Madelenemie Skrevet 8. februar 2013 Skrevet 8. februar 2013 Hei! Nå har jeg truffet enda en hyggelig psykiater, jeg har truffet psykiateren to ganger nå, første gang håndhilset vi kort og jeg sa "hyggelig å hilse på deg", neste gang hadde vi en samtale på over en time, kanskje nesten 90 min. Jeg kjente psykiateren traff meg i hjerte på flere måter, for det første hadde jeg oversendt en spørsmållsite der jeg ønsket å høre hennes kvalifikasjoner på et område der det enda ikke fins så god kompetanse : tema : jenter og asperger syndrom, samt mange andre spørsmål jeg hadde, jeg skrev nederst at jeg håpet min forespørsel ble forstått og at jeg ikke ble oppfattet krevende/uhøflig da dette ikke var min intensjon osv... Måten denne psykiateren ikke bare hadde lest mailen min på, men tenkt gjennom spørsmålene, samt grundigheten hun besvarte dem på, gjorde meg glad, til slutt sa psykiateren "tror du vi kan gi din datter en god utredning her?" jeg svarte "Hvis dere evner å se bort i fra tidligere utredninger, og starte fra null?", psykiateren sa "det klarer vi!" hun smilte til meg og jeg smilte til henne, og da skjedde det, hun traff meg i hjertet. (det er en spesiell følelse man får, den er temmelig lik en forelskelse) Jeg skrev så en lengre takkemail nå, samt la ved linker hun bad om samt mer utfyllende informasjon som ville bli mottatt med glede fikk jeg høre. Jeg har tenkt på det denne uken(det har streifet meg tidligere også) at jeg er veldig heldig som alltid møter mennesker som er, hyggelige, imøtekommende, lyttende, forståelsesfulle, hjelpsomme, omsorgsfulle og snille. osv.. Men så kom jeg på det, da jeg kjenner en mor som bare møter det motsatte av mennesker, at enten er jeg heldig, eller så møter vi mennesker på to ulike måter (men hvilke da?) eller så er det en kombinasjon. Den andre mammaen trenger minst like mye hjelp som meg (for alene med barn, ingen mann), men alle hun møter krangler med henne og mistenker henne for feil ting, det er det jeg syns er veldig rart og trist. Sist viste jeg ikke hva jeg skulle si, jeg sa derfor ikke noe om all hjelpen og vennligheten jeg får, for jeg følte at det ikke passet sånn siden hun ikke har den erfaring, alle er i mot henne. Jeg syns synd på henne, men det har etterlatt noen tanker, jeg pleier si jeg er heldig, men er det sånn at noen bare er heldige i livet mens andre er uheldige? Jeg mener i møte med mennesker. Det er åpenbart noen er heldig eller uheldig med valg av ektefelle eller familie man er født inn i eller finansielle investeringer. Jeg er glad for å få noen betraktninger på hvorfor noen er "heldige" og nesten utelukkende møter vennlige mennesker.? Jeg har tenkt på en ting til, men det skal jeg skrive senere. 0 Siter
Gjest annlovinda Skrevet 8. februar 2013 Skrevet 8. februar 2013 Jeg tror vel ikke helt det er slik at du er heldig og hun uheldig, alltid. Men av og til kan nok dette være tilfelle. Men når du sier at de hun andre møter, alltid krangler med henne. Da tenker jeg det også må være mye i måten hun møter nye mennesker på. At du da sikkert er mye hyggligere og mer åpen når du møter nye mennesker. At du har et åpent sinn. Det skal du ta som et godt og positivt tegn 0 Siter
