NHD - trenger veldig faglig vurdering

[huuff]

Hei:)

Jeg sitter nå desperat på jobb og kjenner at jeg verken vil eller lenger klarer å leve i det "ingenmannslandet" jeg befinner meg i.Jeg bare surrer det mer og mer til, gjør ting verre og verre og nå er det gråting på do osv

Jeg trenger hjelp til å greie å begrave en del og til å finne en vei videre, men er usikker på hva slags hjelp det bør være. Ting tar tid, ja, men kanskje det kan bli en mer aktiv og styrt prosess?

Jeg går i konstant stress, hjerteflimmer og elendig søvnkvalitet. Jeg mestrer daglivet sånn noen lunde, men føler jeg snart smeller i veggen.

Kort sagt så tror jeg mye av elendigheten skyldes at jeg er "hektet" ("En nervøs, romantiserende, tvangsmessig opptatthet av en annen, med sterke innslag av panikk og avhengighet," Sissel Gran, 2010) og kanskje på to. Det sies jo at avhengige er verdens mest utholdende.

Hvem kan hjelpe meg med dette, NHD? Hva slags terapi kan hjelpe meg med dette? Jeg har gått til en psykiater nå, men hver time blir kun en gjenfortelling av hva jeg har gjort siden sist - jeg blir nesten mer deppa av å være der...

Jeg ønsker aktivitet, øvelser, intens jobbing, gjerne med lekser og kanskje små trinn av gangen...

Hva slags behandling vil du foreslå? Er det medisiner som kan fungere? Nå tenker jeg å misbruke sobrilen jeg har fått i en annen sammenheng for å overleve kvelden.

[Gjest Kayia]

''Kort sagt så tror jeg mye av elendigheten skyldes at jeg er "hektet" ("En nervøs, romantiserende, tvangsmessig opptatthet av en annen, med sterke innslag av panikk og avhengighet," Sissel Gran, 2010) og kanskje på to. Det sies jo at avhengige er verdens mest utholdende'' Du spør nhd, og jeg skal ikke svare på det du spør om, men bare kommentere dette: Jeg tror din hekt på din tidligere eks/ nå igjen samboer? er den mest alvorlige. Det er han du ikke greier å bryte med - han andre greier du bare ikke slutte drømme om.

[Gjest Nickløsheletida]

Dette er ikke en faglig vurdering altså, men siden jeg er litt i samme situasjon som deg hvor jeg nylig har avsluttet et 23 år langt forhold hvor jeg både var glad i mannen og (og var tidvis forelsket), men hvor fornuften sa meg at jeg måtte avslutte, føler jeg nå at du dyrker selvmedlidenheten.

Jeg har vært så langt nede som det er mulig å komme, tror jeg men jeg VIL videre.

Jeg synes ikke det virker som du vil nok. Mitt råd er at du takker ja til alle invitasjoner og sørger for å aktivisere deg selv, så du slipper å være alene med alle tankene. Konsentrer deg om fremtiden og gjør noe hyggelig. Du kommer deg jo aldri videre med å dyrke selvmedlidenheten. Jeg vet det ikke er lett, men det virker ikke som du prøver heller.

[mariaflyfly]

To synspunkter fra meg også, selv om heller ikke jeg er NHD:

1) Veldig enig med Nickløs i at du ser ut til å dyrke elendigheten.

2) Har ikke du fått tilbud om å forsøke Wellbutrin? Når du sitter her og gnurer over at du ikke vil bruke medisiner, får jeg lyst til å sparke deg hardt i ræva tilbake til legekontoret. Hvorfor i all verden avskriver du noe som kanskje kan være en drahjelp? Hvis det er noe som kanskje kan hjelpe, så prøv det da, for pokker! Funker det ikke, er det bare å trappe ned og avslutte, hva i all verden har du å tape?

[Gjest Nickløsheletida]

Dette er ikke en faglig vurdering altså, men siden jeg er litt i samme situasjon som deg hvor jeg nylig har avsluttet et 23 år langt forhold hvor jeg både var glad i mannen og (og var tidvis forelsket), men hvor fornuften sa meg at jeg måtte avslutte, føler jeg nå at du dyrker selvmedlidenheten.

