Ensomhet

[Gondor]

Til dere som lever uten partner:

Hvordan ser dere på fremtiden hvis det viser seg at dere må leve resten av livet alene? Jeg kommer til å klare meg rent fysisk, men psykisk? Er ikke så sikker på det.

Hva kan man gjøre for å få et bedre liv som enslig? Oppsøke andre enslige? Sette en lapp opp på et supermarked med forespørsel om en turkamerat? Orientere seg på nettet? Andre forslag?

[Gjest Blir nok ikke gammel :(]

Har levd alene hele livet mitt, dvs. uten en partner. Jeg har gitt meg fem år før jeg hopper fra Eifeltårnet!

[Gondor]

Har levd alene hele livet mitt, dvs. uten en partner. Jeg har gitt meg fem år før jeg hopper fra Eifeltårnet!

Mon dieu! Jeg kan ikke, for jeg har barn. Men jeg tenker: jeg kan ikke leve gjennom dem. Det er blodig urettferdig ovenfor dem og ikke aktuelt.

Kanskje du skulle dra til Paris og nyte livet! Glem Eiffeltårnet. Det er for turister.

[Rhea Silvia]

Jeg tror det er viktig å lære seg å være alene, og like det! Gjøre ting alene, og like det. Så møter man mennesker, og noen ganger blir det til en kamerat, turvenn, bestevenn, kjæreste...

Jeg tror ikke jeg kommer til å være alene resten av livet, men tanker skremmer meg heller ikke :-)

[Gondor]

Jeg tror det er viktig å lære seg å være alene, og like det! Gjøre ting alene, og like det. Så møter man mennesker, og noen ganger blir det til en kamerat, turvenn, bestevenn, kjæreste...

Jeg tror ikke jeg kommer til å være alene resten av livet, men tanker skremmer meg heller ikke :-)

Tanken skremmer meg. Kanskje jeg trenger en ny innstilling?

[Rhea Silvia]

Tanken skremmer meg. Kanskje jeg trenger en ny innstilling?

Kanskje du skal la være å tenke på det? Det som skjer, det skjer. Leve livet nå, skape deg ett nettverk. Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden.

[serenity777]

Mon dieu! Jeg kan ikke, for jeg har barn. Men jeg tenker: jeg kan ikke leve gjennom dem. Det er blodig urettferdig ovenfor dem og ikke aktuelt.

Kanskje du skulle dra til Paris og nyte livet! Glem Eiffeltårnet. Det er for turister.

Jeg har noen år med samliv bak meg, men det er over 10 år siden jeg hadde samboer, eller en romantisk situasjon i mitt liv. Jeg bor alene. Jeg har ikke venner, eller jeg har vel 1 som jeg kunne møtt ofte, hvis jeg hadde giddet. Men jeg trives ikke som sosial person. Jeg ville lyve hvis jeg sa jeg ønsket å ha en masse mennesker rundt meg til enhver tid. Jeg savner tosomhet dog, ha en kjæreste å ha nærkontakt og kose med. Men jeg tror att jeg for det meste ikke vil ha noe kjærlighetsforhold i mitt liv. Når det gjelder venner så ser jeg enda mørkere på det, fordi jeg liker egentlig ikke sosial omgang, jeg er blitt klønete sosialt sett.

Bare ting som å gå på butikken kan av og til sette meg helt ut, da jeg ikke er vandt med hva jeg skal si og gjøre.

Men er jeg ensom? ikke egentlig for venne livet er så fjernt fra det jeg trives i.

[Gondor]

Kanskje du skal la være å tenke på det? Det som skjer, det skjer. Leve livet nå, skape deg ett nettverk. Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden.

God tanke.

[serenity777]

Jeg har noen år med samliv bak meg, men det er over 10 år siden jeg hadde samboer, eller en romantisk situasjon i mitt liv. Jeg bor alene. Jeg har ikke venner, eller jeg har vel 1 som jeg kunne møtt ofte, hvis jeg hadde giddet. Men jeg trives ikke som sosial person. Jeg ville lyve hvis jeg sa jeg ønsket å ha en masse mennesker rundt meg til enhver tid. Jeg savner tosomhet dog, ha en kjæreste å ha nærkontakt og kose med. Men jeg tror att jeg for det meste ikke vil ha noe kjærlighetsforhold i mitt liv. Når det gjelder venner så ser jeg enda mørkere på det, fordi jeg liker egentlig ikke sosial omgang, jeg er blitt klønete sosialt sett.