Madelenemie Skrevet 8. februar 2013 Forfatter Skrevet 8. februar 2013 Jeg tror vel ikke helt det er slik at du er heldig og hun uheldig, alltid. Men av og til kan nok dette være tilfelle. Men når du sier at de hun andre møter, alltid krangler med henne. Da tenker jeg det også må være mye i måten hun møter nye mennesker på. At du da sikkert er mye hyggligere og mer åpen når du møter nye mennesker. At du har et åpent sinn. Det skal du ta som et godt og positivt tegn Hei! Takk for svar. Hun er alltid hyggelig og smiler. Kanskje hun misforstår andre mennesker? Jeg har igjen vært heldig i dag, nå skal barnehabiliteringen være autismesenter og snakke med Nordvoll og ikke med meg, jeg skrev at jeg klarer ikke med så mange mennesker. Også skal PPT lederen ringe psykiateren, også slipper jeg å være mellomperson mellom alle instanser slik jeg er til tider, men nå er det også bedret. Jeg skrev at jeg kan gjøre en og en ting, jeg mister bare fort oversikt. Det er veldig snilt av alle disse menneskene for egentlig gjør de noe de ikke skal som medfører ekstra jobb for dem, og er utenfor skjemaet. De er fleksible. Det er vel å merke en god del bedre for tiden pga av denne oxytocinen, men jeg forstår ikke helt hvorfor det, også vet man jo ikke for sikkert hvor lenge akkurat den virkningen er sånn. Det er uansett mye bedre at alle instanser kan ha kontakt uten å spørre meg, når jeg vil det, det forenkler en hel del. Jeg har fått mange hyggelige mailer i dag, problemet er bare at jeg blir så glad i mennesker og takknemlig og det får jeg jo ikke vist/ formidlet. Skulle ønske andre mennesker kunne være like heldige, feks den damen med samme diagnose som meg. 0 Siter
Gjest heldige Skrevet 8. februar 2013 Skrevet 8. februar 2013 Noen er heldige, andre uheldige i forhold til hvem de møter. Men det beror også på personlighet. Noen har en personlighet som lett provoserer eller kommer i konflikt med andre, eller bare blir litt mindre likt eller misforstått. At du er hyggelig og imøtekommende, gjør nok at behandlere blir det samme mot deg. Så jeg tror det er en kombinasjon av at du har vært heldig og din hyggelige fremtoning. Jeg syns du gjorde riktig i å ikke fortelle din venninne hvor heldig du er når det ikke har klaffet for henne. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 8. februar 2013 Forfatter Skrevet 8. februar 2013 Noen er heldige, andre uheldige i forhold til hvem de møter. Men det beror også på personlighet. Noen har en personlighet som lett provoserer eller kommer i konflikt med andre, eller bare blir litt mindre likt eller misforstått. At du er hyggelig og imøtekommende, gjør nok at behandlere blir det samme mot deg. Så jeg tror det er en kombinasjon av at du har vært heldig og din hyggelige fremtoning. Jeg syns du gjorde riktig i å ikke fortelle din venninne hvor heldig du er når det ikke har klaffet for henne. Hei! Takk for svar. Det var noe jeg kom på akkurat da hun snakket om alt hun strevde med, jeg tror jeg ville stilt meg uforstående til det hun sa før, og fortalt min erfaring, men nå følte jeg mer med henne, sånn et eller annet inni meg. Jeg ga henne to gode råd, samt navn på to instanser som har hjulpet meg, jeg tror man bør dele på de gode erfaringene, og den forståelsen feks jeg har møtt, nå senest med denne så varme og hyggelige psykiateren. Jeg skal også gi henne navn på min psykiater, men jeg tviler på at hun som nå er pensjonist ønsker /tar i mot flere pasienter. Jeg tror ikke hvem som helst kunne hjulpet meg så jeg tror det er som du skriver en blanding av hvem man møter, personlighet og å være heldig. Jeg tenkte på det, men jeg ville også få det bekreftet, men jeg tror det er mye hell i det, da feks damen som strever, jo alltid smiler og er vennlig mot meg, og jeg forstår ikke hvorfor hun har slik uflaks, men jeg tror hun kanskje har møtt feil personer, ordlagt seg feil og kanskje ikke satt på ordene "jeg håper jeg ikke har skrevet/sagt noe feil" jeg pleier sette på de ordene da jeg kan være klønete direkte og brutalt ærlig og da kan det bli misforståelser. Men de burde ha i bakhodet at hun har asperger syndrom syns jeg. Og kjemper for barna. 0 Siter
