Angst for faste klokkeslett?

[Gjest Mrs Klockwise?]

Tja, hvordan skal jeg si det Straks jeg har et klokkeslett å forholde meg til, klusser alt seg til. Er det noe jeg skal rekke neste morgen, får jeg ikke sove, i frykt for å forsove meg. Selv om det jeg skal er noe jeg gleder meg til. Det er med andre ord ikke hva jeg skal jeg kvir meg for, men det å rekke det. Altså uansett om det er gøye eller kjedelige ting.

I natt fikk jeg heller ikke sove, pga en delvis avtale i dag. Gledet meg som en unge, sovnet først klokken 9 i dag tidlig, og sov selvsagt forbi den delvise avtalen klokken 13. Ingen viktig avtale, bare kos/biltur med kjæresten, som bor en time unna. Dvs, jeg måtte kjørt herifra senest litt før klokken 12.

Jeg skulle ønske at vi kunne avtalt et "rundere" klokkeslett, men samtidig bør jeg lære meg å holde tider. Er voksen, ja.

Trenger virkelig en forståelse av hvorfor jeg er slik, samt en god måte å lære meg å styre sånt. Ellers i livet fungerer alt veldig bra, men dette er et stort problem, mht både skole for barna, og alle slags avtaler jeg selv har. Forsover meg (oss), eller er "bare" for sen. Jeg ser at barna begynner å "ta etter", derfor er det viktig å snu snarest.

Er ikke i jobb, grunnet en kominasjon av medfødt bindevevssykdom, ryggmargsbrokk og et hodetraume for mange år siden (kraniebrudd).

Det ligger i familien (flere grener) å ha trøbbel med klokkeslett, men jeg er nok ekstrem. Hvor ligger bristen om dette er familiært? Kan mitt ekstreme tilfelle skyldes hodeskaden? Ryggmargsbrokken? Eller har vi en familiær psykisk diagnose av et eller annet slag, som vi ikke vet om?

Veldig takknemlig for svar, råd, innspill og meninger ) Takk.

[Betfre]

Angst og det psykiske kan faktisk være arvelig.

Jeg ville tatt kontakt med fastlegen og hørt hva han sier.

[Gjest Mrs Klockwise?]

Kan legge til at jeg fikk PSTD etter dette hodeslaget, er bearbeidet gjennom 2 år i terapi.

Ellers er både familien min og jeg ressurssterke, velutdannede og flere av dem (som fortsatt er friske, ikke hodeskade som meg), arbeider i høye spesialist-stillinger. De har også dette problemet Men de er sjefer på egne arbeidsplasser, avdelinger osv, så det blir sett gjennom fingrene med der selv om de stadig kommer for sent, forsover seg osv. De blir også raskt tilgitt i omgangskretsen, de ER bare sånn. Kanskje jeg får mere dårlig samvittighet enn jeg behøver? Men jeg liker ikke å sinke andre, det føles respektløst selv om jeg ikke mener det slik. Er nok mye derfor jeg unngår avtaler med faste klokkeslett om jeg kan.

Men er det noe jeg kan gjøre for å bli bedre? Å ta seg selv i nakken hjelper kanskje for én og én avtale, jeg kan glatt holde meg våken en natt for å rekke avtalen neste morgen. Men i lengden blir dette feil. Trenger råd.

Om det er interessant, jobber jeg nå 50 %, det er max for min fysiske helse.

[Gjest Mrs Klockwise?]

Angst og det psykiske kan faktisk være arvelig.

Jeg ville tatt kontakt med fastlegen og hørt hva han sier.

Takk for svar. Ja, jeg har definitivt vært innom tanken, derav overskriften. Men er det angst? Går det an å ha angst for å ikke rekke noe? Har hele familien akkurat samme type angst, i så fall? Jeg bare spør Søsken, forelder, tanter, onkler, søskenbarn på ene forelder-siden. Ingen av oss har "klassisk" angst, om det er noe som heter det. Finnes det lesestoff om dette? Jeg vil gjerne forstå.

