NHD!! Ustabil sønn i huset, bekymret+redd..Langt

[Gjest utrolig fortvilet nå...]

Sønn 19 år bor hjemme sammen med meg (mor). I ca 1 år (eller kanskje 1.5 år) har han vært deprimert, evt hatt paranoide tanker. Dette kom dårlig frem i begynnelsen, men merket at han endret seg og ble veldig "mørk" og vanskelig å nå inn til.

Vet han har prøvd litt forskjellig dop (har røykt hasj jevnlig, til tider mye (3-4 g i uken). Han har vært veldig interessert i psykedelika. Vet ikke hva/om han har prøvd noe. Røyker nå hasj når han får tak i. I perioder lite/ingenting.

Begynte på skole som han ikke trivdes på, og vi hadde en vanskelig situasjon hjemme, min samboer (gjennom 3 år) var alvorlig syk og døde i april i fjor. Etter dødsfallet sluttet sønnen min på skolen og har vært hjemme. I begynnelsen mer ute/med venner, snudd døgnet. Jeg i sorgprosess/mye jobb, har prøvd å snakke med han, men vanskelig når han har vært så utilnærmelig.

I mai/juni toppet det seg med selvmordsforsøk og selvskading. Han hadde noen raserianfall som ikke lignet noe jeg hadde sett, og skjønte at dette ikke dreide seg om vanlig sinne, han var usammenhengende, paranoid og ufortsigbar. På legevakten spurte de om han var suicidal, "nei" svarte han. Etterpå sa han til meg; "Jeg er det ikke nå, men på lørdag var jeg det...." Han var helt klar på at han visste at han måtte ha hjelp når vi dro på legevakten, men det strandet med at legen sa "nå må du passe godt på deg selv da" Jeg visste ikke nok der og da til å vite hvor alvorlig det var, og pushet ikke på for behandling/hjelp. Han har lovet at han ikke skal prøve igjen.

Venner var veldig bekymret, og selv fra deres lukkede miljø kom det tilbakemeldinger bla. om at han hadde hoppet ut av bil i fart, og var rar, usammenhengende, og fullstendig paranoid, og virket skummel på de. På en fest ble han så rar og "ekkel" at en full kompis ble så livredd at han løp hjem og fortalte det til sin mor! De var skremt og ante ikke hva de skulle gjøre. Flere sa til meg at han trenger hjelp!

Siden sommeren har han holdt seg stort sett hjemme. Ville ikke ha hjelp, dette skulle han klare selv. Jeg spurte legen (felles fastlege), om hvis han hadde en psykose, om dette kunne gå over med tiden, hvis han skjermet seg som han gjorde nå. Ja, sa legen - som bare kunne svare på generell basis pga taushetsplikten.

Han har stort sett holdt seg i kjelleren der han oppholder seg isolert, med lite kontakt med omverdenen. Han er stort sett våken om natta, sover om dagen. Gjør lite i huset, annet enn små oppgaver som han får beskjed om, noen ganger tar han initiativ til slikt selv.

Alle små forespørsler blir tatt i mot med "himling" med øynene, noe han gjør nærmest konstant når vi snakker sammen til tider, særlig når han har en dårlig dag. Han ser opp i taket, og noen ganger er det nesten bare det hvite i øyet man ser. Det virker ikke som han helt registrerer at han gjør dette, eller at han kan kontrollere det. Han har i perioder problemer med øyekontakt. Før jul hadde han en periode som han rynket mye på nesen, og rynket brynene.

Dagligdags småprat/pjatt er vanskelig. Da fnyser han, og/eller gjentar det jeg sier i en hånlig tone. Han virker provosert over sånne "meningsløse" utsagn. Rydder tallerkenen og går...

Han ikke klarer å ta inn informasjon, husker ikke temmelig store ting og jeg må gjenta mange ganger, jeg nesten blir irritert - han virker helt fjern og nærmest likegyldig. "Åååja, sier du det.." Eller svarer litt vilkårlig på det jeg spør om, uten egentlig å registrere spørsmålet.

Han holder seg oftest i kjelleren, sjelden oppe i stua. I det jeg lukker døra til soverommet for natten (går og legger meg), hører jeg han kommer opp og ordner mat og ser tv.

Blir uro i huset når han "lusker rundt" midt på natta selv om han er stille. I perioder som han har hatt dårlig periode, har jeg hatt problemer med å sove, og lytter etter lyder. Det er mange dunkelyder, "brå" lyder og smell. Virker som han slår i veggen, kaster ting eller annet. Andre ganger virker det som han prater med noen, ut i luften? Hvis jeg spør, sier han han prater med en kompis på skype og de spiller onlinespill sammen. Eller på telefon. Usikker på dette.

