Farvel til psykiateren min....

[BrightHope]

Jeg har hatt min siste time hos min psykiater, og det var mitt valg. Mitt ekteskap er lagt i grus... Mannen min har betalt for timene mine, og det føltes feil å fortsette slik når vi bor separat og ikke har et normalt ekteskap. Vi er ikke en gang kjærester... Min økonomi er ikke nok til å betale for timer, og det er helt feil at han skal dekke dette for meg, selv om han ønsker det.

Jeg har hatt følelser for psykiateren min lenge, og nå kommer jeg kanskje aldri til å se han mer.... Kanskje like greit... Bare glemme han, selv om det er sårt...Jeg er småforelsket i en mann jeg aldri kan få. Følesene kom ikke fordi han hjalp meg; Han har en personlighet og... Ja... Han er den type mann som gir meg hjertebank... Han er super i yrket sitt, og han har en utrolig fin personlighet, så varm og imøtekommende mot alle. Også har han humor, og har fått meg ofte til å le :-)

Da jeg fortalte han at dette var siste gang jeg kom, reiste han seg og gav meg en klem. Han sa at han ikke hadde for vane å gi klemmer, men han ønsket meg alt det beste, fordi jeg fortjener det.... HAN fortjener alt det beste. Jeg sa at jeg satt sånn pris på alt han har gjort for meg,mm... Og så gikk jeg...

Nå får jeg se om jeg takler livet på normalt vis, uten profesjonell hjelp. Legen min vil skrive ut de medisinene jeg har bruk for, og forhåpentligvis vil jeg etterhvert trappe ned å fungere i hverdagen uten.

Jeg er evig takknemlig for alt du hjalp meg med, xxx....

[Bella Dotte]

Ble rørt jeg.

Vemodig.

:-(

[Madelenemie]

Hei!

Kanskje er valget ditt riktig for deg, men om din tidligere mann vil betale for timene syns jeg du kan ta i mot det, hvis du trenger det. At det blir slutt mellom mennesker, betyr jo ikke at man ikke vil hverandre vel, bryr seg osv...

Kanskje trenger du det enda mer nå? Men du vet jo selv best.

Å ha følelser for den som har hjulpet en, er normalt, jeg er selv forelsket i min psykiater. Da det er en kvinne, er det noe enklere på noe vis.

Jeg hadde blitt mer usikker om det var en mann, mest fordi det ville klusset til, for min del i iallefall, andre tanker og følelser, men sånn er jeg kanskje ulik flertallet.

Jeg har selv trappet ned på timene, ikke ønsket noen ny psykiater i tillegg, jeg går derfor sjeldnere, men jeg er glad vi har kontakt.

Jeg håper valget ditt blir godt for deg, om du angrer kan du vel få en ny time. :-)

Ønsker deg det beste.

[BrightHope]

Hei!

Kanskje er valget ditt riktig for deg, men om din tidligere mann vil betale for timene syns jeg du kan ta i mot det, hvis du trenger det. At det blir slutt mellom mennesker, betyr jo ikke at man ikke vil hverandre vel, bryr seg osv...

Kanskje trenger du det enda mer nå? Men du vet jo selv best.

Å ha følelser for den som har hjulpet en, er normalt, jeg er selv forelsket i min psykiater. Da det er en kvinne, er det noe enklere på noe vis.

Jeg hadde blitt mer usikker om det var en mann, mest fordi det ville klusset til, for min del i iallefall, andre tanker og følelser, men sånn er jeg kanskje ulik flertallet.

Jeg har selv trappet ned på timene, ikke ønsket noen ny psykiater i tillegg, jeg går derfor sjeldnere, men jeg er glad vi har kontakt.

Jeg håper valget ditt blir godt for deg, om du angrer kan du vel få en ny time. :-)

Ønsker deg det beste.

For meg blir det feil at han skal betale, spesielt også fordi jeg har følelser for psykiateren.

Kanskje får jeg dekt kostnadene, men da blir det hos en ny psykiater/psykolog. Men nå orker jeg ikke tanken å gå hos noen... Det er en kamp hver dag å tenke sunt, avlede depressive tanker som er der.... Jeg må bare kjempe og fokusere på familien min, venner, jobb, noe annet enn meg selv og hvordan jeg har det. Jeg har ikke noe valg. Om jeg plutselig skulle kjenne at det nærmer seg et "smell", så vil jeg selvsagt oppsøke hjelp :-)

[BrightHope]

Ble rørt jeg.

Vemodig.

:-(

Jeg var melankolsk når jeg skrev dette... :-) Er godt noen ganger å bare skrive ned det man kjenner på, uten å si det direkte til den det gjelder.

Det går bra! :-)