Jeg har vært så langt nede som det er mulig å komme, tror jeg men jeg VIL videre.

Jeg synes ikke det virker som du vil nok. Mitt råd er at du takker ja til alle invitasjoner og sørger for å aktivisere deg selv, så du slipper å være alene med alle tankene. Konsentrer deg om fremtiden og gjør noe hyggelig. Du kommer deg jo aldri videre med å dyrke selvmedlidenheten. Jeg vet det ikke er lett, men det virker ikke som du prøver heller.

Mener å huske at Nhd en gang har anbefalt deg kongnitiv terapi. Kanskje du skal prøve det?

[Gjest Kayia]

Mener å huske at Nhd en gang har anbefalt deg kongnitiv terapi. Kanskje du skal prøve det?

Hun har vel blitt anbefalt Wellbutrin i kombinasjon med kognitiv terapi både av egen lege og nhd så vidt jeg husker.

[Gjest Nickløsheletida]

Hun har vel blitt anbefalt Wellbutrin i kombinasjon med kognitiv terapi både av egen lege og nhd så vidt jeg husker.

Ok, vurderer medisin selv jeg innimellom, men det er som regel bare når jeg har pms. Nesten ei uke i måneden sliter jeg og vil bare "hjem"

[Lillemus]

To synspunkter fra meg også, selv om heller ikke jeg er NHD:

1) Veldig enig med Nickløs i at du ser ut til å dyrke elendigheten.

2) Har ikke du fått tilbud om å forsøke Wellbutrin? Når du sitter her og gnurer over at du ikke vil bruke medisiner, får jeg lyst til å sparke deg hardt i ræva tilbake til legekontoret. Hvorfor i all verden avskriver du noe som kanskje kan være en drahjelp? Hvis det er noe som kanskje kan hjelpe, så prøv det da, for pokker! Funker det ikke, er det bare å trappe ned og avslutte, hva i all verden har du å tape?

''Hvis det er noe som kanskje kan hjelpe, så prøv det da, for pokker! Funker det ikke, er det bare å trappe ned og avslutte, hva i all verden har du å tape?''

Jeg tror kanskje hun er litt redd for at det faktisk skal virke og at hun må klare seg selv uten noen av disse to karene...

[Gjest Kayia]

Ok, vurderer medisin selv jeg innimellom, men det er som regel bare når jeg har pms. Nesten ei uke i måneden sliter jeg og vil bare "hjem"

Mener å huske at nhd anbefaler AD for sterk pms også. Kanksje verd å prøve? Er den like ille nå som tidligere forresten? Har en venninne med sterk pms men hun har blitt litt bedre nå rundt 40.

[Gjest Kayia]

''Hvis det er noe som kanskje kan hjelpe, så prøv det da, for pokker! Funker det ikke, er det bare å trappe ned og avslutte, hva i all verden har du å tape?''

Jeg tror kanskje hun er litt redd for at det faktisk skal virke og at hun må klare seg selv uten noen av disse to karene...

''Jeg tror kanskje hun er litt redd for at det faktisk skal virke og at hun må klare seg selv uten noen av disse to karene...'' Det tror jeg du har rett i. Som sagt tror jeg hekten på eksen (ikke elskeren) er mest alvorlig for henne...

[Gjest Nickløsheletida]

Mener å huske at nhd anbefaler AD for sterk pms også. Kanksje verd å prøve? Er den like ille nå som tidligere forresten? Har en venninne med sterk pms men hun har blitt litt bedre nå rundt 40.

Ja, den er like ille som tidligere, men det er ikke like ille hver måned. Jeg blir ikke hissig tror jeg, men jeg får en slags depresjon og så letter det igjen når mensen kommer.

[mariaflyfly]

''Hvis det er noe som kanskje kan hjelpe, så prøv det da, for pokker! Funker det ikke, er det bare å trappe ned og avslutte, hva i all verden har du å tape?''

Jeg tror kanskje hun er litt redd for at det faktisk skal virke og at hun må klare seg selv uten noen av disse to karene...

- og da er vi over på punkt 1)...

[Gjest Kayia]

Ja, den er like ille som tidligere, men det er ikke like ille hver måned. Jeg blir ikke hissig tror jeg, men jeg får en slags depresjon og så letter det igjen når mensen kommer.