Gjest heldige Skrevet 8. februar 2013 Skrevet 8. februar 2013 Hei! Takk for svar. Det var noe jeg kom på akkurat da hun snakket om alt hun strevde med, jeg tror jeg ville stilt meg uforstående til det hun sa før, og fortalt min erfaring, men nå følte jeg mer med henne, sånn et eller annet inni meg. Jeg ga henne to gode råd, samt navn på to instanser som har hjulpet meg, jeg tror man bør dele på de gode erfaringene, og den forståelsen feks jeg har møtt, nå senest med denne så varme og hyggelige psykiateren. Jeg skal også gi henne navn på min psykiater, men jeg tviler på at hun som nå er pensjonist ønsker /tar i mot flere pasienter. Jeg tror ikke hvem som helst kunne hjulpet meg så jeg tror det er som du skriver en blanding av hvem man møter, personlighet og å være heldig. Jeg tenkte på det, men jeg ville også få det bekreftet, men jeg tror det er mye hell i det, da feks damen som strever, jo alltid smiler og er vennlig mot meg, og jeg forstår ikke hvorfor hun har slik uflaks, men jeg tror hun kanskje har møtt feil personer, ordlagt seg feil og kanskje ikke satt på ordene "jeg håper jeg ikke har skrevet/sagt noe feil" jeg pleier sette på de ordene da jeg kan være klønete direkte og brutalt ærlig og da kan det bli misforståelser. Men de burde ha i bakhodet at hun har asperger syndrom syns jeg. Og kjemper for barna. Når det gjelder valg av partner/ektefelle som du nevner i første innlegg så stiller det seg annerledes i forhold til flaks/uflaks. Valg av partner er et valg folk tar etter å ha møtt mennesker. En kan jo si at noen har flaks som treffer den riktige partneren. Men det beror også på dømmekraft i valg av partner, at du har antenner for å lese mennesker, og ikke faller for mennesker som viser seg å være drittsekker. Det har også betydning hvilken oppvekst folk har. Noen "velger" partnere som ikke er bra for dem, for dårlige forhold og familiekonflikter er det de kjenner seg igjen i og som de opplever som "trygt". Noen skader seg selv med vilje ved å gå inn i dårlige forhold pga opplevelser og at de føler at de ikke er noe verdt. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 8. februar 2013 Forfatter Skrevet 8. februar 2013 Når det gjelder valg av partner/ektefelle som du nevner i første innlegg så stiller det seg annerledes i forhold til flaks/uflaks. Valg av partner er et valg folk tar etter å ha møtt mennesker. En kan jo si at noen har flaks som treffer den riktige partneren. Men det beror også på dømmekraft i valg av partner, at du har antenner for å lese mennesker, og ikke faller for mennesker som viser seg å være drittsekker. Det har også betydning hvilken oppvekst folk har. Noen "velger" partnere som ikke er bra for dem, for dårlige forhold og familiekonflikter er det de kjenner seg igjen i og som de opplever som "trygt". Noen skader seg selv med vilje ved å gå inn i dårlige forhold pga opplevelser og at de føler at de ikke er noe verdt. Hei! Oket, takk. Imidlertid har jeg ikke antenner på den måten, men jeg giftet meg med en mann som er stabil og solid og forutsigbar, altså ulik min oppvekst og erfaring. Derfor sier ofte min psykiater at jeg har vært svært heldig med ektemann. Kanskje var det et mer bevisst valg enn jeg har tenkt, jeg følte det var litt tilfeldig, for hadde noen av de andre guttene som bar bikuber og kjørte mine ting rundt for meg spurt meg, ville jeg kanskje sagt ja, i vertfall til to av dem, jeg likte dem, men jeg så dem sjelen/aldri inn i øynene. Jeg var litt rar på den tiden, litt sky og kanskje hemmelighetsfull, men det siste var ikke med hensikt, det står bare i min journal, jeg var veldig opptatt av prosjektene mine på den tiden, og guttene/vennene var interessert og hadde sertifikat osv... Jeg husker en gang på en tiurleik i skogen at min venn kom litt for nære meg, jeg trakk meg da bort, men han likte jeg heller ikke på en sånn måte, jeg følte ingen tiltrekning. Men jeg forstår det du skriver. Derfor har mitt råd til andre vært å finne en mann som er interessert i det samme, man velger ektefelle utifra interesser ikke utseende. 0 Siter
