svar ønskes

[Madelenemie]

Hei!

Da jeg ble veldig redd i dag (ingen så det) og skrev dette delvis og etterpå til psykiateren, håpet jeg på et svar, bare om så er for denne ene gangen.

Jeg skrev at forstår at ikke kan svare på mine mail, men akkurat i dag fordi stort møte og mye jeg ikke forstod, jeg ble så redd og forvirret at jeg kjørte tilbake og ba om utskrift fra hele journalen.

Dette kunne jeg ikke få, så jeg måtte snakke med psykiateren og forklare hvorfor, noe jeg prøvde, men jeg sa ofte "vet ikke" på hennes spørsmål. Jeg tror ikke jeg tviler på utredningen, jeg vil bare se testresultatet sa jeg. Men hun stilte meg så mange vanskelige spørsmål og viste meg den tykke bunken jeg bad henne kopiere.

Jeg sa det så holdt med utredningen fra et år, og jeg sa det ikke var noen hast at hun kunne gi det/sende det når det passet.

Hun så på meg og jeg ble så lei meg at jeg spurte om jeg oppførte meg bra eller dårlig. Hun sa jeg oppførte meg bra, jeg ble ikke betrygget av en eller annen merkelig grunn, jeg pleier bli det? så jeg skrev mail til psykiateren etter på og sa jeg ofte ikke viste hvor grensene gikk og at jeg av hjertet mitt vil være høflig og snill, men at jeg ikke vet så mange ting , men at jeg ber om unnskyldning hvis jeg gjør/sier noe feil osv...

Jeg var egentlig på gråten når jeg lukket øynene og smilte og sa "oppfører jeg meg bra nå?" jeg gjør sånn når jeg egentlig vil vekk og gråte. Jeg så på øynene hennes og munnvikene og pannen, men jeg så ikke noe tegn til hvorfor jeg var så trist og redd og ikke skjønte spørsmålene.

Jeg spurte henne i mailen nå om pinnsvinet også, skrev at min psykiater er langt borte og jeg har ingen mor og jeg trenger bare en forsikring om at jeg ikke har oppført meg dårlig. Jeg er redd jeg har gjort noe galt i dag, for det virket ikke greit at jeg kom og bad om kopi av journalen.

Jeg gjorde det fordi jeg tenkte lese gjennom selv, også skrive til en svensk barnepsykiater. Barnepsykiateren i dag spurte om mine onkler og mye jeg ikke skjønte horfor hun spurte om, og jeg blir mer og mer usikker nå som hun ikke svarer.

Hun ser snill ut fordi hun ser pen ut, hun er ca 60 år og smilte til meg da jeg gikk, men hun smilte ikke når hun stilte spørsmålene, og jeg vil ikke nå forstyrre min psykiater som er på ferie, jeg må finne ut av dette på egenhånd.

Men til og med spørsmålet om hvor jeg finner et pinnsvin svarte hun ikke på, er det ikke tegn på at noe er galt at andre ikke svarer, jeg tenker mennesker som man har mye med. Hun bejklaget en gang at hun ikke svarte på mine mail, jeg sa det ikke var forventet, jeg sendte bare informasjon til henne, men denne gangen fordi jeg ble så lei meg bad jeg henne svare, burde hun ikke svare da?

[laban]

Jeg har ikke tid til å lese spørsmålene dine ordentlig eller skrive noe særlig, men du bør ikke legge for mye i at du ikke alltid får raske, grundige svar på mail. Mange har jobber der de ikke kan sitte ved PCen hele tiden, andre får så mange mail at de er nødt til å la være å lese dem fortløpende - og i hvert fall kan de ikke svare på alt hele tiden. Det trenger ikke bety at det er noe galt med innholdet eller avsenderen.

Det er heller ikke uvanlig at når man får en mail det tydeligvis haster å få svar på, så svarer man raskt på det som ser viktigst ut og utsetter mer trivielle ting til en annen gang.

