NHD eupf uten utagering

[Gjest bølger]

Kan du ha eupf uten å utagere, men å holde følelsene og reaksjonene inni seg?

Hvordan behandles det?

[Gjest]

Jeg håpet du skulle få svar på dette. Lurer på det samme selv.

Men logisk sett skulle det vel være mulig - en lar det bare ikke gå utover andre enn seg selv..

[XbellaX]

Det å ha og bære vonde følelser men å ha evnen til å ikke utagere er tegn på et høyere psykisk modningsnivå. Mao. langt mindre sannsynlig at man har en pf.

[Gjest]

Det å ha og bære vonde følelser men å ha evnen til å ikke utagere er tegn på et høyere psykisk modningsnivå. Mao. langt mindre sannsynlig at man har en pf.

Jeg er ikke ts men nysgjerrig på dette; er det normalt å få slike intense, sterke, vonde følelser?

[Gjest bølger]

Det å ha og bære vonde følelser men å ha evnen til å ikke utagere er tegn på et høyere psykisk modningsnivå. Mao. langt mindre sannsynlig at man har en pf.

Men selv om en ikke utagerer, så har en det like vondt. Ser behandlerene på pasientene som friske når de slutter å utagere, selv om de sliter like mye med seg selv.

Jeg la ut en link her tidligere om en som var blitt "frisk" fra eupf. Vet ikke om du leste den, men legger den inn her.

http://liseliten.com/2012/09/28/frisk-fra-borderline/

Hvis du selvskader, men ingen merker noe til det. Vil det si å utagere.

[Madelenemie]

Men selv om en ikke utagerer, så har en det like vondt. Ser behandlerene på pasientene som friske når de slutter å utagere, selv om de sliter like mye med seg selv.

Jeg la ut en link her tidligere om en som var blitt "frisk" fra eupf. Vet ikke om du leste den, men legger den inn her.

http://liseliten.com/2012/09/28/frisk-fra-borderline/

Hvis du selvskader, men ingen merker noe til det. Vil det si å utagere.

Hei!

Jeg er alltid ganske lik, det vil si om jeg ikke klarer snakke skriver jeg redegjørelser for en sak, jeg har inntrykk av at det får andre til å tro jeg ikke har det vondt, selv når jeg har hatt det forferdelig.

Jeg holder det mer inni meg, ikke skriftlig, men muntlig.

Jo verre jeg har det jo stillere blir jeg.

Jeg har det vondt nå, jeg får da påfallende vansker med å uttrykke meg, jeg skriver litt og blir ganske taus, hvis jeg får det verre, snakker jeg ikke, jeg kan likevel levere et langt skriv om min indre fortvilelse og sorg, men det er så stille at jeg tror de sier de samme ordene som sist.

"du passer ikke inn her"

Det er noe sånt de sier og mener, jeg tenker nå at om kvelden blir like ille så er det bare å legge seg, Det er kun listene, mine egen lagde systemer jeg tror kan hjelpe meg, dette er min erfaring, selv om det ville vært fint å kunne få annen hjelp, høre ordene noen har som forsikrer og trygger mye lenger så er hjelpesystemet ikke helt lagd virker det som for den stille fortvilelsen og smerten, selv om den ikke er noe mindre.

I dag startet alt bare med at jeg sliten var på et møtet, forstod ikke alle ordene, prøvde forstå, prøvde oppklare, men ingen har helt tid. Men jeg var sliten, sliten av å bære en stor og liten sorg i en voksen og liten kropp, som ikke er min, men likevel min, for mitt ansvar. også med min egen til tider vansker med å forstå, med å forklare mitt liv, skal jeg forklare en annens, som er meg så kjær at jeg ikke kan hvile meg mellom øktene.

Det er da det ville vært en fordel å være så synlig handikappet at andre hjelper mer, men med oxytocin tar jeg telefoner og får til mer, inni mellom tenker jeg, at selv om det hjelper, så tar det ikke bort min autisme, jeg trenger mye den samme hjelpen, men nå syns det mindre, så kanskje jeg bare skal slutte. Men jeg greier ikke slutte, men jeg blir heller ikke akkurat nå hørt, de har vist sagt på BUP at jeg er så godtfungerende at de tviler på min diagnose. Først ble jeg glad for det, men så avkreftet de det, men likevel, det henger der i luften, jeg kan ikke forklare det.

