Gå til innhold

psykologen min


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det vanlig at psykologer kan si klart i fra om at pasienten ikke skal snakke om sexlivet sitt i timene?. Min psykolog sa det til meg ( en mann ). Men syntes det var rart, han har tross alt studert 7 år på universitetet for å utdanne seg til å snakke med folk. Jeg hadde ikke sagt et ord om sex i timene hans, men alikevell kom han med dette. Hvorfor?

Gjest Fotballer
Skrevet

Er vel det samme som at Bibelen sier du ikke skal være utro, selv om du ikke har vært det?

Skrevet

''Hvorfor?''

Hvorfor spurte du ikke vedkommende?

Fordi jeg hadde ikke kommet dit for å snakke om sexlivet mitt, så det var greit. Det er nå i ettertid jeg syntes dette var rart. Og lurer bare på om det er vanlig med slik praksis. Han sa i det hele tatt masse rart som jeg ikke skjønte noe av, men jeg var vel for sjenert til å spørre om hva han egentlig mente. jeg sitter egentlig igjen med flere spørsmål enn svar.

Skrevet

Fordi jeg hadde ikke kommet dit for å snakke om sexlivet mitt, så det var greit. Det er nå i ettertid jeg syntes dette var rart. Og lurer bare på om det er vanlig med slik praksis. Han sa i det hele tatt masse rart som jeg ikke skjønte noe av, men jeg var vel for sjenert til å spørre om hva han egentlig mente. jeg sitter egentlig igjen med flere spørsmål enn svar.

Jeg ser ikke noe galt i å presisere hva temaet/temaene bør eller ikke bør være. Det kan være han tenkte bredere enn du gjorde og ville få deg til å henge med i timene ved å være tydelig og skrenke inn på konkrete problemstillinger. Neste gang spør du.

Skrevet

Jeg ser ikke noe galt i å presisere hva temaet/temaene bør eller ikke bør være. Det kan være han tenkte bredere enn du gjorde og ville få deg til å henge med i timene ved å være tydelig og skrenke inn på konkrete problemstillinger. Neste gang spør du.

Jeg er ikke så flink til å spørre nei, skal skjerpe meg der.

Men jeg hadde jo tross alt gått til han i to år. Hvor inskrenket skal man være da? På to år burde man da vel rekke å snakke om både det ene og det andre. Det var ikke så farlig med meg. Men enn hvis situasjonen hadde vært en annen, at jeg virkelig hadde problemer med det motsatte kjønn, enn hvis jeg hadde et ønske om å kjønnsoperere meg, skulle han da ha sendt meg til en annen?.

Skrevet

Jeg er ikke så flink til å spørre nei, skal skjerpe meg der.

Men jeg hadde jo tross alt gått til han i to år. Hvor inskrenket skal man være da? På to år burde man da vel rekke å snakke om både det ene og det andre. Det var ikke så farlig med meg. Men enn hvis situasjonen hadde vært en annen, at jeg virkelig hadde problemer med det motsatte kjønn, enn hvis jeg hadde et ønske om å kjønnsoperere meg, skulle han da ha sendt meg til en annen?.

''Men jeg hadde jo tross alt gått til han i to år. Hvor inskrenket skal man være da'' Dette nevnte du ikke i hovedinnlegget, saken blir ikke nødvendigvis en annen men jeg synes det høres litt merkelig ut. Merkelig men ikke nødvendigvis galt eller feil, alt avhenger jo av situasjonen og hva dere snakket om. Om det oppleves feil for deg så håper jeg du har dette i bakhodet om du opplever å komme i samme situasjon igjen.

Skrevet

sexfobi?

Var merkerlig av psykologen din å si slikt.

hehe ja.... kanskje jeg som skulle satt diagnose på han.

Skrevet

Hei!

Jeg tror ikke det er vanlig.

Min psykiater har kommet inn på dette temaet en sjelden gang, jeg har da vært taus, også skrevet at det ikke er så lett for meg å snakke om slikt, den ene gangen skrev jeg " er det vanlig at aspergere finner det vanskelig å snakke om slikt?" til svar fikk jeg dette på mail:

JA !!!!!!!!!!!

11 utropstegn bak, det tok meg en stund å tolke det, for jeg telte akkurat 11 utropstegn..

Likevel er jeg blitt såpass "fri" på dette temaet at jeg nå var hos fastlegen for noen uker siden og snakket om min egen intime helse. Det gikk bra,. jeg tenkte " tenk fag og forelesning" det gjorde vi og hadde en helt grei samtale om saken.

Jeg er likevel ikke en person som legger ut om mine intime og private temaer foran andre mennesker, men også her har jeg myknet opp pga av nettet, ja at man her skriver om ting jeg tror man ikke snakker om til vanlig.

En ting er når ting blir personlig, noe helt annet er en forelesning med teori og fakta som er trygt og helt upersonlig.

Men jeg syns når man har slike utdanninger at man bør kunne snakke om det også, like avslappet som min psykiater gjør og vil, jeg syns det er en fordel, ellers blir man jo enda mer taus.

Jeg har et stykke igjen å gå :-)

Skrevet

Kanskje han har noen dårlige erfaringer? Høres merkelig ut.

Skrevet

hehe ja.... kanskje jeg som skulle satt diagnose på han.

Ja, høres ut som han trenger det ;)

Det der er jo seriøst ikke normalt, er vel mange som snakker om sex livet sitt i terapien. Det er jo en naturlig del av livet.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...