Ikke tenk altfor mye på dette. Det blir lett misforståelser på SMS eller mail, mange av dem kan klares opp når man får snakket rolig sammen.

[Madelenemie]

Jeg har ikke tid til å lese spørsmålene dine ordentlig eller skrive noe særlig, men du bør ikke legge for mye i at du ikke alltid får raske, grundige svar på mail. Mange har jobber der de ikke kan sitte ved PCen hele tiden, andre får så mange mail at de er nødt til å la være å lese dem fortløpende - og i hvert fall kan de ikke svare på alt hele tiden. Det trenger ikke bety at det er noe galt med innholdet eller avsenderen.

Det er heller ikke uvanlig at når man får en mail det tydeligvis haster å få svar på, så svarer man raskt på det som ser viktigst ut og utsetter mer trivielle ting til en annen gang.

Ikke tenk altfor mye på dette. Det blir lett misforståelser på SMS eller mail, mange av dem kan klares opp når man får snakket rolig sammen.

Hei!

Takk for opplysningen :-)

Jeg ville bare ha en setning, "det går bra, alt skal gå bra fremover, vi er venner og vi skal hjelpe dere :-)"

Jeg trenger ikke og forventer ikke lange svar :-)

Jeg syns det er fint når mennesker gjør jobbene sine.

Jeg skrev bare i siste mail at jeg er redd, jeg er i dag i en forferdelig ensom og autistisk verden, der jeg har levd mesteparten av livet mitt :-) jeg kan det og kjenner det, men jeg liker det ikke, jeg liker og foretrekker fellesskapet selv om jeg finner det vanskelig, jeg trenger hjelpen andre gir meg og lærer mye av det.

Men jeg takler ensomheten og smerten :-) den kjenner jeg godt, jeg er bare blitt så "bortskjemt" med oppmerksomhet og vennlighet etter at jeg fikk asperger syndrom, ja sånn at jeg ofte glemmer ensomheten.

[laban]

Hei!

Takk for opplysningen :-)

Jeg ville bare ha en setning, "det går bra, alt skal gå bra fremover, vi er venner og vi skal hjelpe dere :-)"

Jeg trenger ikke og forventer ikke lange svar :-)

Jeg syns det er fint når mennesker gjør jobbene sine.

Jeg skrev bare i siste mail at jeg er redd, jeg er i dag i en forferdelig ensom og autistisk verden, der jeg har levd mesteparten av livet mitt :-) jeg kan det og kjenner det, men jeg liker det ikke, jeg liker og foretrekker fellesskapet selv om jeg finner det vanskelig, jeg trenger hjelpen andre gir meg og lærer mye av det.

Men jeg takler ensomheten og smerten :-) den kjenner jeg godt, jeg er bare blitt så "bortskjemt" med oppmerksomhet og vennlighet etter at jeg fikk asperger syndrom, ja sånn at jeg ofte glemmer ensomheten.

Det kan nok hende at mottakeren venter litt for å få tid til å svare litt "dypere". Håper det ordner seg etter hvert.

[frosken]

''Men til og med spørsmålet om hvor jeg finner et pinnsvin svarte hun ikke på, er det ikke tegn på at noe er galt at andre ikke svarer, jeg tenker mennesker som man har mye med. Hun bejklaget en gang at hun ikke svarte på mine mail, jeg sa det ikke var forventet, jeg sendte bare informasjon til henne, men denne gangen fordi jeg ble så lei meg bad jeg henne svare, burde hun ikke svare da?''

Når man jobber som psykiater, så forholder man seg hele tiden til andre menneskers problemer og behov. Dersom man velger å forsøke å gjøre noe med alt man fanger opp, så rekker man gjerne ikke å gjøre det man bør konsentrere seg om.

En del helsepersonell svarer ganske konsekvent ikke på mail fra pasienter. De kan ha litt ulik begrunnelse for dette, men av og til er det så enkelt at de bestemmer seg for hva som er viktigst å få gjort og så ignorerer de andre ting som også hadde vært fint å få gjort.