Verd å prøve ad den ene uken kanskje? Du vet selvsagt best selv hvor plaget du er så jeg bare minner om at det er et tips jeg ;-)

[Gjest Nickløsheletida]

Verd å prøve ad den ene uken kanskje? Du vet selvsagt best selv hvor plaget du er så jeg bare minner om at det er et tips jeg ;-)

Ja, men det tar vel en stund før det begynner å virke og da er jeg jo allerede bedre uansett, tenker jeg.:-) Derfor jeg ikke har gjort alvor av det.

[Gjest Kayia]

Ja, men det tar vel en stund før det begynner å virke og da er jeg jo allerede bedre uansett, tenker jeg.:-) Derfor jeg ikke har gjort alvor av det.

Nei det er visstnok ikke sånn ad funker på pms, men dette burde nhd heller si noe om. Det skal visstnok ta en mnd før første virkning, mens de skal virke umiddelbart den uken du spiser dem (selv om du har et opphold på tre uker). Det betyr vel at du ikke rekker seponere på de tre ukene vil jeg tro.

[Gjest Nickløsheletida]

Nei det er visstnok ikke sånn ad funker på pms, men dette burde nhd heller si noe om. Det skal visstnok ta en mnd før første virkning, mens de skal virke umiddelbart den uken du spiser dem (selv om du har et opphold på tre uker). Det betyr vel at du ikke rekker seponere på de tre ukene vil jeg tro.

Takk for tips:-) Nå overtar jeg hele tråden til Huuff og det var ikke meningen, men hvis det er slik du sier, skal jeg ta det opp med legen.

[Gjest Kayia]

Takk for tips:-) Nå overtar jeg hele tråden til Huuff og det var ikke meningen, men hvis det er slik du sier, skal jeg ta det opp med legen.

Skal ikke okkuperer mer plass i tråden jeg heller, men må bare presisere at min mening er at _dette behovet kjenner du best selv_ ;-D

[Gjest Nickløsheletida]

Skal ikke okkuperer mer plass i tråden jeg heller, men må bare presisere at min mening er at _dette behovet kjenner du best selv_ ;-D

Jeg tror det er det når jeg går ei hel uke og kjenner at jeg har lyst til å gråte uten at jeg skjønner hvorfor. Det finnes ingen gode grunner.

[Gjest Kayia]

Jeg tror det er det når jeg går ei hel uke og kjenner at jeg har lyst til å gråte uten at jeg skjønner hvorfor. Det finnes ingen gode grunner.

In that case ville jeg gjort et forsøk

[huuff]

Dette er ikke en faglig vurdering altså, men siden jeg er litt i samme situasjon som deg hvor jeg nylig har avsluttet et 23 år langt forhold hvor jeg både var glad i mannen og (og var tidvis forelsket), men hvor fornuften sa meg at jeg måtte avslutte, føler jeg nå at du dyrker selvmedlidenheten.

Jeg har vært så langt nede som det er mulig å komme, tror jeg men jeg VIL videre.

Jeg synes ikke det virker som du vil nok. Mitt råd er at du takker ja til alle invitasjoner og sørger for å aktivisere deg selv, så du slipper å være alene med alle tankene. Konsentrer deg om fremtiden og gjør noe hyggelig. Du kommer deg jo aldri videre med å dyrke selvmedlidenheten. Jeg vet det ikke er lett, men det virker ikke som du prøver heller.

Hei:)

Så tråkig at du også har det kjipt. Jeg er ganske aktiv og har nesten begynt å bli sliten av sånt også. Nå måtte jeg lyve og avlyse en felles trening, for heller trene alene i skogen. - Men det er klart det tross alt var bedre med en tur ut enn å ligge på varme baderomsfliser og gråte.

Jeg har fått en del av din tilbakemelding her inne før - og det er derfor jeg begynner å lure på om det er noe jeg ikke ser ved meg selv, for jeg synes jo jeg prøver og prøver...Jeg har stor forståelse for psykisk syke nå som ikke "greier" å ta seg sammen. Det er litt sånn jeg føler meg også - totalt forvirret og vet ikke mine arme råd.