Angustia Skrevet 9. februar 2013 Skrevet 9. februar 2013 Hei! Takk for svar. Hun er alltid hyggelig og smiler. Kanskje hun misforstår andre mennesker? Jeg har igjen vært heldig i dag, nå skal barnehabiliteringen være autismesenter og snakke med Nordvoll og ikke med meg, jeg skrev at jeg klarer ikke med så mange mennesker. Også skal PPT lederen ringe psykiateren, også slipper jeg å være mellomperson mellom alle instanser slik jeg er til tider, men nå er det også bedret. Jeg skrev at jeg kan gjøre en og en ting, jeg mister bare fort oversikt. Det er veldig snilt av alle disse menneskene for egentlig gjør de noe de ikke skal som medfører ekstra jobb for dem, og er utenfor skjemaet. De er fleksible. Det er vel å merke en god del bedre for tiden pga av denne oxytocinen, men jeg forstår ikke helt hvorfor det, også vet man jo ikke for sikkert hvor lenge akkurat den virkningen er sånn. Det er uansett mye bedre at alle instanser kan ha kontakt uten å spørre meg, når jeg vil det, det forenkler en hel del. Jeg har fått mange hyggelige mailer i dag, problemet er bare at jeg blir så glad i mennesker og takknemlig og det får jeg jo ikke vist/ formidlet. Skulle ønske andre mennesker kunne være like heldige, feks den damen med samme diagnose som meg. ''Jeg har fått mange hyggelige mailer i dag, problemet er bare at jeg blir så glad i mennesker og takknemlig og det får jeg jo ikke vist/ formidlet. '' Jeg er overbevist om at du formidler dette i møtet med disse menneskene :-) Nonverbal kommunikasjon spiller en stor rolle, og egenskaper du har (som positiv innstilling, alminnelig høflighet, respekt, medfølelse osv) er avgjørende for hvordan man blir oppfatta og møtt. Tilbake til hovedinnlegget: Jeg møter mange mennesker daglig i jobbsammenheng, som får samme informasjon og samme service. De fleste er fornøyde i større eller mindre grad, men det er alltid noen som tar _alt_ som et personangrep. Disse har som oftest mange kamper gående, både rettslig og privat. Generelt sett er det nok en kombinasjon av flaks, uflaks og egen adferd som avgjør utfallet. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. februar 2013 Skrevet 9. februar 2013 ''Jeg har fått mange hyggelige mailer i dag, problemet er bare at jeg blir så glad i mennesker og takknemlig og det får jeg jo ikke vist/ formidlet. '' Jeg er overbevist om at du formidler dette i møtet med disse menneskene :-) Nonverbal kommunikasjon spiller en stor rolle, og egenskaper du har (som positiv innstilling, alminnelig høflighet, respekt, medfølelse osv) er avgjørende for hvordan man blir oppfatta og møtt. Tilbake til hovedinnlegget: Jeg møter mange mennesker daglig i jobbsammenheng, som får samme informasjon og samme service. De fleste er fornøyde i større eller mindre grad, men det er alltid noen som tar _alt_ som et personangrep. Disse har som oftest mange kamper gående, både rettslig og privat. Generelt sett er det nok en kombinasjon av flaks, uflaks og egen adferd som avgjør utfallet. Du har helt rett. Hvem som stort sett treffer hyggelige mennesker og hvem som opplever å komme på kant med de fleste, er langt fra tilfeldig. "Som en roper i skogen får en svar". 0 Siter
Angustia Skrevet 9. februar 2013 Skrevet 9. februar 2013 Du har helt rett. Hvem som stort sett treffer hyggelige mennesker og hvem som opplever å komme på kant med de fleste, er langt fra tilfeldig. "Som en roper i skogen får en svar". ''Hvem som stort sett treffer hyggelige mennesker og hvem som opplever å komme på kant med de fleste, er langt fra tilfeldig'' Hehe, du turte å sette ord på mitt "underliggende" budskap ;-) Men som vi alle veit: Ingen regel uten unntak. Hilsen dronninga av forbehold: 0 Siter