Jeg synes det er bra at psykiateren i dag kanskje forsto at du strever mye enkelte dager; for å kunne hjelpe ditt barn best mulig så trenger hun også å vite dette. Hun trenger å vite at det kan være ganske vanskelig å være deg i hverdagen, selv om du har en vennlig og høflig fremtreden.

Hvis jeg har en dag hvor jeg er trist eller frustrert, så pleier jeg å trøste meg selv med at morgendagen - eller dagen etter der igjen - sannsynligvis vil bli bedre.

At psykiateren ikke svarer på mail til deg, er ikke noe tegn på at du har gjort noe galt. Det er bare hun som synes hun må sette slike grenser for å få gjort det hun skal. Det er jo ditt barn hun skal utrede, ikke deg. Hun vet at du får hjelp annet sted, og derfor kan hun velge å ignorere dine behov for kontakt.

Når det er sagt, så hadde det vært fint om hun hadde tatt seg tid til å si noen ord til deg - men det at hun ikke gjør det, er ikke tegn på noe negativt.

[Madelenemie]

''Men til og med spørsmålet om hvor jeg finner et pinnsvin svarte hun ikke på, er det ikke tegn på at noe er galt at andre ikke svarer, jeg tenker mennesker som man har mye med. Hun bejklaget en gang at hun ikke svarte på mine mail, jeg sa det ikke var forventet, jeg sendte bare informasjon til henne, men denne gangen fordi jeg ble så lei meg bad jeg henne svare, burde hun ikke svare da?''

Når man jobber som psykiater, så forholder man seg hele tiden til andre menneskers problemer og behov. Dersom man velger å forsøke å gjøre noe med alt man fanger opp, så rekker man gjerne ikke å gjøre det man bør konsentrere seg om.

En del helsepersonell svarer ganske konsekvent ikke på mail fra pasienter. De kan ha litt ulik begrunnelse for dette, men av og til er det så enkelt at de bestemmer seg for hva som er viktigst å få gjort og så ignorerer de andre ting som også hadde vært fint å få gjort.

Jeg synes det er bra at psykiateren i dag kanskje forsto at du strever mye enkelte dager; for å kunne hjelpe ditt barn best mulig så trenger hun også å vite dette. Hun trenger å vite at det kan være ganske vanskelig å være deg i hverdagen, selv om du har en vennlig og høflig fremtreden.

Hvis jeg har en dag hvor jeg er trist eller frustrert, så pleier jeg å trøste meg selv med at morgendagen - eller dagen etter der igjen - sannsynligvis vil bli bedre.

At psykiateren ikke svarer på mail til deg, er ikke noe tegn på at du har gjort noe galt. Det er bare hun som synes hun må sette slike grenser for å få gjort det hun skal. Det er jo ditt barn hun skal utrede, ikke deg. Hun vet at du får hjelp annet sted, og derfor kan hun velge å ignorere dine behov for kontakt.

Når det er sagt, så hadde det vært fint om hun hadde tatt seg tid til å si noen ord til deg - men det at hun ikke gjør det, er ikke tegn på noe negativt.

Hei!

Okey, takk, jeg skal tenke på det.

:-) Det jeg lurte på var mest ang mitt barn/jenter høytfungerende med asperger syndrom, det var bare to spørsmål ang meg, det ene var at jeg ble redd (fordi forstod ikke ansiktet hennes) det andre var om pinnsvinet.

Hun tok seg god tid til å snakke med meg i dag, men jeg var ikke komfortabel fordi jeg var lei meg, jeg ville gå, fordi jeg ikke viste når jeg skulle gå, det var ingen avsatt tid, jeg vegret meg for å gå inn på hennes kontor, selv ikke det ville jeg da (jeg kom bare for å få kopi ikke for å snakke med henne), så da jeg fikk gå, ble jeg glad, jeg hadde mere å si, men ikke med ord der, men skriftlig, mest fordi jeg ikke skjønte ordene hun sa til meg og jeg måtte flere ganger legge hodet på siden, jeg smilte og lukket øynene, når jeg egentlig trodde jeg skulle gråte, men da smiler jeg ofte, sånn at andre skal ha det bra.