Alle bilder av han er snudd eller tatt ned, evt ødelagt.

Tror han trener mye vekter, han går også tur iblant, prøver å gå tur i skogen/jogge litt på natta/grytidlig. Dusjer jevnlig heldigvis.

Andre ganger kommer han opp og sitter i stua sammen med meg, ser på tv. Men takler dårlig å se nyheter, "dårlige program" (hans def) eller filmer - da skifter han kanal (selv om jeg ser på), eller går. Takler ikke nyheter, sier det bare er dårlige nyheter og monoton opplesning. Takler ikke "negativ" omtale om andre personer, selv om utsagnet/reaksjonen på den andre personen kan være aldri så berettiget, interessant eller morsomt å høre på for vanlige folk...

I dårlige perioder virker han rastløs, irritabel, "eksplosiv", er brå i bevegelsene, virker aggressiv, og blir han forbannet prater han usammenhengende, feks om den 157 dimensjon og virker paranoid. Han virker "spydig" og noen ganger som om han sier ting på tull, for å virke "nedlatende" mot meg som er så dum - litt sånn: "tror du ikke jeg vet hva du prøver på, tror du jeg er dum???"

Mye av sinnet hans virker å være rettet mot meg, en av kompisene var litt bekymret pga det var så intenst "hat" mot meg. ALT er min skyld. Raseriet virker ikke å ha grenser. Det skal veldig lite til av "pirking" på overflaten før han farer opp i sinne og forsvinner ned i "hulen". Hvis jeg går etter han, blir han provosert, og kan komme truende imot meg. Jeg må bare GÅ, han virker eksplosiv. Jeg kan ikke forfølge temaet, og i hvertfall ikke kjefte! Noen ganger har han sagt at jeg må gå ellers knuser han trynet mitt.

På vei til juleferie var han temmelig stresset og presset. Hvor mye skjønte jeg ikke før etterpå. Vi skulle være sammen med familie i ca 1 uke. Det endte med at han klikket fullstendig i baksetet på bilen (mange timers kjøretur, med søsteren min i bilen i fullstendig sjokk), han VISSTE at vi pratet om han foran i bilen (småpratet om fjas og justin bieber), begynte å "danse" og viftet med armene mens han fikk stadig mer "manisk" blikk og høyrøstet stemme. Slo seg med knokene så hardt i hodet at han fikk kluer og blåmerker (så jeg etterpå). Måtte stoppe bilen midt i en tunnel og han hoppet ut, stod og SKREIK til meg "DI JÆVLA FITTE, tror du ikke jeg VET hva du snakker om, Dra til hælvette di forbanna HORE" osv osv. Vi var fullstendig sjokka, og skalv som f.... Så roa han seg litt, og kom inn i bilen.

Sa at han skulle ta første buss hjem neste morgen (julaften) og om vi trodde han gadd å sitte der sammen med oss så måtte vi tro om igjen, Tror dere jeg gidder å sitte der med 10 pikker i meg på en gang??? Vi satt som noen spørsmålstegn.

Vurderte sterkt å kjøre til nærmeste by (ca 40 min), til sykehuset, men var livredd for at det ville gjøre vondt værre, at han ville stikke av. Valgte å kjøre 5-6 timer til hjemstedet, og håpe han hadde roet seg såpass at han klarte å være der. Mine foreldre fikk beskjed om å la han være fullstendig i fred, og han sov seg gjennom store deler av julaften og vanligvis "obligatorisk" familiegreier. Stod opp til middag og var med deler av kvelden.

Vi ble i ca 1 uke, og han ble gradvis "bedre"/mer sosial og "seg selv" utover uken. Når vi kom hjem etter juleferien, var han fullstendig utslitt og sov i nærmest 36 t.

Andre ganger virker han helt fin, og vanlig, med varmt, muntert blikk og vanlige kommentarer! HÆRLIG!!! Et lite glimt av den gamle gutten! :-/

Ingen inntekt, før han før jul fikk noe nødhjelp fra NAV. Vedtaket er nå gått ut uten noe videre initiativ fra hans side (?) om å få forlenget eller annen type hjelp.

Alle forsøk på å prate om at han ikke har det bra+alle forsøk på å overtale om å få hjelp ender med raseri. Alle forsøk på å få han til å snu døgnet, ender med krangling, og likegyldighet/gi faen fra hans side.

Han vil ha jobb, men vil ha jobb gjennom NAV. Jeg tviler sterkt på at han klarer å jobbe, selv med bistand fra nav. Han må ha behandling!!

