Nøtteskall Skrevet 25. februar 2013 Skrevet 25. februar 2013 Er det vanlig at psykologer kan si klart i fra om at pasienten ikke skal snakke om sexlivet sitt i timene?. Min psykolog sa det til meg ( en mann ). Men syntes det var rart, han har tross alt studert 7 år på universitetet for å utdanne seg til å snakke med folk. Jeg hadde ikke sagt et ord om sex i timene hans, men alikevell kom han med dette. Hvorfor? 0 Siter
Gjest Fotballer Skrevet 25. februar 2013 Skrevet 25. februar 2013 Er vel det samme som at Bibelen sier du ikke skal være utro, selv om du ikke har vært det? 0 Siter
XbellaX Skrevet 25. februar 2013 Skrevet 25. februar 2013 ''Hvorfor?'' Hvorfor spurte du ikke vedkommende? 0 Siter
Nøtteskall Skrevet 25. februar 2013 Forfatter Skrevet 25. februar 2013 ''Hvorfor?'' Hvorfor spurte du ikke vedkommende? Fordi jeg hadde ikke kommet dit for å snakke om sexlivet mitt, så det var greit. Det er nå i ettertid jeg syntes dette var rart. Og lurer bare på om det er vanlig med slik praksis. Han sa i det hele tatt masse rart som jeg ikke skjønte noe av, men jeg var vel for sjenert til å spørre om hva han egentlig mente. jeg sitter egentlig igjen med flere spørsmål enn svar. 0 Siter
XbellaX Skrevet 25. februar 2013 Skrevet 25. februar 2013 Fordi jeg hadde ikke kommet dit for å snakke om sexlivet mitt, så det var greit. Det er nå i ettertid jeg syntes dette var rart. Og lurer bare på om det er vanlig med slik praksis. Han sa i det hele tatt masse rart som jeg ikke skjønte noe av, men jeg var vel for sjenert til å spørre om hva han egentlig mente. jeg sitter egentlig igjen med flere spørsmål enn svar. Jeg ser ikke noe galt i å presisere hva temaet/temaene bør eller ikke bør være. Det kan være han tenkte bredere enn du gjorde og ville få deg til å henge med i timene ved å være tydelig og skrenke inn på konkrete problemstillinger. Neste gang spør du. 0 Siter
Nøtteskall Skrevet 25. februar 2013 Forfatter Skrevet 25. februar 2013 Jeg ser ikke noe galt i å presisere hva temaet/temaene bør eller ikke bør være. Det kan være han tenkte bredere enn du gjorde og ville få deg til å henge med i timene ved å være tydelig og skrenke inn på konkrete problemstillinger. Neste gang spør du. Jeg er ikke så flink til å spørre nei, skal skjerpe meg der. Men jeg hadde jo tross alt gått til han i to år. Hvor inskrenket skal man være da? På to år burde man da vel rekke å snakke om både det ene og det andre. Det var ikke så farlig med meg. Men enn hvis situasjonen hadde vært en annen, at jeg virkelig hadde problemer med det motsatte kjønn, enn hvis jeg hadde et ønske om å kjønnsoperere meg, skulle han da ha sendt meg til en annen?. 0 Siter
XbellaX Skrevet 25. februar 2013 Skrevet 25. februar 2013 Jeg er ikke så flink til å spørre nei, skal skjerpe meg der. Men jeg hadde jo tross alt gått til han i to år. Hvor inskrenket skal man være da? På to år burde man da vel rekke å snakke om både det ene og det andre. Det var ikke så farlig med meg. Men enn hvis situasjonen hadde vært en annen, at jeg virkelig hadde problemer med det motsatte kjønn, enn hvis jeg hadde et ønske om å kjønnsoperere meg, skulle han da ha sendt meg til en annen?. ''Men jeg hadde jo tross alt gått til han i to år. Hvor inskrenket skal man være da'' Dette nevnte du ikke i hovedinnlegget, saken blir ikke nødvendigvis en annen men jeg synes det høres litt merkelig ut. Merkelig men ikke nødvendigvis galt eller feil, alt avhenger jo av situasjonen og hva dere snakket om. Om det oppleves feil for deg så håper jeg du har dette i bakhodet om du opplever å komme i samme situasjon igjen. 0 Siter
Gjest anime Skrevet 25. februar 2013 Skrevet 25. februar 2013 sexfobi? Var merkerlig av psykologen din å si slikt. 0 Siter
Nøtteskall Skrevet 25. februar 2013 Forfatter Skrevet 25. februar 2013 sexfobi? Var merkerlig av psykologen din å si slikt. hehe ja.... kanskje jeg som skulle satt diagnose på han. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 25. februar 2013 Skrevet 25. februar 2013 Hei! Jeg tror ikke det er vanlig. Min psykiater har kommet inn på dette temaet en sjelden gang, jeg har da vært taus, også skrevet at det ikke er så lett for meg å snakke om slikt, den ene gangen skrev jeg " er det vanlig at aspergere finner det vanskelig å snakke om slikt?" til svar fikk jeg dette på mail: JA !!!!!!!!!!! 11 utropstegn bak, det tok meg en stund å tolke det, for jeg telte akkurat 11 utropstegn.. Likevel er jeg blitt såpass "fri" på dette temaet at jeg nå var hos fastlegen for noen uker siden og snakket om min egen intime helse. Det gikk bra,. jeg tenkte " tenk fag og forelesning" det gjorde vi og hadde en helt grei samtale om saken. Jeg er likevel ikke en person som legger ut om mine intime og private temaer foran andre mennesker, men også her har jeg myknet opp pga av nettet, ja at man her skriver om ting jeg tror man ikke snakker om til vanlig. En ting er når ting blir personlig, noe helt annet er en forelesning med teori og fakta som er trygt og helt upersonlig. Men jeg syns når man har slike utdanninger at man bør kunne snakke om det også, like avslappet som min psykiater gjør og vil, jeg syns det er en fordel, ellers blir man jo enda mer taus. Jeg har et stykke igjen å gå :-) 0 Siter
Gjest Poncho Skrevet 26. februar 2013 Skrevet 26. februar 2013 Kanskje han har noen dårlige erfaringer? Høres merkelig ut. 0 Siter
Gjest anime Skrevet 26. februar 2013 Skrevet 26. februar 2013 hehe ja.... kanskje jeg som skulle satt diagnose på han. Ja, høres ut som han trenger det Det der er jo seriøst ikke normalt, er vel mange som snakker om sex livet sitt i terapien. Det er jo en naturlig del av livet. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.