Jeg skal legge flere ting i en boks i kveld, og i morgen skal jeg skrive til deg om jeg har det bra, jeg har nok det, for jeg skal nå dusje, lage en liste, skrive et par mail, og legge en plan, samt tenke ut noen nye tanker som må inn på et skjema, jeg tenker da på problemet/systemet bak tanken "hvorfor svarer ikke alle mennesker på lei-seg-mailer?" Jeg hadde ikke tenkt på det før, at det er en side ved noen mennesker.

[Gjest Kayia]

Du har allerede fått gode svar fra Frosken og Laban, men tenkte jeg skulle legge til at det ikke er sikkerrt vedkommende har lest mailen ennå. Mange ganger drar jeg rett fra jobb til noe privat, og enkelte dager leser jeg ikke mail etter å ha kommet hjem i det heletatt fordi jeg trenger å koble av fra jobb. Slå deg til ro med at manglende svar _helt sikkert_ ikke har med deg å gjøre, men med psykiaterens rutiner eller ønsker om vern av privatliv. Jeg kjenner forresten folk som får så mye mail at de mister konsentrasjonen dersom de skal ha mailen oppe hele tiden, og har valgt å lese mail kun rett etter lunsj hver dag. For alt du vet kan det være sånn med denne psykiateren også?

Håper du greier å slå deg til ro med dette, og at kvelden blir fin. Klem til deg

[Cilien]

Hei, Her kommer kanskje litt av de umodne trekkene aspergere kan ha inn? Jeg tror du må prøve å tenke at det ikke er alt man kan få svar på eller få som man vil med én gang. Tenk at du kan vente på en del ting - kanskje er dette lurt med tanke på at du ikke får svar av din nåværende psykiater på mail lenger heller, det kan være en øving i det samme. Små barn vil ha alt med én gang - voksne lærer seg å ta det litt mer med ro.Dessuten tenke at det kan være mange andre grunner til at folk gjør som de gjør enn de du kan tenke deg. Tenk at de fleste vil hverandre veldig vel.

[Madelenemie]

Hei, Her kommer kanskje litt av de umodne trekkene aspergere kan ha inn? Jeg tror du må prøve å tenke at det ikke er alt man kan få svar på eller få som man vil med én gang. Tenk at du kan vente på en del ting - kanskje er dette lurt med tanke på at du ikke får svar av din nåværende psykiater på mail lenger heller, det kan være en øving i det samme. Små barn vil ha alt med én gang - voksne lærer seg å ta det litt mer med ro.Dessuten tenke at det kan være mange andre grunner til at folk gjør som de gjør enn de du kan tenke deg. Tenk at de fleste vil hverandre veldig vel.

Hei!

:-)

[Madelenemie]

Du har allerede fått gode svar fra Frosken og Laban, men tenkte jeg skulle legge til at det ikke er sikkerrt vedkommende har lest mailen ennå. Mange ganger drar jeg rett fra jobb til noe privat, og enkelte dager leser jeg ikke mail etter å ha kommet hjem i det heletatt fordi jeg trenger å koble av fra jobb. Slå deg til ro med at manglende svar _helt sikkert_ ikke har med deg å gjøre, men med psykiaterens rutiner eller ønsker om vern av privatliv. Jeg kjenner forresten folk som får så mye mail at de mister konsentrasjonen dersom de skal ha mailen oppe hele tiden, og har valgt å lese mail kun rett etter lunsj hver dag. For alt du vet kan det være sånn med denne psykiateren også?

Håper du greier å slå deg til ro med dette, og at kvelden blir fin. Klem til deg

Hei!

Kvelden er opptatt og hektisk og vanlig :-)

I morgen er det sikkert bedre, da skal jeg sikkert få skrevet det brevet og den mailen osv..

