, var bare en hyggelig aften. Dette slår meg også når jeg er på butikken, eller er ute. Ingen "overvåker" meg lenger, eller dette er mye fjernere. Jeg kan liksom leve med slik som jeg er nå, uten selvmordstanker også.

Jeg dissosierer da, men dette gjør jo ikke vondt i det minste. Mine nærmeste blir nødt til å leve med at jeg er fjern, at jeg faller ut. De har jo sine "nykker" de også som jeg må leve med.

Er meget spent på å starte med ny medisin, håper for Guds skyld at jeg ikke blir like syk som tidligere, har prøvd så mye og feilet veldig mye.

Har du det bra nå, hva bruker du istedet for trilafon?

Skrevet

''3) Traumer. NHD har en gang kalt kortisol for "glemmehormonet". Jeg syntes det var en god beskrivelse.

Dette gjelder selvsagt ikke for alle. Lidelsen har ulike årsaker og en kan ikke peke på en enkelt årsak.

Men at det er en betydelig ulempe, og faktisk også sorg, det å ikke klare å huske viktige hendelser, dager og år, ja det er sikkert.

Synd at Trilafon skal ut av markedet. Har gått på den i mange år og det fungerte ganske greit rent bortsett fra stivhet i ledd og litt "spasmer".''

Hvis kortisol er glemmehormonet så lærte jeg nå noe nytt. Er det sånn at noen produserer mere kortisol enn andre kanskje?

Trilafon har vært en veldig bra medisin for meg, kommer til å sørge lenge over den, tror jeg. Håper bare det finnes noe lignende som kan være like bra, eller nesten ihvertfall.

Jeg har et nytt liv nå i forhold til uten trilafon. Oppdaget det en kveld her. Jeg satt sammen med en gjeng damer ei god stund, og det var første gangen jeg ikke følte at de kastet blikk om meg og jeg fikk veldig dårlig følelse i ettertid. Har faktisk ikke tenkt på det i det hele tatt, var bare en hyggelig aften. Dette slår meg også når jeg er på butikken, eller er ute. Ingen "overvåker" meg lenger, eller dette er mye fjernere. Jeg kan liksom leve med slik som jeg er nå, uten selvmordstanker også.

Jeg dissosierer da, men dette gjør jo ikke vondt i det minste. Mine nærmeste blir nødt til å leve med at jeg er fjern, at jeg faller ut. De har jo sine "nykker" de også som jeg må leve med.

Er meget spent på å starte med ny medisin, håper for Guds skyld at jeg ikke blir like syk som tidligere, har prøvd så mye og feilet veldig mye.

Har du det bra nå, hva bruker du istedet for trilafon?

Kortisol er relatert til stressrespons.

Jeg går på Zyrexa og Abilify, er på en måte fornøyd med det, men får perioder med tvil og angst i forhold til forgiftning.

Disse medisinene til tross, så har jeg, som alle andre, perioder som er mindre morsomme. Det er noe jeg må lære å leve med.

Kan bli overveldet av selvdestruktive tanker. Er litt der nå dessverre, men det gir seg vel.

Alt godt,

Gjest sunside
Skrevet

Kortisol er relatert til stressrespons.

Jeg går på Zyrexa og Abilify, er på en måte fornøyd med det, men får perioder med tvil og angst i forhold til forgiftning.

Disse medisinene til tross, så har jeg, som alle andre, perioder som er mindre morsomme. Det er noe jeg må lære å leve med.

Kan bli overveldet av selvdestruktive tanker. Er litt der nå dessverre, men det gir seg vel.

Alt godt,

Takk for at du delte dette med meg. Alt godt til deg også. Alle mennesker går vel litt opp og ned, bare det at vi sikkert svinger litt mere. Det går sikkert an å leve med dette også, bare det at vi trenger medisiner for å fungere. Jeg ser ikke på dette som noe nederlag, egentlig. Bruker medisiner for noen fysiske ting også, det bør jo ikke være noen forskjell. Jeg tror ihvertfall at jeg har greid å plante inn i hodet mitt at jeg trenger medisiner nå, og at jeg kommer til å måtte spise dem en god stund.

Pytt, pytt, livet ble ikke som jeg hadde drømt om, men hva gjør vel egentlig det når jeg ikke har det så verst? Nesten, nesten bra, er jo bra det også :).

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...