Bare ting som å gå på butikken kan av og til sette meg helt ut, da jeg ikke er vandt med hva jeg skal si og gjøre.

Men er jeg ensom? ikke egentlig for venne livet er så fjernt fra det jeg trives i.

[Gondor]

Jeg har noen år med samliv bak meg, men det er over 10 år siden jeg hadde samboer, eller en romantisk situasjon i mitt liv. Jeg bor alene. Jeg har ikke venner, eller jeg har vel 1 som jeg kunne møtt ofte, hvis jeg hadde giddet. Men jeg trives ikke som sosial person. Jeg ville lyve hvis jeg sa jeg ønsket å ha en masse mennesker rundt meg til enhver tid. Jeg savner tosomhet dog, ha en kjæreste å ha nærkontakt og kose med. Men jeg tror att jeg for det meste ikke vil ha noe kjærlighetsforhold i mitt liv. Når det gjelder venner så ser jeg enda mørkere på det, fordi jeg liker egentlig ikke sosial omgang, jeg er blitt klønete sosialt sett.

Bare ting som å gå på butikken kan av og til sette meg helt ut, da jeg ikke er vandt med hva jeg skal si og gjøre.

Men er jeg ensom? ikke egentlig for venne livet er så fjernt fra det jeg trives i.

Uff, det hørtes ikke godt ut. Jeg tenker at jeg må skjerpe meg og få livet på rett kjøl før jeg kan treffe noen. Nå er jeg for flau over livet mitt. Det har jeg i grunnen alltid vært. Når det gjelder å gå i butikken er jeg heldigere stilt enn deg. Jeg har funnet en rimi hvor det er få mennesker og hvor jeg har blitt lommekjent. Kassabetjeningen driver ikke med snikksnakk. Veldig ok.

[Gjest togli]

Skriver under på det Rhea Silvia skriver

Jeg har nå vært singel i snart tre år og trives med det! Det mangler ikke på tilbud, men jeg er kresen og tillater meg å være det også

Flørting har vi alle godt av, så kjør på og kos deg

[Olav Femte]

Jeg har noen år med samliv bak meg, men det er over 10 år siden jeg hadde samboer, eller en romantisk situasjon i mitt liv. Jeg bor alene. Jeg har ikke venner, eller jeg har vel 1 som jeg kunne møtt ofte, hvis jeg hadde giddet. Men jeg trives ikke som sosial person. Jeg ville lyve hvis jeg sa jeg ønsket å ha en masse mennesker rundt meg til enhver tid. Jeg savner tosomhet dog, ha en kjæreste å ha nærkontakt og kose med. Men jeg tror att jeg for det meste ikke vil ha noe kjærlighetsforhold i mitt liv. Når det gjelder venner så ser jeg enda mørkere på det, fordi jeg liker egentlig ikke sosial omgang, jeg er blitt klønete sosialt sett.

Bare ting som å gå på butikken kan av og til sette meg helt ut, da jeg ikke er vandt med hva jeg skal si og gjøre.

Men er jeg ensom? ikke egentlig for venne livet er så fjernt fra det jeg trives i.

Ensomhet er en tabubelagt "sykdom".

Hadde folk hvor mange som sitter der alene i alle aldere, hadde de fott sjokk.

Men som alt annet i sanfunnet - gir folk faen. Vi strever mot det perfekte på alle plan...

Jeg er alene og ensom, bare nå 44 år.

Når jeg sår på byen eller andre offentlige steder, bussen f. eks. er jeg alltid velkledd, nyklippet osv...dere skjønner.

Men er en fasade. Jeg er tom.Ja, tom. Mitt liv er over. I 20 og 30 årene var alt anneledes.

Det var gøy på alle måter...reiste overalt - masse gøy...

Nå - vet ikke ---44 år . Dette er livet. Jeg hater ordet Perfekt. Ingenting er perfekt her i samfunnet - husk det...