I dag kom jeg hjem og oppdaget (IGJEN) at han hadde drukket av spriten min. Dette har han gjort før, og jeg ble mektig provosert, for han hadde fylt opp flaskene med vann etc for å skjule det. Jeg har sjelden behov for å drikke, men hadde kjøpt inn til å ha i skapet til en anledning. Har gitt beskjed om at han må spørre hvis han feks "trenger" alkohol, fremfor å bare ta (vi har veldig sjelden noe i huset), og spriten har han fått beskjed om å ligge langt unna.

Jeg ble sint, og han ble forbannet. Jeg sa han fikk slutte å snylte (ref til spriten), og han ble sint, og gikk ned trappen. Ba meg holde kjeften min, jeg repliserte HOLD KJEFTEN DIN SELV!! I det han smeller igjen kjellerdøra, begynner han å slå og slå til han har slått et stort hull i døra med bare knokene. Jeg farer ned. Får beskjed om å holde kjeft, og la det ligge. Jeg fortsetter. Vet at jeg provoserer, vet at jeg trolig får en knyttneve i trynet en dag, og da er jeg redd han ikke klarer å slutte.

Men han NEKTER å ta imot hjelp, og jeg er redd for å hive han ut, ser for meg at dopen tar fullstendig overhånd. Ene kompisen har havna skikkelig utpå etter han "måtte" flytte ut pga mye krangling hjemme (19 år), gikk fra mest hasj til methamfetamin på kort tid, og den redselen foreldrene/søskene går gjennom hver dag er uutholdelig. Værre enn dette her hjemme.. Ikke vite hvor han er, eller om han lever

Føler at det "eneste" jeg kan gjøre her nå, er å provosere frem noe som er såpass at han må hentes, enten av politi eller psyk. Problemet er at jeg da trolig ikke vil være i stand til å ringe...... Så jeg skjønner at jeg må provosere det frem når noen er i huset. Problemet er at konfrontasjonene stort sett kommer på kveldstid, da er alle akuttinstanser stengt.

HVA ER DETTE OG HVA GJØR JEG? ER DET HJELP Å FÅ?? (

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er overveiende sannsynlig en psykoselidelse i utvikling eller allerede manifest. Det er som tatt ut av læreboken en beskrivelse av tidlig stadium av alvorlig sinnslidelse.

Du bør snakke med fastlegen. Din sønn bør snarest tvangsinnlegges til en diagnostisk utredning.

http://www.tips-info.com/

[Gjest tuttelutta]

Skriv ut det du har skrevet her og ta det med til fastlegen hans. Gutten må ha hjelp.

[Gjest togli]

Ser du har fått et klart svar fra NHD, og håper du får gjort dette IDAG! Dette høres forferdelig ut, og sånn kan det selvsagt ikke fortsette.... Som mor hjelper du han KUN hvis du får ham tvangsinnlagt. Skjønner det er tøft, men du har rett og slett ikke noe valg..... *klem*

[Gjest hilsen sosionom]

Jeg tror dette kan være både alvorlig psykiatri og rusatferd. Sannsynligvis en kombinasjon der rus forsterker en psykisk sårbaret/grunnlidelse.

Du bør vurdere å kontakte en ruskonsulent i kommunen. TOfte er de lokalisert på NAV, men noen steder er ruskonsulentene under "Helse og omsorg" i kommunen. Kommunen vil i tillegg til ruskonsulenter ofte ha psykiske helsearbeidere. Tilbud fra slike er frivillig og din sønn vil kanskje ikke ha slik hjelp. men du kan trenge veiledning for deres egen sikkerhet og for å kunne hjelpe. Det fins tvangsparagrafer i forhold til rus også, men dersom rusbehandling er aktuelt så kan det ta tid å få på plass institusjonsplass. Vær sikker på at han søkes inn til en plass der han vil kunne få et tilbud. Har dessverre sett et tilfelle at et DPS søkte inn en rus/psykiatri-pasient til et sted med dobbeltdiagnoser, men likevel fikk pasienten avslag fordi det var "for mye rus" og rusproblemet måtte behandles først.

En del av atferden kan komme av hasjbruk og eventuelt også "legal highs" som er stoffer som en kan kjøpe gjennom nettet. Har han fått mystiske pakker i posten? Eventuelt kan det også være amfetamin, x-tasy eller lignende.

Det virker som det kan være farlig å ha han i huset og belastningen for deg og familien kan bli meget stor. Nedenfor sender jeg deg noen linker - du kan ha nytte av å snakke med kompetente folk og få gode råd på veien. Både for å hjelpe han og for å hjelpe deg selv og resten av familien.

http://www.veiledningssenteret.no/

http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Oversikt-over-bruker--og-parorendeorganisasjoner-innen-psykisk-helse-og-rus.aspx

[Gjest utrolig fortvilet nå...]

