Hva "kalles" dette?

[Gjest togli]

''Det er da ingen grunn til å mistenke søsteren for å drive på sånn fortsatt? Mange av mine venninner opplevde slike overgrep fra søsken i sin oppvekst, og ingen av søskenene holder på slik idag (iallefall så langt vi vet). Jeg tror dessverre dette ikke er så veldig uvanlig, men det betyr ikke at man er pedofil av den grunn... Det er et barn som gjør det mot et annet barn. For ordens skyld: Selvsagt er det helt feil!''

Enig!

Jeg har en i slekta som mistenker alt og alle for å være seksualovergripere... Med en gang et barn har "spesiell oppførsel" (grinete etter ha vært på besøk hos noen alene etc), så er mistanken der. Et barn jeg kjenner hadde bleiesår pga sur avføring, og da var vedkommende sikker på at far hadde forgrepet seg på barnet - og mor kjente omtrent at hun fikk mistanke (for det er jo de man aller minst forventer det som gjør slike ting etc).

Jeg mener selvsagt at man skal ta slikt 100 % på alvor, men man skal også være forsiktig med å mistenke alt og alle.... Det er mange ting mine barn har sagt som små, som jeg har vært livredd for at de skulle si i barnehagen - fordi det kunne misforståes dersom en med "piggene ute" hørte det

[Sør]

Takk for linken!

Jeg har mer enn en gang tenkt tanken på om hun går over streken med egne barn. Kan liksom ikke tro det...men har det allikevel i bakhodet. Så synes ikke det er rart at du også tenker det samme!

''Takk for linken!

Jeg har mer enn en gang tenkt tanken på om hun går over streken med egne barn. Kan liksom ikke tro det...men har det allikevel i bakhodet. Så synes ikke det er rart at du også tenker det samme! – Skummelt nå''

Man skal selvsagt være meget nøktern, samtidig som man alltid skal være våken, og lytte hvis ungene hennes sier noe.

Ønsker deg alt godt fremover.

Med vennlig hilsen

[Gjest Skummelt nå]

Det er ingen tvil om at det er incest, men det er annerledes enn om det var en mor eller en far som foregrep seg, eller en annen voksen for den sakens skyld.

Det er nok heller ikke så veldig uvanlig at søsken og barn gjør mye rart med hverandre av seksuell art.

Dere var begge barn, så søsteren din tenkte mest sannsynlig ikke på å utnytte deg på noe vis, men du ble ett verktøy som hjalp henne.

Det beste er om du kan klare å legge deg bak deg og legg i alle fall ikke noe skyld på deg selv.

Har vel kommet såpass langt at jeg, ihvertfall til tider greier å tenke på at det ikke er min feil.

Men det er et problem at hver gang jeg treffer henne så tenker jeg på det som skjedde. Treffes som regel kun i familiære tilstelninger og jeg gruer meg hver eneste gang. Vet ikke om det er direkte knyttet til hendelsen og min mors reaksjon da jeg tok det opp med henne. Det som er litt rart er at denne ubehageligheten ikke er så sterkt tilstede om jeg kommer med kavaler. Det kommer kanskje av at jeg da føler meg beskyttet på en måte...

[Gjest togli]

Nei, dette har nok ikke vært lett for min mor....eller kanskje det har vært lett? Da tenker jeg på måten hun avfeide det jeg fortalte. Dette ga meg, selv om jeg nå er voksen, en forferdelig følelse at det kan ha vært min egen feil. Vet at dette er en vanlig følelse når det gjelder denne typen problemstilliner.

Kanskje skrive et brev og brenne det...vet ikke, mulig det hjelper. Men takk for tipser! :-) Skal tenke på det!

Hun avfeide det fordi det var for tøft å tenke tanken, og fordi hun ble sjokkert - det tror jeg er en ganske naturlig reaksjon. Jeg hadde sikkert reagert på samme måten om jeg ikke har de kunnskapene jeg idag har om hvordan man forholder seg til barn som forteller om slikt. Idag vet vi at det er feil å avfeie slike ting, og vi vet at det er ekstremt viktig at et barn som forteller slikt blir hørt og forstått - og ikke minst blir forklart at dette IKKE var barnets feil. Man reagerer ut fra hvilke kunnskaper man har om temaet, og har man ikke kunnskaper nok om det (ikke mange år siden vi begynte å lære hvordan vi skulle forholde oss til slike ting), så reagerer man på instinkt - noe jeg tror din mor gjorde...

