NHD; hjelp til en meget syk far

[Gjest]

Jeg har en veldig syk far. Jeg vil si også psykisk syk (men han er ikke psyk og det er alle andre som tar feil og har feil).

Sykehuset ønsker at han skal på sykehjem fordi han er så syk. Det ønsker han IKKE selv. Idag er jeg nedringt med telefoner fra han pga dette. Ellers er det lagt godt til rette for at han skal kunne bo hjemme (han bor i omsorgsbolig). Men da vil endel falle på oss, og det orker jeg ikke hvis han ikke blir bedre mht sin paranoia

Jeg har lest mange ganger her på dol at du anbefaler AP i små mengder mot paranoia (hvis jeg har oppfattet det riktig).

Jeg vurderer å skrive et brev til hans fastlege der jeg opplyser om hvrdan han er og legge frem forslag om at legen gir han AP og beroligende. Han er meget vanskelig, og det går utover oss. Han vil ha det til at hjemmesykepleien motarbeider han og gir også de skulda for at han er blitt så syk.

Hvis jeg skriver til legen - kan dette brukes mot han (at han kan bli tvunget til sykehjemsplass) og har legen så mye taushetsplikt at han ikke har lov til å fortelle at jeg har gitt han disse opplysningene?

[Gjest Poncho]

Hei, ingen enkel situasjon dette. Jeg har to stk paranoide foreldre og har jobbet veldig mye med å snu tankegangen deres. Jeg har også prøvd, flere ganger, å få min mor til lege. Hun har også angst og depresjoner. Hun vil ikke, uansett hva jeg prøver. Syte og klage kan hun, men hjelp kommer ikke på tale. De bor også på omsorgsbolig. Siden de ikke er umyndiggjort, så er det ikke så mye jeg kan gjøre.

Jeg snakket engang med legen og fikk han til å ta en prat med mor. Han sa ingenting om at det var jeg som hadde bedt om det. Paranoid som min mor er så ble hun sint på legen, mistroisk og nektet å se han mere.

Nå snakker jeg med hjemmesykepleien om det er noe. Orker ikke dette ansvaret lengre. Kanskje du kan snakke med hjemmesykepleien også? Bedre at han blir sint på dem enn på deg? Ønsker deg i alle tilfelle lykke til i en vanskelig situasjon.

[Gjest]

Hei, ingen enkel situasjon dette. Jeg har to stk paranoide foreldre og har jobbet veldig mye med å snu tankegangen deres. Jeg har også prøvd, flere ganger, å få min mor til lege. Hun har også angst og depresjoner. Hun vil ikke, uansett hva jeg prøver. Syte og klage kan hun, men hjelp kommer ikke på tale. De bor også på omsorgsbolig. Siden de ikke er umyndiggjort, så er det ikke så mye jeg kan gjøre.

Jeg snakket engang med legen og fikk han til å ta en prat med mor. Han sa ingenting om at det var jeg som hadde bedt om det. Paranoid som min mor er så ble hun sint på legen, mistroisk og nektet å se han mere.

Nå snakker jeg med hjemmesykepleien om det er noe. Orker ikke dette ansvaret lengre. Kanskje du kan snakke med hjemmesykepleien også? Bedre at han blir sint på dem enn på deg? Ønsker deg i alle tilfelle lykke til i en vanskelig situasjon.

Takk for råd. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem med det. Det er veldig vanskelig.

Han har samme reaksjonsmønster og adferd som din mor, så det kan hende det hadde gjort ting ti ganger verre om jeg snakket med legen hans.

Idag fikk jeg skylden for at han ikke fikk komme hjem fra sykehuset også (fordi sykehuset ikke hadde fått tak i meg på tlf, sa han)..

Jeg føler at jeg må jatte med han fordi han ikke kan stresses opp - det forverrer tilstanden hans. Så han har meg i sin hule makt nå.