[Høstløv]

Takk for svar. Ja, jeg har definitivt vært innom tanken, derav overskriften. Men er det angst? Går det an å ha angst for å ikke rekke noe? Har hele familien akkurat samme type angst, i så fall? Jeg bare spør Søsken, forelder, tanter, onkler, søskenbarn på ene forelder-siden. Ingen av oss har "klassisk" angst, om det er noe som heter det. Finnes det lesestoff om dette? Jeg vil gjerne forstå.

Jeg tror at det er innarbeidede dårlige vaner.

[PieLill]

Det er vel en kombinasjon av at du av natur er surrete med tidspunkt og i tillegg har gjort mange negative erfaringer som har ført til prestasjonsangst. Dine negative forventninger blir til selvoppfyllende profetier.

Tipper at du ikke er et utpreget rutinemenneske? Kanskje snarere tvert imot? Er du flink å improvisere, å ta ting på sparket? Takler du greit uforutsette ting?

Har du et noe vagt tidsbegrep? Merker dårlig at tiden går? Tror det har gått fem minutter når det egentlig har gått tjue?

Synes det er lurt at du unngår å ha for mange faste avtaler. Det hadde bare blitt stress og ville passet deg dårlig. Samtidig må du lærer deg nye tekninkker for å kunne takle de tingene du faktisk må rekke. Å holde seg våken om natten er ingen løsning.

Hva med å tørrtrene; Gjøre avtaler med deg selv om at du skal gjøre noe på et bestemt tidspunkt? Det kan være noe helt trivielt som å dra i butikken å handle. Poenget er å finne ut hvordan du passer på tiden og å opparbeide selvtillit på at du kan når det gjelder.

Å bruke radioen eller TV som klokke kan funke for noen. Hører du de samme programmene hver dag, vet du hvor i løypa du ligger. Et armbåndsur med diverse alarmer og nedtellinger kan også hjelpe. Casio har mange slike, også dameur.

Vekkerklokker som faktisk får deg våken _og_ tvinger deg ut av senga er et must.

Årsaken til at man kommer for sent, er ikke alltid at man planlegger for lite tid, men at man 'skal bare' et eller annet som ikke var på programmet. Bare sjekke noe på dataen, bare starte en klesvask, bare ditt, bare datt,... Og så plutselig har tiden gått.

Men man kan selvsagt være alt for optimistisk mhp hvor mye man skal rekke. Eller utsette ting til siste liten slik at det blir for mye å rekke.

Om du kan finne fram til et solid slik-gjør-jeg-når-jeg-skal-rekke-noe-rituale som funker for deg, vil du bli mer trygg på denne typen sitasjoner. Da slipper du å ligge våken om natten og bekymre deg.

Du trenger ikke bli den personifiserte punktlighet. Bare lære deg noen tenkninker som gjør at du kan mobilisere, skjerpe deg og lykkes når det gjelder.

mvh

[Olav Femte]

Han være at du har en tvangslidelse..

[Gjest Sarabilly]

Det var en litt annerledes kombinasjon. På den ene siden er du redd for ikke å rekke, ikke klare det som skal skje på et visst tidspunkt. På den andre siden får du det ikke til allikevel.

Jeg kan kjenne igjen frykten for klokkesletter og det å ikke makte,eller få til å møte opp. Jeg har vært slik i mange år. Har ligget mye våken i frykt for ikke å rekke noe viktig.

For meg vil det da være naturlig å møte opp et kvarter tidligere enn avtalt hver gang, noe jeg er kjent for.

Har til dags dato aldri forsovet meg, selv om jeg bare akkurat har sovnet.

[Gjest Kayia]

Jeg ville ikke fokusert så mye på hvorfor, men heller på hvordan Det kommer jo litt på det samme om tanta di har det samme problemet når dine unger kommer forseint til skolen, sant?

Selv bruker jeg alarmen på iPhone daglig, både på jobb og privat. Jeg setter den på fem minutter før jeg må gå, sånn at jeg rekker å avslutte det jeg holder på med. For meg hjelper dette meg å fokusere på det jeg holder på med, uten avbrudd med å sjekke klokka/ tenke på at jeg "må følge med" tiden.