Skriv et brev der du får ut sinnet ditt - og bestem deg for at når du har gravd det ned, så har du starta en ny epoke i livet

[frosken]

Jeg har en i slekta som mistenker alt og alle for å være seksualovergripere... Med en gang et barn har "spesiell oppførsel" (grinete etter ha vært på besøk hos noen alene etc), så er mistanken der. Et barn jeg kjenner hadde bleiesår pga sur avføring, og da var vedkommende sikker på at far hadde forgrepet seg på barnet - og mor kjente omtrent at hun fikk mistanke (for det er jo de man aller minst forventer det som gjør slike ting etc).

Jeg mener selvsagt at man skal ta slikt 100 % på alvor, men man skal også være forsiktig med å mistenke alt og alle.... Det er mange ting mine barn har sagt som små, som jeg har vært livredd for at de skulle si i barnehagen - fordi det kunne misforståes dersom en med "piggene ute" hørte det

''Det er mange ting mine barn har sagt som små, som jeg har vært livredd for at de skulle si i barnehagen - fordi det kunne misforståes dersom en med "piggene ute" hørte det

''

En av mine nevøer proklamerte stolt og fornøyd at :"Jeg får holde pappas tiss når han tisser!" Han var ca 3 år, og vi håpet alle at han lot være å påstå det samme i barnehagen...*s*

Det er viktig å være oppmerksom på at overgrep skjer og alltid gjøre noe dersom man har en konkret mistanke, men det er like viktig å ikke overdrive.

Jeg synes egentlig det er synd at ikke trådstarter kan tenke seg å snakke med sin søster om det som skjedde; jeg forestiller meg at søsteren synes det er like ubehagelig å tenke tilbake på det som skjedde, og kanskje ville en slik samtale kunne bedre relasjonen mellom søstrene.

[Gjest Skummelt nå]

''Takk for linken!

Jeg har mer enn en gang tenkt tanken på om hun går over streken med egne barn. Kan liksom ikke tro det...men har det allikevel i bakhodet. Så synes ikke det er rart at du også tenker det samme! – Skummelt nå''

Man skal selvsagt være meget nøktern, samtidig som man alltid skal være våken, og lytte hvis ungene hennes sier noe.

Ønsker deg alt godt fremover.

Med vennlig hilsen

Jeg er helt enig med deg!

Som sagt kan jeg ikke tro at noe slikt skjer med hennes egne barn, men synes du bruker et fint ord; nøktern.

Jeg er mer obs ifh barna hennes kontra min andre søsters barn.

Mulig noen her reagerer vedrørende dette, men slik er faktisk saken! Hun har faktisk forgrepet seg på meg og det ville vært en tragedie om noe ville skjedd med hennes barn. Jeg ville da følt det som et....finner ikke helt ordet...som et grusomt svik fra min side siden jeg selv erfarte dette. Fra henne.

[Gjest Skummelt nå]

Hun avfeide det fordi det var for tøft å tenke tanken, og fordi hun ble sjokkert - det tror jeg er en ganske naturlig reaksjon. Jeg hadde sikkert reagert på samme måten om jeg ikke har de kunnskapene jeg idag har om hvordan man forholder seg til barn som forteller om slikt. Idag vet vi at det er feil å avfeie slike ting, og vi vet at det er ekstremt viktig at et barn som forteller slikt blir hørt og forstått - og ikke minst blir forklart at dette IKKE var barnets feil. Man reagerer ut fra hvilke kunnskaper man har om temaet, og har man ikke kunnskaper nok om det (ikke mange år siden vi begynte å lære hvordan vi skulle forholde oss til slike ting), så reagerer man på instinkt - noe jeg tror din mor gjorde...

Skriv et brev der du får ut sinnet ditt - og bestem deg for at når du har gravd det ned, så har du starta en ny epoke i livet

Takk for fint innlegg!

[Sør]

''Det er mange ting mine barn har sagt som små, som jeg har vært livredd for at de skulle si i barnehagen - fordi det kunne misforståes dersom en med "piggene ute" hørte det

''

En av mine nevøer proklamerte stolt og fornøyd at :"Jeg får holde pappas tiss når han tisser!" Han var ca 3 år, og vi håpet alle at han lot være å påstå det samme i barnehagen...*s*

Det er viktig å være oppmerksom på at overgrep skjer og alltid gjøre noe dersom man har en konkret mistanke, men det er like viktig å ikke overdrive.