[Gjest]

Hei, ingen enkel situasjon dette. Jeg har to stk paranoide foreldre og har jobbet veldig mye med å snu tankegangen deres. Jeg har også prøvd, flere ganger, å få min mor til lege. Hun har også angst og depresjoner. Hun vil ikke, uansett hva jeg prøver. Syte og klage kan hun, men hjelp kommer ikke på tale. De bor også på omsorgsbolig. Siden de ikke er umyndiggjort, så er det ikke så mye jeg kan gjøre.

Jeg snakket engang med legen og fikk han til å ta en prat med mor. Han sa ingenting om at det var jeg som hadde bedt om det. Paranoid som min mor er så ble hun sint på legen, mistroisk og nektet å se han mere.

Nå snakker jeg med hjemmesykepleien om det er noe. Orker ikke dette ansvaret lengre. Kanskje du kan snakke med hjemmesykepleien også? Bedre at han blir sint på dem enn på deg? Ønsker deg i alle tilfelle lykke til i en vanskelig situasjon.

Ps. Takk for at du tok deg tid til å svare og delte din erfaring.

[Gjest Poncho]

Ps. Takk for at du tok deg tid til å svare og delte din erfaring.

Bare hyggelig det! Jeg sitter ikke med fasiten da, så du kan jo finne andre måter å løse dette på. Var jeg deg, ville jeg fått vekk litt av ansvaret fra skuldrene mine. Det sliter å ha kontakt med paraniode mennesker.

[frosken]

Din far kan ikke tvinges til sykehjemsplass. Han bestemmer selv om han skal flytte hjem eller ikke, men det er ikke gitt at han vil få hjelp i det omfang han ønsker i hjemmet.

Min svigerfar gikk med på å flytte på sykehjem, men ønsket egentlig å flytte hjem. I løpet av noen uker fikk han tilsynslegen på sykehjemmet med på å seponere alle medisiner (med unntak av morfin), og dermed stoppet hjertet hans kjapt og han døde i løpet av noen dager. Tilsynslegens handlinger lå uhyre nært opp til aktiv dødshjelp slik vi vurderte det. Noen sykehjem ivaretar sine beboere godt, noen gjør det så avgjort ikke, så selv om sykehuspersonalet ser for seg at sykehjem er den beste løsningen så er det ikke gitt at de har rett.

Så lenge verken din mor eller din far er umyndiggjort, så er det opp til dem å avgjøre hvor de vil bo.

Noen fastleger vil respektere et evt. ønske fra deg om å ikke si noe om en henvendelse, mens andre ikke vil gjøre det. Jeg tror det er en vesentlig bedre fremgangsmåte å drøfte situasjonen med ansvarlig lege på sykehuset dersom faren din fortsatt er der.

[Gjest]

Din far kan ikke tvinges til sykehjemsplass. Han bestemmer selv om han skal flytte hjem eller ikke, men det er ikke gitt at han vil få hjelp i det omfang han ønsker i hjemmet.

Min svigerfar gikk med på å flytte på sykehjem, men ønsket egentlig å flytte hjem. I løpet av noen uker fikk han tilsynslegen på sykehjemmet med på å seponere alle medisiner (med unntak av morfin), og dermed stoppet hjertet hans kjapt og han døde i løpet av noen dager. Tilsynslegens handlinger lå uhyre nært opp til aktiv dødshjelp slik vi vurderte det. Noen sykehjem ivaretar sine beboere godt, noen gjør det så avgjort ikke, så selv om sykehuspersonalet ser for seg at sykehjem er den beste løsningen så er det ikke gitt at de har rett.

Så lenge verken din mor eller din far er umyndiggjort, så er det opp til dem å avgjøre hvor de vil bo.

Noen fastleger vil respektere et evt. ønske fra deg om å ikke si noe om en henvendelse, mens andre ikke vil gjøre det. Jeg tror det er en vesentlig bedre fremgangsmåte å drøfte situasjonen med ansvarlig lege på sykehuset dersom faren din fortsatt er der.

Tusen takk for godt og utfyllende svar.

Tror ikke å henvende seg til fastlegen er noe alternativ, ser jeg. Det spørs om jeg skal ta en prat med sykehuslegen som du sier. Men jeg regner med han kommer hjem idag (han driver og maser seg hjem). Så det får bli neste gang.

