Drapstanker og selvmordstanker

[Gjest SynneF]

Hei! Jeg har en som står meg nær som sliter veldig med angst og depresjon. Nå har han nylig fått hjelp av helsevesenet ved fastlege og psykolog, før det har han nok slitt med en del vonde tanker alene. I fortrolighet fortalte han meg at han i perioder har tenkt mye på selvmord, men også det å drepe andre. Han understreket at disse tankene ikke gjaldt familie eller kjente, og heller ingen konkrete personer. Fantasien, eller tankene, går så langt som at han liksom har tenkt seg et sted der han skal gjøre det, og hvordan. Han fortalte meg at han har hatt disse tankene i 6-12 måneder, og at han selv følte redsel for at han en dag skal komme til å gjøre noe, rett og slett fordi det blir en tvangstanke som fester seg hvis han går årevis og tenker på dette. Jeg må innrømme at jeg blir skremt, men holder maska overfor han. Jeg har oppfordret han til å fortelle om disse tankene til psykologen sin, men han har bare nettopp begynt behandling der sånn at de vel ikke har kommet til dette temaet ennå. Ellers har jeg sagt til han at dette er alvorlig, men at jeg tror det ikke er uvanlig at folk med dype depresjoner kan tenke slike tanker og at det er et tegn på et menneske i krise, og at det ikke betyr at han kommer til å gjennomføre tankene. Dette stresser meg naturlig nok veldig, og jeg er fryktelig bekymret for han. Jeg søker et svar på om dette er farlig, eller om det er relativt "vanlig" for en person i krise å leke med slike tanker. Jeg lurer også på hva JEG best kan gjøre når jeg snakker med han om disse tingene. Jeg blir å følge opp med spørsmål om han har fortalt psykologen sin om disse tankene. Dersom han ikke gjør det, burde jeg ta kontakt med psykologen hans og (anonymt) fortelle det jeg vet, sånn at han bedre kan få det frem i samtale? Vær så snill å hjelpe meg med noen svar, for jeg har ingen andre plasser hvor jeg kan få svar på disse spørsmålene. Har du noen råd til meg hvordan jeg selv best kan hjelpe, og i alle fall at jeg ikke trår feil?

[XbellaX]

Helt "vanlige" tanker for noen med depresjon og en skal ta det på alvor. Fortsett slik du gjør, oppmuntre ham til å ta dette med hans behandler. Du kan gjerne være helt tydelig med ham og si at du blir redd for ham når han snakker om dette og at du håper han tar det opp i timene og ikke drøyer dette for lenge. Vær veldig direkte med ham, si at dette bekymrer deg og du føler deg hjelpeløs. Vær også uhyre varsom på å la hans liv bli ditt ansvar men vis at du naturlig nok tar dette alvorlig.