Vet ikke hva jeg skal gjøre?

[Gjest upside down]

Jeg var litt grensepsykotisk igjen før jul og i jula. Fikk slike makabre forestillinger, død og det lukter råttent, alt var mørkt. Det er ihvertfall det jeg husker på.

Nå har liksom dette blitt reellt. Jeg har vært veldig mye hos en døende venn og han er nå død. Greier liksom ikke å få dette av meg, det lukter død av meg. Jeg er livredd når jeg legger meg om kvelden, han ligger liksom ved siden av meg, bleik og død. Jeg drømmer at jeg holder på å sovne inn selv og får pusteproblemer. Har flere ganger våknet av dette.

Er dette normale reaksjoner? Jeg føler at jeg holder på å flippe helt ut. I tillegg er jeg veldig sliten, hodepine og tretthet. Har liksom ikke energi til å tenke klart. Jeg bruker ap og det hjelper vel kanskje så jeg holder hodet over vannet. Tror jeg er deprimert enda også oppe i alt. Noen gode råd?

[Gjest Maria-Magdalena]

Jeg synes ikke det er noe rart at du har slike tanker. Det er en påkjenning av være sammen med en døende persjon, og kanskje har du ikke hatt noen å snakke om det med?

Du er sikkert sliten og trenger kanskje å bearbeide inntrykk

Husk at dette KUN er tanker og ikke reelt. Jeg har ikke noen råd, men tror kanskje du trenger å prate med noen om det :-)

[Gjest precis]

Jeg tror også du trenger noen å snakke med om dette. Hva som er normalt og ikke i forbindelse med opplevelser etter det du har vært igjennom synes jeg er irrelevant. Vi takler og sanser så ulikt. Selv hadde jeg gode samtaler med en prest om mangt og mye etter etter at to nære og kjære døde og det ble for mye for meg på ulike måter. Jeg vet ikke om det er en mulighet for deg, men jeg tror det kan gjøre deg godt å få luftet det du bærer på. Føler med deg og kondolerer.

[Gjest upside down]

Jeg tror også du trenger noen å snakke med om dette. Hva som er normalt og ikke i forbindelse med opplevelser etter det du har vært igjennom synes jeg er irrelevant. Vi takler og sanser så ulikt. Selv hadde jeg gode samtaler med en prest om mangt og mye etter etter at to nære og kjære døde og det ble for mye for meg på ulike måter. Jeg vet ikke om det er en mulighet for deg, men jeg tror det kan gjøre deg godt å få luftet det du bærer på. Føler med deg og kondolerer.

Tusen takk! Jeg tror jeg tar inn litt for mye ifra andre mennesker. Har det slik til vanlig også. Jeg tror ikke at en prest vil gjøre meg bedre, jeg kan heller bli verre av det, tror jeg.

[Gjest upside down]

Jeg synes ikke det er noe rart at du har slike tanker. Det er en påkjenning av være sammen med en døende persjon, og kanskje har du ikke hatt noen å snakke om det med?

Du er sikkert sliten og trenger kanskje å bearbeide inntrykk

Husk at dette KUN er tanker og ikke reelt. Jeg har ikke noen råd, men tror kanskje du trenger å prate med noen om det :-)

Hvordan snakker jeg om dette? Tror ikke de rundt meg har det sånn. De sørger, men de føler ikke at den døde inntar dem helt. Jeg drømmer at jeg er han, at jeg holder på å dø, og jeg våkner livredd. Det er de verste drømmene jeg noengang har hatt, og jeg har drømt mye fælt tidligere også.

Jeg har aldri hatt det sånn før om noen har gått bort, jeg har opplevd ganske mye død ifra før. Men da taklet jeg det. Nå kommer disse forestillingene og mørket som følger med, har aldri vært så redd før. Takk for at du svarte!