De har dårlig erfaring fra det sykehjemmet de ville kommet på, så jeg skjønner at de ikke vil dit. Jeg har også forståelse for at de ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og de får vår støtte på det.

Opplever at hjemmesykepleien gjør en fantastisk jobb, selv om min far har behov for å være misfornøyd (men han er jo misfornøyd med så mangt - det blir "aldri" bra nok, og det er dessverre sånn han er).

Saksbehandleren i kommunen jobber nå aktivt med å legge til rette for at også han skal kunne få bo hjemme. De har fått alt de trenger og det er ingen grunn til at han skal klage på de. Går ikke dette, og han fortsatt blir misfornøyd og gir dem skylda, så får han ikle lenger vår støtte. Det samme gjelder smugrøykinga. Vi bare leter på riktig tidspunkt og måte å formidle det på. Vil jo ikke at han skal hisse seg opp og bli kvalt.

Vet du hvordan det er med oksygen; kan han få ubegrenset med oksygen?

Trist med svigerfaren din. Jeg skjønner godt at dere opplevde det som aktiv dødshjelp slik du beskriver det. Dette er en fæl sykdom.

[Gjest]

Bare hyggelig det! Jeg sitter ikke med fasiten da, så du kan jo finne andre måter å løse dette på. Var jeg deg, ville jeg fått vekk litt av ansvaret fra skuldrene mine. Det sliter å ha kontakt med paraniode mennesker.

Prøver å løse det..

Har dine foreldre vært sånn hele livet? Er de like ille begge to?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg støtter froskens svar til deg.

Vil bare legge til at din far har rett til å velge selv, men må også ta anvar for sine (dårlige) valg.

Du har ansvar for deg selv. Det innebærer også at du ikke skal akseptere økte belastninger for deg selv som følge av din fars ukloke valg. Fortell i klartekst hvor mye eller lite du kan stille opp og stå fast på det.

[Gjest]

Jeg støtter froskens svar til deg.

Vil bare legge til at din far har rett til å velge selv, men må også ta anvar for sine (dårlige) valg.

Du har ansvar for deg selv. Det innebærer også at du ikke skal akseptere økte belastninger for deg selv som følge av din fars ukloke valg. Fortell i klartekst hvor mye eller lite du kan stille opp og stå fast på det.

Ok. Tusen takk for svar

[Gjest]

Din far kan ikke tvinges til sykehjemsplass. Han bestemmer selv om han skal flytte hjem eller ikke, men det er ikke gitt at han vil få hjelp i det omfang han ønsker i hjemmet.

Min svigerfar gikk med på å flytte på sykehjem, men ønsket egentlig å flytte hjem. I løpet av noen uker fikk han tilsynslegen på sykehjemmet med på å seponere alle medisiner (med unntak av morfin), og dermed stoppet hjertet hans kjapt og han døde i løpet av noen dager. Tilsynslegens handlinger lå uhyre nært opp til aktiv dødshjelp slik vi vurderte det. Noen sykehjem ivaretar sine beboere godt, noen gjør det så avgjort ikke, så selv om sykehuspersonalet ser for seg at sykehjem er den beste løsningen så er det ikke gitt at de har rett.

Så lenge verken din mor eller din far er umyndiggjort, så er det opp til dem å avgjøre hvor de vil bo.

Noen fastleger vil respektere et evt. ønske fra deg om å ikke si noe om en henvendelse, mens andre ikke vil gjøre det. Jeg tror det er en vesentlig bedre fremgangsmåte å drøfte situasjonen med ansvarlig lege på sykehuset dersom faren din fortsatt er der.

Ps. Vet du hvordan hjemmehjelpen fungerer? Vet at de får middag "levert på døren", men hvordan er det med rengjøring; er det daglig eller ukentlig? Eller er det ulikt fra kommune til kommune? Jeg har ikke snakket med saksbehandleren, det er det min bror som har.

[frosken]

Tusen takk for godt og utfyllende svar.