Det var fint å høre at jeg ikke oppfører meg som Rain man, Gud som jeg har lengtet etter den kommentaren, men jeg viste ikke at den kunne bli en ny utfordring. Da får jeg bare slutte med oxytocin, hvis man bare får hjelp hvis handikappet syns. Jeg tror jeg bør vurdere det, nå vet jeg jo at oxytocin virker, men jeg klarer ikke like mye som andre, selv om jeg vil, jeg prøvde å forklare dette for psykiateren i dag, men jeg vet ikke om hun forstår.

Hvis hun ikke forstår meg, kan hun ikke hjelpe mitt barn, der starter sorgen, vi er jenter med asperger med samme vansker, men når skoleresultatene og oppførselen er for gode blir vi ikke hørt, trodd eller oppdaget, akkurat det skal jeg tenke mer på.

[XbellaX]

Men selv om en ikke utagerer, så har en det like vondt. Ser behandlerene på pasientene som friske når de slutter å utagere, selv om de sliter like mye med seg selv.

Jeg la ut en link her tidligere om en som var blitt "frisk" fra eupf. Vet ikke om du leste den, men legger den inn her.

http://liseliten.com/2012/09/28/frisk-fra-borderline/

Hvis du selvskader, men ingen merker noe til det. Vil det si å utagere.

''Hvis du selvskader, men ingen merker noe til det. Vil det si å utagere.''

Jeg kikket så vidt på linken, å bli frisk fra EUPF er ikke noe nytt det er fullt mulig, men det krever en intens jobbing.

Å utagere vil si at man ikke er i stand til å romme de negative følelsene. Istede for å drøfte dem på en saklig og konstruktiv måte tyr personen til en uheldig og umoden adferd som feks true seg til/være "trassig"/ kjefting /slå eller knuse noe/ innlede destruktive seksuelle forhold/ misbruke rus eller selvskading på andre måter. Selvskading i form av å kutte seg (om det er det du mener) er definitivt å utagere, i stedet for å velge ta ansvar og takle problemene dine på en god og nyttig måte så utagerer du ved å rispe/kutte deg. Så lenge man velger å opprettholde selvskadingen mener jeg man har en så godt som ikke eksisterende prosent sjanse for å oppleve noen form for bedring.

[XbellaX]

Jeg er ikke ts men nysgjerrig på dette; er det normalt å få slike intense, sterke, vonde følelser?

''Jeg er ikke ts men nysgjerrig på dette; er det normalt å få slike intense, sterke, vonde følelser?''

Det er helt normalt, vi mennesker er ikke roboter. Problemet blir når disse følelsene opptrer både hyppig og i så godt som alle situasjoner.

[Gjest bølger]

''Hvis du selvskader, men ingen merker noe til det. Vil det si å utagere.''

Jeg kikket så vidt på linken, å bli frisk fra EUPF er ikke noe nytt det er fullt mulig, men det krever en intens jobbing.

Å utagere vil si at man ikke er i stand til å romme de negative følelsene. Istede for å drøfte dem på en saklig og konstruktiv måte tyr personen til en uheldig og umoden adferd som feks true seg til/være "trassig"/ kjefting /slå eller knuse noe/ innlede destruktive seksuelle forhold/ misbruke rus eller selvskading på andre måter. Selvskading i form av å kutte seg (om det er det du mener) er definitivt å utagere, i stedet for å velge ta ansvar og takle problemene dine på en god og nyttig måte så utagerer du ved å rispe/kutte deg. Så lenge man velger å opprettholde selvskadingen mener jeg man har en så godt som ikke eksisterende prosent sjanse for å oppleve noen form for bedring.

Vet ikke om du fikk med deg det viktigste i bloggen.