PieLill Skrevet 9. februar 2013 Skrevet 9. februar 2013 ''Jeg er glad for å få noen betraktninger på hvorfor noen er "heldige" og nesten utelukkende møter vennlige mennesker.?'' Det handler om en kombinasjon av flaks/uflak og at man høster det man sår. Og litt om hvordan man velger å tolke ting. En person som i utgangspunktet er postitiv og vennlig, vil lokke dette fram i andre. En som møter andre med en negativ innstilling, vil oppleve at negativiteten er smittende. Noen mennesker kan komme inn i negative spiraler. Sett at en person uforskyldt gjør noen forferdelige erfaringer med helsevesenet. Vedkommende kan da lett bli mer negativ og mer mistenksom i sitt neste møte med helsepersonell. Dette kan igjen føre til at neste erfaring blir mer negativ enn den hadde behøvd å bli. Det krever både selvinnsikt og selvdisiplin å snu slike ting. mvh 0 Siter
Madelenemie Skrevet 10. februar 2013 Forfatter Skrevet 10. februar 2013 ''Jeg er glad for å få noen betraktninger på hvorfor noen er "heldige" og nesten utelukkende møter vennlige mennesker.?'' Det handler om en kombinasjon av flaks/uflak og at man høster det man sår. Og litt om hvordan man velger å tolke ting. En person som i utgangspunktet er postitiv og vennlig, vil lokke dette fram i andre. En som møter andre med en negativ innstilling, vil oppleve at negativiteten er smittende. Noen mennesker kan komme inn i negative spiraler. Sett at en person uforskyldt gjør noen forferdelige erfaringer med helsevesenet. Vedkommende kan da lett bli mer negativ og mer mistenksom i sitt neste møte med helsepersonell. Dette kan igjen føre til at neste erfaring blir mer negativ enn den hadde behøvd å bli. Det krever både selvinnsikt og selvdisiplin å snu slike ting. mvh Hei! Takk det var et godt svar :-) Jeg tror det er sånn. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 10. februar 2013 Forfatter Skrevet 10. februar 2013 ''Jeg har fått mange hyggelige mailer i dag, problemet er bare at jeg blir så glad i mennesker og takknemlig og det får jeg jo ikke vist/ formidlet. '' Jeg er overbevist om at du formidler dette i møtet med disse menneskene :-) Nonverbal kommunikasjon spiller en stor rolle, og egenskaper du har (som positiv innstilling, alminnelig høflighet, respekt, medfølelse osv) er avgjørende for hvordan man blir oppfatta og møtt. Tilbake til hovedinnlegget: Jeg møter mange mennesker daglig i jobbsammenheng, som får samme informasjon og samme service. De fleste er fornøyde i større eller mindre grad, men det er alltid noen som tar _alt_ som et personangrep. Disse har som oftest mange kamper gående, både rettslig og privat. Generelt sett er det nok en kombinasjon av flaks, uflaks og egen adferd som avgjør utfallet. Hei! Takk for svar, jeg skjønner at det kan være en kombinasjon av ulike faktorer som beskrevet. Ellers er jeg ikke sikker på at jeg formidler min takknemlighet, jeg er ikke overstrømmende, jeg jubler ikke slik en del mennesker gjør, jeg er ganske stille og akkurat lik uansett situasjon. Men derfor skriver jeg takkemailer, jeg tror det er greit, siden psykiateren sa "du må gjerne skrive mer". Jeg vil så gjerne også kjøpe gaver til alle disse menneskene, men jeg føler at min mann syns jeg kjøper nok, til jul og sommer til diverse mennesker vi er i kontakt med. Han syns det er greit at jeg kjøper ting til min egen psykiater, da det gir meg stor glede, bare å vite og tenke på hvor glad hun blir, samt at hun setter visse ting rundt i sin leilighet. Jeg er feks litt til stedet hos henne da, pinnsvinet får sitte i hennes beste sofa, sånt liker jeg å tenke på :-) 0 Siter