Jeg synes egentlig det er synd at ikke trådstarter kan tenke seg å snakke med sin søster om det som skjedde; jeg forestiller meg at søsteren synes det er like ubehagelig å tenke tilbake på det som skjedde, og kanskje ville en slik samtale kunne bedre relasjonen mellom søstrene.

''Jeg synes egentlig det er synd at ikke trådstarter kan tenke seg å snakke med sin søster om det som skjedde; jeg forestiller meg at søsteren synes det er like ubehagelig å tenke tilbake på det som skjedde, og kanskje ville en slik samtale kunne bedre relasjonen mellom søstrene. – frosken''

Men hvorfor skal det være opp til den utsatte å starte en slik samtale? At det er "synd" hun ikke makter/ønsker å gjøre dette?

Hvorfor ikke legge "plikten" på søsteren, som er eldre, og bør huske bedre, og si at "søsteren burde ha snakket om dette" hvis hun husket det...?

Med vennlig hilsen

[Gjest Skummelt nå]

Hei,

Dette er jo incest/overgrep. Helt klart.

Og din mor burde selvsagt ha tatt deg 100% på alvor, og handlet deretter. Både din søster og din mor har utsatt deg for noe du ikke skulle opplevd - først overgrep og så svik.

Tror du det er en sjanse for at søsteren din fortsatt holder på med slikt?

Du kan ringe/snakke med http://www.sentermotincest.no

Igjen, husk at ikke noe av dette er din skyld. Du har ikke gjort noe som helst galt, og det er ingen grunn til at du skal føle skam eller "skitten".

Alt godt

Kan føye til at psykologen min mange ganger snakket om jeg tenkte tanken på om hun forgrep seg på egne barn. Så at du tenker denne tanken er helt relevant.

[Sør]

Kan føye til at psykologen min mange ganger snakket om jeg tenkte tanken på om hun forgrep seg på egne barn. Så at du tenker denne tanken er helt relevant.

''Kan føye til at psykologen min mange ganger snakket om jeg tenkte tanken på om hun forgrep seg på egne barn. Så at du tenker denne tanken er helt relevant. – Skummelt nå''

Ja, psykologen gjør jobben sin. Å tenke på muligheten (uten å "ta av") om andre blir utsatt, er meget fornuftig. Spesielt å være tilgjengelig og å lytte til hva barn sier.

Alt godt,

[Gjest Skummelt nå]

''Det er mange ting mine barn har sagt som små, som jeg har vært livredd for at de skulle si i barnehagen - fordi det kunne misforståes dersom en med "piggene ute" hørte det

''

En av mine nevøer proklamerte stolt og fornøyd at :"Jeg får holde pappas tiss når han tisser!" Han var ca 3 år, og vi håpet alle at han lot være å påstå det samme i barnehagen...*s*

Det er viktig å være oppmerksom på at overgrep skjer og alltid gjøre noe dersom man har en konkret mistanke, men det er like viktig å ikke overdrive.

Jeg synes egentlig det er synd at ikke trådstarter kan tenke seg å snakke med sin søster om det som skjedde; jeg forestiller meg at søsteren synes det er like ubehagelig å tenke tilbake på det som skjedde, og kanskje ville en slik samtale kunne bedre relasjonen mellom søstrene.

Det KAN forbedre relasjonen. Sjansen for at relasjonen blir rasert er overveiende større. Den sjansen tar jeg ikke.

[Gjest Skummelt nå]

''Kan føye til at psykologen min mange ganger snakket om jeg tenkte tanken på om hun forgrep seg på egne barn. Så at du tenker denne tanken er helt relevant. – Skummelt nå''

Ja, psykologen gjør jobben sin. Å tenke på muligheten (uten å "ta av") om andre blir utsatt, er meget fornuftig. Spesielt å være tilgjengelig og å lytte til hva barn sier.

Alt godt,

Enig, ja!