Dette er overveiende sannsynlig en psykoselidelse i utvikling eller allerede manifest. Det er som tatt ut av læreboken en beskrivelse av tidlig stadium av alvorlig sinnslidelse.

Du bør snakke med fastlegen. Din sønn bør snarest tvangsinnlegges til en diagnostisk utredning.

http://www.tips-info.com/

Hei, takk for svar!

Jeg måtte korte ned på innlegget da det ble for langt. Det er selvsagt litt mer nyansert enn det som er beskrevet, og han er ikke BARE i "tåkeheimen" og usammenhengende. Han skjønner han trenger hjelp, men aner samtidig ikke hvem som kan gi han hjelp, og da vil han greie det selv. Jeg trenger bare litt tid, sier han...

Jeg prøver å komme med forslag og få litt logikk inn i diskusjonen. For en fysioterapeut kan ikke hjelpe her, her må rette instanser inn. -Alt som har med kropp og sjel MÅ gå jo gjennom lege/psykolog.

Men bare ordet LEGE og PSYKOLOG/PSYKIATER får han til å steile! Han var til noen samtaler i fjor før sommeren, men det gjorde nesten vondt værre. Han har enda mer aversjon mot psyk nå, pga her i kommunen er mye samordnet med ARA (avd for rus og avhengighet), og særlig hvis det er rusproblematikk i tillegg. Rusproblematikken må "ryddes av veien" før de hjelper med noe av det andre. Men da er spørsmålet - hvem kom først, høna eller egget.

Selv har han sagt at noe av rusen er "selvmedisinering", og at å røyke (både vanlig røyk og særlig hasj) er det eneste som hjelper (på hodet?). Han innrømte på eget initiativ at det var grunnen til at han hadde drukket spriten min. Det i seg selv sier jo noe om kaoset innvendig, han må døyve det på en eller annen måte. Treningen tar vel vekk noe av spenningene, men ikke alt, og da er det rusmidler som gjenstår.

Det har vært rolig her i heimen siden jeg skrev innlegget. Fikk en normal prat på morgenen, der jeg sa at jeg blir redd når han er som han var den kvelden, og at jeg frykter at han skal gå til angrep på meg og ikke klare å slutte. Noe han bestemt mener han ikke kommer til å gjøre. Men jeg tror at grensene blir usynlig flyttet litt og litt, den knuste døra er et tegn på det - han ville aldri ha gjort det tidligere... Men jeg går ikke rundt og er redd til vanlig. I fjor når han var så paranoid og rar, samt hadde skadet seg, var jeg redd for å ha kniver i huset, særlig om natta. Men ikke nå faktisk.

Han sa i går at han føler han er mye bedre, særlig av noiaen, og det merker jeg selv også, han er ikke så RAR hele tiden som i høst. Nå er det bare episodevis med rart blikk og merkelig konversasjon. Noen ganger mer skremmende/ubehagelig enn andre men ikke sånn at jeg blir direkte redd/føler meg truet.

Når det gjelder noiaen, så hadde han bla. teipet over kameraet på pcen fordi han "VISSTE" at noen hadde installert spionprogram og overvåket pcen hans siden i fjor sommer, og var sikkert redd for at noen skulle koble på kameraet når han brukte laptopen. Teipen fjernet han etter nyttår og har nå begynt å bruke facebook igjen, til og med tatt nytt bilde av seg selv. Så noe er iallefall litt bedre, selv om jeg merker innslag av paranoia i småting.

Hva årsaken er, spiller forsåvidt liten rolle, men jeg vet jo at det kan være rusrelatert/utløst, men jeg vet også at hans far slet voldsomt i perioder når gutten var liten (da isolerte han seg og var "rar", de hadde liten kontakt, ingen kontakt ca siste 10 år), og bor nå på andre siden av kloden (han er norsk). Hva problematikken gikk ut på vet jeg ikke, men jeg utelukker jo ikke at det kan være noe i slekta på den siden.

Jeg har lest på TIPS siden, og det var en STOR lettelse å se at det faktisk finnes sånn type hjelp, selv om det ikke er helt i vår landsdel. Men at slik hjelp finnes, fantastisk! Her i byen er det ekstremt uoversiktlig og liten hjelp å få når alt kommer til alt, men kanskje noen kan veilede oss likevel via TIPS.

Jeg skal til legen på fredag, vår felles fastlege. Jeg skal printe ut innlegget og ta med til han,samt legge til noen andre tanker. Og jeg skal snakke med TIPS før jeg drar til han. Jeg håper dette går bra - min største frykt er jo at han "aldri" skal bli seg selv igjen, og måtte slite resten av livet.

Uansett - tusen takk for svar og tips om TIPS!