Tror ikke å henvende seg til fastlegen er noe alternativ, ser jeg. Det spørs om jeg skal ta en prat med sykehuslegen som du sier. Men jeg regner med han kommer hjem idag (han driver og maser seg hjem). Så det får bli neste gang.

De har dårlig erfaring fra det sykehjemmet de ville kommet på, så jeg skjønner at de ikke vil dit. Jeg har også forståelse for at de ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og de får vår støtte på det.

Opplever at hjemmesykepleien gjør en fantastisk jobb, selv om min far har behov for å være misfornøyd (men han er jo misfornøyd med så mangt - det blir "aldri" bra nok, og det er dessverre sånn han er).

Saksbehandleren i kommunen jobber nå aktivt med å legge til rette for at også han skal kunne få bo hjemme. De har fått alt de trenger og det er ingen grunn til at han skal klage på de. Går ikke dette, og han fortsatt blir misfornøyd og gir dem skylda, så får han ikle lenger vår støtte. Det samme gjelder smugrøykinga. Vi bare leter på riktig tidspunkt og måte å formidle det på. Vil jo ikke at han skal hisse seg opp og bli kvalt.

Vet du hvordan det er med oksygen; kan han få ubegrenset med oksygen?

Trist med svigerfaren din. Jeg skjønner godt at dere opplevde det som aktiv dødshjelp slik du beskriver det. Dette er en fæl sykdom.

''Vet du hvordan det er med oksygen; kan han få ubegrenset med oksygen?

''

Han kan ikke få oksygen hjemme uten først å ha vært røykfri i ca tre måneder, eller slik var i allefall reglene før.

Det er ikke begrensninger på hvor mye oksygen han kan "få" dersom han først skal ha oksygen hjemme, men hvis han tar for stor dose så risikerer han å dø av det.

[frosken]

Ps. Vet du hvordan hjemmehjelpen fungerer? Vet at de får middag "levert på døren", men hvordan er det med rengjøring; er det daglig eller ukentlig? Eller er det ulikt fra kommune til kommune? Jeg har ikke snakket med saksbehandleren, det er det min bror som har.

''", men hvordan er det med rengjøring; er det daglig eller ukentlig?''

Det varierer fra bruker til bruker og fra kommune til kommune. Mange steder gjøres kun rent hver 14. dag; forhåpentligvis vil dine foreldre få tildelt noe mer.

[Gjest]

''", men hvordan er det med rengjøring; er det daglig eller ukentlig?''

Det varierer fra bruker til bruker og fra kommune til kommune. Mange steder gjøres kun rent hver 14. dag; forhåpentligvis vil dine foreldre få tildelt noe mer.

Tusen takk for hjelpen

[Lillemus]

''Vet du hvordan det er med oksygen; kan han få ubegrenset med oksygen?

''

Han kan ikke få oksygen hjemme uten først å ha vært røykfri i ca tre måneder, eller slik var i allefall reglene før.

Det er ikke begrensninger på hvor mye oksygen han kan "få" dersom han først skal ha oksygen hjemme, men hvis han tar for stor dose så risikerer han å dø av det.

''Han kan ikke få oksygen hjemme uten først å ha vært røykfri i ca tre måneder, eller slik var i allefall reglene før.''

Da må det være diagnoseavhengig for jeg kjenner ei som røyker og har oksygen hjemme.

[frosken]

''Han kan ikke få oksygen hjemme uten først å ha vært røykfri i ca tre måneder, eller slik var i allefall reglene før.''

Da må det være diagnoseavhengig for jeg kjenner ei som røyker og har oksygen hjemme.

''Da må det være diagnoseavhengig for jeg kjenner ei som røyker og har oksygen hjemme.

''

Ut i fra de retningslinjene som var før, var det ikke diagnoseavhengig. Begrunnelsen var brannfare, men jeg vet at det har vært omdiskutert hvor stor brannfaren er.

[Gjest]

''Da må det være diagnoseavhengig for jeg kjenner ei som røyker og har oksygen hjemme.