[Gjest togli]

''Det er mange ting mine barn har sagt som små, som jeg har vært livredd for at de skulle si i barnehagen - fordi det kunne misforståes dersom en med "piggene ute" hørte det

''

En av mine nevøer proklamerte stolt og fornøyd at :"Jeg får holde pappas tiss når han tisser!" Han var ca 3 år, og vi håpet alle at han lot være å påstå det samme i barnehagen...*s*

Det er viktig å være oppmerksom på at overgrep skjer og alltid gjøre noe dersom man har en konkret mistanke, men det er like viktig å ikke overdrive.

Jeg synes egentlig det er synd at ikke trådstarter kan tenke seg å snakke med sin søster om det som skjedde; jeg forestiller meg at søsteren synes det er like ubehagelig å tenke tilbake på det som skjedde, og kanskje ville en slik samtale kunne bedre relasjonen mellom søstrene.

Nettopp Og minstejenta mi tegna stolt tissen til faren sin i barnehagfen - for hun hadde NEMLIG sett den!

Ja, jeg ser for meg at dette er like ekkelt for søsteren... at det er noe hun gjerne skulle ha hatt ugjort.... Er dog usikker på om det er så lurt å ta det opp, for det kan være fryktelig skambelagt og gjøre forholdet mellom dem vanskelig (men nå ser jeg jo at ts sliter med søskenforholdet allerede, så da er det mulig det er greiere å ta det opp..)

[Gjest togli]

''Jeg synes egentlig det er synd at ikke trådstarter kan tenke seg å snakke med sin søster om det som skjedde; jeg forestiller meg at søsteren synes det er like ubehagelig å tenke tilbake på det som skjedde, og kanskje ville en slik samtale kunne bedre relasjonen mellom søstrene. – frosken''

Men hvorfor skal det være opp til den utsatte å starte en slik samtale? At det er "synd" hun ikke makter/ønsker å gjøre dette?

Hvorfor ikke legge "plikten" på søsteren, som er eldre, og bør huske bedre, og si at "søsteren burde ha snakket om dette" hvis hun husket det...?

Med vennlig hilsen

Jeg er selv storesøster til to søstre, og jeg vet at jeg aldri ville våget å ta dette opp. Jeg hadde sikkert håpet at historien var glemt siden lillesøster var såpass liten, og jeg ville vært redd for at det å gi henne glemt informasjon ville skade henne mer enn det ville gavne henne.... Kanskje tenker denne storesøsteren slik?

[Goliath]

Jeg er selv storesøster til to søstre, og jeg vet at jeg aldri ville våget å ta dette opp. Jeg hadde sikkert håpet at historien var glemt siden lillesøster var såpass liten, og jeg ville vært redd for at det å gi henne glemt informasjon ville skade henne mer enn det ville gavne henne.... Kanskje tenker denne storesøsteren slik?

Noen svært gode poeng Togli.

Her er det lett å gjøre vondt verre, og jeg tror det er viktig å ikke overreagere overfor søsteren her for noe hun gjorde som barn - og det gjelder ikke minst en hver form for misstenkeliggjøring av hva hun potensielt kan være av "risikomoment" for andre nå i voksen alder.

Jeg forstår godt at det som hendte kan gi traumer for dem begge i voksen alder - slikt mange hendelser av ulik art kan gjøre.

Men her tror jeg det er viktigere å fokusere på fremtiden og ikke fortiden - for her er det ingen som verken skal ha eller fortjener noen som helst form for straff.

[Sør]

Jeg er selv storesøster til to søstre, og jeg vet at jeg aldri ville våget å ta dette opp. Jeg hadde sikkert håpet at historien var glemt siden lillesøster var såpass liten, og jeg ville vært redd for at det å gi henne glemt informasjon ville skade henne mer enn det ville gavne henne.... Kanskje tenker denne storesøsteren slik?

''Jeg er selv storesøster til to søstre, og jeg vet at jeg aldri ville våget å ta dette opp. Jeg hadde sikkert håpet at historien var glemt siden lillesøster var såpass liten, og jeg ville vært redd for at det å gi henne glemt informasjon ville skade henne mer enn det ville gavne henne.... Kanskje tenker denne storesøsteren slik? – togli''

Enig i det; det jeg tenkte på er at man skal være forsiktig med å legge ansvaret for å "ta kontakt" på den utsatte. De har (generelt) vært gjennom nok, om man ikke skal forvente at de også skal ta initativ til en forsoning, og risikere en avvisning eller at søsteren bagatelliserer det som skjedde. Mange som vil oppfatte det som press, som de ikke orker.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Noen svært gode poeng Togli.