[Madelenemie]

Jeg ville ikke fokusert så mye på hvorfor, men heller på hvordan Det kommer jo litt på det samme om tanta di har det samme problemet når dine unger kommer forseint til skolen, sant?

Selv bruker jeg alarmen på iPhone daglig, både på jobb og privat. Jeg setter den på fem minutter før jeg må gå, sånn at jeg rekker å avslutte det jeg holder på med. For meg hjelper dette meg å fokusere på det jeg holder på med, uten avbrudd med å sjekke klokka/ tenke på at jeg "må følge med" tiden.

Hei!

''Jeg ville ikke fokusert så mye på hvorfor, men heller på hvordan :)''

Jeg merker meg at det gjelder veldig meg, jeg spør sjelden hvorfor, jeg kan fort bli utålmodig av hvorfor, fordi kan få trykk i hodet av ordene som virrer rundt, men hvordan løser jeg dette, det bruker jeg ofte, er er nesten mitt varemerke.

Det tror jeg absolutt er saken, hvordan løser jeg dette.

Å løse noe, er også ofte ubehagelig, så man må være beredt på å ta ubehaget.

[laban]

Kan legge til at jeg fikk PSTD etter dette hodeslaget, er bearbeidet gjennom 2 år i terapi.

Ellers er både familien min og jeg ressurssterke, velutdannede og flere av dem (som fortsatt er friske, ikke hodeskade som meg), arbeider i høye spesialist-stillinger. De har også dette problemet Men de er sjefer på egne arbeidsplasser, avdelinger osv, så det blir sett gjennom fingrene med der selv om de stadig kommer for sent, forsover seg osv. De blir også raskt tilgitt i omgangskretsen, de ER bare sånn. Kanskje jeg får mere dårlig samvittighet enn jeg behøver? Men jeg liker ikke å sinke andre, det føles respektløst selv om jeg ikke mener det slik. Er nok mye derfor jeg unngår avtaler med faste klokkeslett om jeg kan.

Men er det noe jeg kan gjøre for å bli bedre? Å ta seg selv i nakken hjelper kanskje for én og én avtale, jeg kan glatt holde meg våken en natt for å rekke avtalen neste morgen. Men i lengden blir dette feil. Trenger råd.

Om det er interessant, jobber jeg nå 50 %, det er max for min fysiske helse.

''Å ta seg selv i nakken hjelper kanskje for én og én avtale, jeg kan glatt holde meg våken en natt for å rekke avtalen neste morgen. ''

Man løser jo ikke problemet med avtaler om morgenen, ved å holde seg våken om natten. Man finner en måte å vekke seg selv på, som ikke kan slå feil. F.eks. ved hjelp av alarmer som ikke kan skrus av fra senga.

Jeg synes ikke det er noen grunn til å gjøre dette problemet altfor sykelig. Ungene skal tidsnok på skolen, finn en måte sammen som gjør dette mulig. Det er mange som sliter med dette og som har fargerike unnskyldninger, men det finnes hjelpemidler.

[Gjest Kayia]

Hei!

''Jeg ville ikke fokusert så mye på hvorfor, men heller på hvordan :)''

Jeg merker meg at det gjelder veldig meg, jeg spør sjelden hvorfor, jeg kan fort bli utålmodig av hvorfor, fordi kan få trykk i hodet av ordene som virrer rundt, men hvordan løser jeg dette, det bruker jeg ofte, er er nesten mitt varemerke.

Det tror jeg absolutt er saken, hvordan løser jeg dette.

Å løse noe, er også ofte ubehagelig, så man må være beredt på å ta ubehaget.

Det er jeg sannelig veldig enig med deg i, du er skjeldent god på 'hvordan' Madelenemie. Jeg har mange mange ganger blitt imponert over hvor konstruktiv løsningsorientert du er

Gratulerer med morsdagen forresten