''

Ut i fra de retningslinjene som var før, var det ikke diagnoseavhengig. Begrunnelsen var brannfare, men jeg vet at det har vært omdiskutert hvor stor brannfaren er.

Han har og har hatt oksygen hjemme, men jeg vet ikke om der finnes flere typer. Tror for øvrig ikke han forteller legene at han røyker. Han røyker jo i smug for også min mor og oss.

[frosken]

Han har og har hatt oksygen hjemme, men jeg vet ikke om der finnes flere typer. Tror for øvrig ikke han forteller legene at han røyker. Han røyker jo i smug for også min mor og oss.

Det viktigste er at han ikke har oksygen på seg når han røyker.

[Gjest Poncho]

Prøver å løse det..

Har dine foreldre vært sånn hele livet? Er de like ille begge to?

De har vært sånn så lenge jeg kan huske ja. Jeg har slitt meg ut på å prøve og snu tankegangen deres når det gjelder andre mennesker. Mor er verst, far er mye mere sosial, men han støtter mor på hennes "vrangforestillinger" og sier han skal skyte de slemme om de kommer.

Husker da jeg var ganske liten og mor låste dørene så jeg ikke fikk ut. Jeg måtte gjemme meg i et skap i mange timer av gangen fordi det var "noen" der ute. Vet enda ikke om dette var realiteten, eller om det var mor som tullet. Hun har alltid hatt en svær sosialangst.

Verst er nok det at de skyver mennesker ifra seg, besøker aldri noen, de har ikke vært hos meg på over ett år nå. Om jeg henter dem kan de godt være med, de er i fysisk form til det, men de nekter å gå utenfor døra. Mor er sint på tannlegen, på legen, på en i hjemmesykepleien, hun skal aldri snakke med disse folkene mere.

Jaja, det bryr meg nå innerst inni...orker ikke mere av dette jeg, blir syk av det selv. Så nå har andre fått ta over. Jeg har innsett at de er voksne folk som har krav på både hjemmehjelp, hjemmesykepleie og mere til. Jeg hjelper til nå og da, men da skjer det på mine premisser.

Vet det er vanskelig å ikke hjelpe, men se om det er noe av ansvaret du føler som kan legges over på hjelpeapparatet. Hva hadde de gjort om du ikke var der?

[Gjest]

De har vært sånn så lenge jeg kan huske ja. Jeg har slitt meg ut på å prøve og snu tankegangen deres når det gjelder andre mennesker. Mor er verst, far er mye mere sosial, men han støtter mor på hennes "vrangforestillinger" og sier han skal skyte de slemme om de kommer.

Husker da jeg var ganske liten og mor låste dørene så jeg ikke fikk ut. Jeg måtte gjemme meg i et skap i mange timer av gangen fordi det var "noen" der ute. Vet enda ikke om dette var realiteten, eller om det var mor som tullet. Hun har alltid hatt en svær sosialangst.

Verst er nok det at de skyver mennesker ifra seg, besøker aldri noen, de har ikke vært hos meg på over ett år nå. Om jeg henter dem kan de godt være med, de er i fysisk form til det, men de nekter å gå utenfor døra. Mor er sint på tannlegen, på legen, på en i hjemmesykepleien, hun skal aldri snakke med disse folkene mere.

Jaja, det bryr meg nå innerst inni...orker ikke mere av dette jeg, blir syk av det selv. Så nå har andre fått ta over. Jeg har innsett at de er voksne folk som har krav på både hjemmehjelp, hjemmesykepleie og mere til. Jeg hjelper til nå og da, men da skjer det på mine premisser.

Vet det er vanskelig å ikke hjelpe, men se om det er noe av ansvaret du føler som kan legges over på hjelpeapparatet. Hva hadde de gjort om du ikke var der?

Huff, jeg vet hvordan dette må ha vært for deg, poncho. Så inderlig vel. Verre er det for deg iom at min mor ikke er og har vært sånn.

Det er meget bra at du har klart å sette grenser - aller mest for din egen del. Synes du er flink - vet at det ikke er lett

Det hjelper så godt å "snakke" med deg om dette, for du har samme erfaring. Tusen takk