''Hva om man fortsatt lever med alle følelsene som ligger bak? Hva om man fortsatt lever med kaos, smerte, fortvilelse, forvirrelse, angst og helvete – det jeg kaller for borderlinemonsteret. Eller hva om man lever med følelsen av å være død, den uutholdelige tomheten, tristheten, mørket, likegyldigheten og depresjonen som periodevis erstatter borderlinemonsteret?''

Er en frisk da selv om en ikke utagerer?

Jeg holdt meg borte fra selvskadingen i et par år, men det var stadig en kamp. Akkurat nå orker jeg ikke å kjempe. Så lenge det ikke går ut over andre har jeg akseptert at det er eneste måten jeg kommer meg igjennom denne perioden her. Så får jeg heller slutte senere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En har eupf hvis en oppfyller de overordnede krav til PF og minst 5 av de 9 kriterier som skal til for å stille diagnosen.

Ingen av de 9 kriterier har noen forrang eller det motsatte samenlignet med de andre kriteriene. Selvskadekriteriet er kun ett av de ni og er verken viktigere eller mindre viktig enn de andre.

[XbellaX]

Vet ikke om du fikk med deg det viktigste i bloggen.

''Hva om man fortsatt lever med alle følelsene som ligger bak? Hva om man fortsatt lever med kaos, smerte, fortvilelse, forvirrelse, angst og helvete – det jeg kaller for borderlinemonsteret. Eller hva om man lever med følelsen av å være død, den uutholdelige tomheten, tristheten, mørket, likegyldigheten og depresjonen som periodevis erstatter borderlinemonsteret?''

Er en frisk da selv om en ikke utagerer?

Jeg holdt meg borte fra selvskadingen i et par år, men det var stadig en kamp. Akkurat nå orker jeg ikke å kjempe. Så lenge det ikke går ut over andre har jeg akseptert at det er eneste måten jeg kommer meg igjennom denne perioden her. Så får jeg heller slutte senere.

Frisk er man jo definitivt ikke når man har de symptomene du skisserer. Å bli frisk fra EUPF skjer heller ikke over natten, eller over uken, det er en prosess som gjerne tar flere år.

Jeg har ikke svarene til jenta i bloggen, men etter å ha skumlest kan det virke som om hun er i en fase forhåpentligvis på bedringens vei. Det som vil være intr. er veien hennes videre. Hvordan velger hun å håndtere den smerten og de følelsene hun bærer på.

[Gjest bølger]

En har eupf hvis en oppfyller de overordnede krav til PF og minst 5 av de 9 kriterier som skal til for å stille diagnosen.

Ingen av de 9 kriterier har noen forrang eller det motsatte samenlignet med de andre kriteriene. Selvskadekriteriet er kun ett av de ni og er verken viktigere eller mindre viktig enn de andre.

Jeg vet ikke om du leste linken til bloggen jeg la ut her, men iallefall så fikk hun kontroll over utageringen, men hun hadde fortsatt de kaotiske følelsene. Alle er fornøyd for nå er hun ytre sett frisk. Men er hun egentlig frisk når hun fremdeles sliter like mye inni seg?

Du forstår sikkert hvorfor jeg spør for jeg sliter jo selv med mye av disse følelsene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vet ikke om du leste linken til bloggen jeg la ut her, men iallefall så fikk hun kontroll over utageringen, men hun hadde fortsatt de kaotiske følelsene. Alle er fornøyd for nå er hun ytre sett frisk. Men er hun egentlig frisk når hun fremdeles sliter like mye inni seg?

Du forstår sikkert hvorfor jeg spør for jeg sliter jo selv med mye av disse følelsene.

Ja, jeg leste innlegget.

[Gjest]

Jeg vet ikke om du leste linken til bloggen jeg la ut her, men iallefall så fikk hun kontroll over utageringen, men hun hadde fortsatt de kaotiske følelsene. Alle er fornøyd for nå er hun ytre sett frisk. Men er hun egentlig frisk når hun fremdeles sliter like mye inni seg?

Du forstår sikkert hvorfor jeg spør for jeg sliter jo selv med mye av disse følelsene.

Les siste svar fra xbellax til deg - der tror jeg du har svaret på det du spør om