Her er det lett å gjøre vondt verre, og jeg tror det er viktig å ikke overreagere overfor søsteren her for noe hun gjorde som barn - og det gjelder ikke minst en hver form for misstenkeliggjøring av hva hun potensielt kan være av "risikomoment" for andre nå i voksen alder.

Jeg forstår godt at det som hendte kan gi traumer for dem begge i voksen alder - slikt mange hendelser av ulik art kan gjøre.

Men her tror jeg det er viktigere å fokusere på fremtiden og ikke fortiden - for her er det ingen som verken skal ha eller fortjener noen som helst form for straff.

Det er jeg enig i!

Hadde søsteren vært eldre - f.eks. sytten-atten, så hadde jeg nok tenkt annerledes... men en femtenåring er som regel meget umoden fortsatt - og den gangen hadde man ikke de samme kunnskapene som idag når det gjelder slike ting...

[Gjest Skummelt nå]

Noen svært gode poeng Togli.

Her er det lett å gjøre vondt verre, og jeg tror det er viktig å ikke overreagere overfor søsteren her for noe hun gjorde som barn - og det gjelder ikke minst en hver form for misstenkeliggjøring av hva hun potensielt kan være av "risikomoment" for andre nå i voksen alder.

Jeg forstår godt at det som hendte kan gi traumer for dem begge i voksen alder - slikt mange hendelser av ulik art kan gjøre.

Men her tror jeg det er viktigere å fokusere på fremtiden og ikke fortiden - for her er det ingen som verken skal ha eller fortjener noen som helst form for straff.

Her er det ikke snakk om noen form for straff jeg er ute etter. Spørsmålet var i utgangspunktet om hva dette kalles.

Jeg ser heller ikke min søster som et risikomoment, men er en smule obs.

[Gjest togli]

''Jeg er selv storesøster til to søstre, og jeg vet at jeg aldri ville våget å ta dette opp. Jeg hadde sikkert håpet at historien var glemt siden lillesøster var såpass liten, og jeg ville vært redd for at det å gi henne glemt informasjon ville skade henne mer enn det ville gavne henne.... Kanskje tenker denne storesøsteren slik? – togli''

Enig i det; det jeg tenkte på er at man skal være forsiktig med å legge ansvaret for å "ta kontakt" på den utsatte. De har (generelt) vært gjennom nok, om man ikke skal forvente at de også skal ta initativ til en forsoning, og risikere en avvisning eller at søsteren bagatelliserer det som skjedde. Mange som vil oppfatte det som press, som de ikke orker.

Med vennlig hilsen

Ja, det er jeg forsåvidt enig i, men her gjelder vel også "skjønn".. Akkurat i denne saken kunne vært vær greit at storesøster tok det opp, nettopp fordi lillesøster husker dette og sliter med det (men dette vet jo storesøster ingenting om).

[Goliath]

Her er det ikke snakk om noen form for straff jeg er ute etter. Spørsmålet var i utgangspunktet om hva dette kalles.

Jeg ser heller ikke min søster som et risikomoment, men er en smule obs.

Jeg beklager hvis du oppfattet det jeg skrev som at jeg trodde du var ute etter å straffe din søster - for det var langt fra hva jeg mente med det. Det var kun ment som en generell henvisning til at vi som samfunn ønsker å straffe de som begår kriminelle handlinger - men at intet slikt er begått i dette tilfellet.

Som barn gjør vi av og til dumme og ubetenksomme ting som kan få store og uheldige konsekvenser for en selv og andre - rett og slett fordi vi ikke vet bedre.

Heldigvis lærer de aller fleste av oss å skille mellom "rett og galt" etterhvert, og høyst sannsynlig har også din søster gjort det. Det betyr sannsynligvis også at hun sliter med dårlig samvittighet for det hun har gjort mot deg - så fremt hun ikke har greid å fortrenge det helt eller delvis.

Men det betyr ikke at hun er noen større trussel mot egne eller andres barn enn hva som gjelder for alle andre.

Håper du klarer å legge det bak deg så godt du kan etterhvert som tiden går, og ønsker deg og dine alt godt for fremtiden.