Takk!

[Gjest Maria-Magdalena]

Jeg ville bare takke for oppbackinga til å dra i begravelsen tidligere denne uka. Det gjorde at jeg følte meg sterkt nok til å dra, istedenfor å tro at jeg var for dårlig psykisk.

Jeg gråt selvfølgelig i bøtter da jeg gikk bort til tanta mi og kusina mi på første benk. Litt spesielt var også fordi hun var søsteren til moren min som gikk bort da jeg var ungdom, og mange som kom bort til meg fra hennes hjemsted og sa jeg var helt lik henne og som hadde tenkt på meg......

Det var veldig rart! For jeg følte det ble litt for mye og meg og hvordan jeg har hatt det... .de så vel hvor vanskelig det var den gang for oss......

Jeg fikk mange gode klemmer og jeg lever lenge på det....

Det var både godt og vondt! Men det er vel sånn det skal være? Fikk også en del angst etterpå, men mest fordi jeg grublet over hva den og den sa og om hva jeg sa osv.... jeg var sosial, men føler at angsten syntes langt utenpå meg!

Jaja, har iallfall vært der

[Gjest Maria-Magdalena]

Min bror husker bare henne som en dårlig mor som ikke skilte seg fra vår far som var en drittsekk mot oss. Dette er vel også farget av hans kone som synes vår mor var svak, men som aldri møtt henne. Det samme synes egentlig jeg.. følte aldri at hun likte meg, da jeg tok opp kampen med min fars kjefting hver dag.....fordi hun ble bare sliten av det og lei seg og trist.

Derfor er det rart at "alle" andre skryter henne opp i skyene av hennes søsken og tidligere venninner.. Så jeg vil helt ikke ligne på henne ) Derfor fikk jeg mange tanker etter bekgravelsen.. mått liksom spille med hvor snill og grei osv osv hun var...

[frosken]

Så bra at du kom deg av gårde:-)

[Gjest Maria-Magdalena]

Så bra at du kom deg av gårde:-)

:-))