Modne seg mer resistent mot overveldende sorg?

[Gjest fremdelesikkefastnick]

Ja NHD.

Hvis du har en pasient som tross sine utviklingshemmende oppvekstvilkår har utviklet seg til å bli et ganske høytfungerende og modent individ, men som likevel går på den ene brutale smellen etter den andre i sin partnerjakt. Sorgen blir overveldende, konstante brystsmerter og anoreksi, gamle tanker truer med å ta over. Det er ikke det at forhold tar slutt som er verst, men det at det er enda en tilføyelse i rekken av de som tok seg hensynsløse friheter... som gjør at man lurer på om alle årene med terapi har vært forgjeves - man er faktisk uønsket som menneske på denne planeten, man er null verdt. Hva skal man tenke? Hjelper lite å tenke positivt når man har opplevd fem ganger så mange slag i trynet som sin referansegruppe av venninner.