Angst for døden

[Gjest kakaodue]

Jeg sliter med angst for døden. Det er så fælt å være redd for det når man er midt i livet. Man skal jo ikke gå rundt å tenke på den hver dag. Jeg blir så lykkelig når mine "små problemer" dukker opp i hodet mitt igjen. Slik som angst for å gå i butikker, og angst for å snakke med folk og angst for å ta bussen. De kan overta hele mitt fokus slik at jeg tenker bare på de og ikke på døden. jeg har begynt å bli ordentlig glad i disse problemene for det betyr jo bare at jeg lever , og ikke har tenkt til å dø med det første. Dårlige hårdager er bra, da kan jeg bekymre meg for det. Noe skal man visst bekymre seg for, jeg tar derfor vare på de små bekymringene. Å leve et liv uten bekymringer tror jeg ikke går an for meg og min hjerne.

[Gjest Poncho]

Kanskje du burde lære deg litt kognitiv terapi og mindfulness? Det hjelper på angst når den ikke har tatt helt overhånd.