Angustia Skrevet 11. februar 2013 Skrevet 11. februar 2013 Hei! Takk for svar, jeg skjønner at det kan være en kombinasjon av ulike faktorer som beskrevet. Ellers er jeg ikke sikker på at jeg formidler min takknemlighet, jeg er ikke overstrømmende, jeg jubler ikke slik en del mennesker gjør, jeg er ganske stille og akkurat lik uansett situasjon. Men derfor skriver jeg takkemailer, jeg tror det er greit, siden psykiateren sa "du må gjerne skrive mer". Jeg vil så gjerne også kjøpe gaver til alle disse menneskene, men jeg føler at min mann syns jeg kjøper nok, til jul og sommer til diverse mennesker vi er i kontakt med. Han syns det er greit at jeg kjøper ting til min egen psykiater, da det gir meg stor glede, bare å vite og tenke på hvor glad hun blir, samt at hun setter visse ting rundt i sin leilighet. Jeg er feks litt til stedet hos henne da, pinnsvinet får sitte i hennes beste sofa, sånt liker jeg å tenke på :-) ''Ellers er jeg ikke sikker på at jeg formidler min takknemlighet, jeg er ikke overstrømmende, jeg jubler ikke slik en del mennesker gjør, jeg er ganske stille og akkurat lik uansett situasjon.'' Skjønner hva du meiner. Folk er som kjent forskjellige og uttrykker seg ulikt. Noen jubler / raser og bærer alle følelser "utenpå", andre er svært reserverte og introverte. Likevel tror jeg faktorer som genuin interesse, en viss grad av ydmykhet, høflighet, medmenneskelighet osv (tror du beskreiv dette godt i hovedinnlegget ditt ift hvordan du føler deg møtt) gjenspeiler seg i andre. Klønete formulert av meg, poenget er at jeg tror du formidler dette til tross for liten øyekontakt / mimikk / kroppsspråk / utbrudd eller hva det måtte være. ''Jeg er feks litt til stedet hos henne da, pinnsvinet får sitte i hennes beste sofa, sånt liker jeg å tenke på :-)'' Nydelig :-) 0 Siter
Madelenemie Skrevet 11. februar 2013 Forfatter Skrevet 11. februar 2013 ''Ellers er jeg ikke sikker på at jeg formidler min takknemlighet, jeg er ikke overstrømmende, jeg jubler ikke slik en del mennesker gjør, jeg er ganske stille og akkurat lik uansett situasjon.'' Skjønner hva du meiner. Folk er som kjent forskjellige og uttrykker seg ulikt. Noen jubler / raser og bærer alle følelser "utenpå", andre er svært reserverte og introverte. Likevel tror jeg faktorer som genuin interesse, en viss grad av ydmykhet, høflighet, medmenneskelighet osv (tror du beskreiv dette godt i hovedinnlegget ditt ift hvordan du føler deg møtt) gjenspeiler seg i andre. Klønete formulert av meg, poenget er at jeg tror du formidler dette til tross for liten øyekontakt / mimikk / kroppsspråk / utbrudd eller hva det måtte være. ''Jeg er feks litt til stedet hos henne da, pinnsvinet får sitte i hennes beste sofa, sånt liker jeg å tenke på :-)'' Nydelig :-) Hei! :-) Ja min psykiater er et nydelig menneske, med en spesiell plass i mitt hjerte, jeg håper hun skjønner det :-) Ellers blir jeg så fort glad i mennesker at jeg av og til tenker det er uforenlig med autisme, men så så jeg en film som heter "My name is Khan" og da fikk jeg se at selv om man har autisme så kan man elske. (man holder det som oftest bare mest inni seg) (ikke fordi man nødvendigvis må det, men fordi man glemmer å si ting til andre mennesker, man tenker rett og slett ikke på det) (det heter "å glemme seg bort i tingene sine") Noen ganger elsker jeg mennesker så mye på avstand at jeg lurer på om det er sånn for alle- Men forpliktelse for mine medmennesker kjenner jeg på uansett om de er nabo, ukjent, bekjent eller venn eller familie. Jeg er full av forpliktelser. Det er en sak som gjør meg trygg, forpliktelse liker jeg. Hyggelig du likte det med pinnsvinet :-) Takk 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.