Gjest Thomasine Skrevet 4. februar 2013 Skrevet 4. februar 2013 Hei, Jeg er 18 år nå og lurer på om jeg kanskje har selectiv mutisme. Alt begynte i 6 eller 7 klasse på barneskolen da jeg gradvis følte meg uvel når jeg fremføre for klassen. Etter som årene gikk ble det bare verre og verre. Jeg kan vere selvsikker og vite hva jeg skal fremføre, men når jeg skal gjennomføre det hamrer hjertet noe syk og jeg blir helt svett. Er også veldig stille når jeg er med enkelte venner, mens med andre prater jeg hele tiden. De fleste får feil inntrykk av meg og tror jeg er bare snill og hjelpsom (dum-snill som de sier), men jeg er ikke bare det! Hjemme prater jeg som en foss og er ikke redd for å si det jeg mener. Nå går jeg 2 året videregåande og har det fremdeles vanskelighet for å snakke med mine medelever og føre en samtale med dem uten at jeg blir helt stille og holder det jeg vil si inne. Det er så mye jeg har lyst å si, men det er noe som stopper meg og jeg vet ikke hva det er! Jeg driver også veldig mye med overtenking, som gjør at jeg er veldig følsom. Kan jeg ha selektiv mutisme eller er det bare prestasjonsangst? 0 Siter
Gjest Skrevet 5. februar 2013 Skrevet 5. februar 2013 Du har angst i utrygge omgivelser - trygge omgivelser takler du bra. Høres ut som sosial angst. Og det finnes det god hjelp for. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 8. februar 2013 Skrevet 8. februar 2013 Nei, dette er ikke selektiv mutisme. Dette er nok som du antyder en form for angst. 0 Siter
Gjest vi er ulike Skrevet 8. februar 2013 Skrevet 8. februar 2013 Nei, dette er ikke selektiv mutisme. Dette er nok som du antyder en form for angst. Men slik er det vel mange som har det, uten at det er utenfor normalen av den grunn?? Jeg kjenner meg veldig igjen i trådstarters innlegg, men har aldri tenkt på at jeg skulle ha angst. Mener du alle som har det slik, har en angst som bør behandles? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 8. februar 2013 Skrevet 8. februar 2013 Men slik er det vel mange som har det, uten at det er utenfor normalen av den grunn?? Jeg kjenner meg veldig igjen i trådstarters innlegg, men har aldri tenkt på at jeg skulle ha angst. Mener du alle som har det slik, har en angst som bør behandles? Nei, jeg mener at kun de som har en angst som de mener gir klart nedsatt livskvalitet bør behandles. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.