Men jeg sliter fortsatt litt med å forstå menneskers handlingsmønster, selv om jeg trodde det meste var i orden og plassert nå, så dukket dette opp.

Jeg skal spørre neste gang om hvorfor hun ikke svarer på mail, kanskje er det en grunn, og jeg spurte jo om jeg oppførte meg bra og til det svarte hun jo ja, så da ble jo i vertfall det med dårlig oppførsel utelukket.

Takk for at du orker bry deg, jeg skal snart legge meg.

[Madelenemie]

Du har allerede fått gode svar fra Frosken og Laban, men tenkte jeg skulle legge til at det ikke er sikkerrt vedkommende har lest mailen ennå. Mange ganger drar jeg rett fra jobb til noe privat, og enkelte dager leser jeg ikke mail etter å ha kommet hjem i det heletatt fordi jeg trenger å koble av fra jobb. Slå deg til ro med at manglende svar _helt sikkert_ ikke har med deg å gjøre, men med psykiaterens rutiner eller ønsker om vern av privatliv. Jeg kjenner forresten folk som får så mye mail at de mister konsentrasjonen dersom de skal ha mailen oppe hele tiden, og har valgt å lese mail kun rett etter lunsj hver dag. For alt du vet kan det være sånn med denne psykiateren også?

Håper du greier å slå deg til ro med dette, og at kvelden blir fin. Klem til deg

Hei!

Jeg føler meg bedre i dag.

Jeg har bestemt følgende i natt.

Jeg tror at det er blitt en sløvhet som følge av Internet, det har nemlig skjedd før at jeg ikke har fått svar på noe viktig, feks har jeg måttet purre når et barn skulle møte på et kurs, jeg fikk aldri svar. Jeg snakket med en annen person om dette, og fikk høre at dette fenomenet kan inntreffe. Ikke for ofte, men det skjer.

Mennesker tar "lettere" på mail, det kjennes mindre forpliktende, alvorlig, eller bindende.

Jeg tror derfor jeg skal henvende meg skriftlig i form av brev, det blir mer formelt, forpliktende og jeg tror man forholder seg litt annerledes til et formelt brev. Jeg kan så i brevet gjøre mennesker klar over at jeg først feks møter etter å ha fått en skriftlig redegjørelse/svar på det jeg spør om. Det har liten funksjon og bare møte på møter der alle parter stiller nokså uforberedt.

Feks ble gårsdagens agenda skrevet på 4 punkter på et hvit ark. Denne agenda burde vært sendt ut på forhånd slik at alle kunne tenkt nøye gjennom punktene og tatt stikkord eller skrevet det man skal si. Jeg er blitt nokså flink muntlig pga av oxytocin, jeg kommer til å fortsette med det (det tenkte jeg også på i natt), men jeg merker at jeg har asperger syndrom fremdeles, slik at det er kun snakk om en symptombedring og ikke en tilstands-endring.

Fordelen ved brev og postgang og frimerker er at det tar tid :-)

dermed blir man ikke gående å vente på samme måte.

Jeg syns mail har gjort mye lettere, spesielt har nettet gitt meg venner :-) så det er mye positivt, men de gode formelle brevene som forplikter har kanskje mange funksjoner fremdeles.

Jeg skal senere på dagen i dag ta for meg mailen (skrive denne om i et mer formelt type brev og sende det til psykiateren) Det er totalt nå 6 mail, men de 5 første ønsket jeg ikke svar på, det skrev jeg tydelig og med strek under nederst, det var med informasjonsmailer, med opplysninger om FRU, oxytocin, forsinket prosisering, radiointervju med Svenny Kopp m.m

I dag er jeg glad, jeg har fått plassert mye i natt og jeg skal nå etter at jeg har vasket og hengt opp klær kjøre og se om naturhistorisk museum har et pinnsvin, det gikk ikke å bestille fra den nettsiden i går, men jeg har skrevet mail til dem nå, sånn at ikke jeg får 20 pinnsvin i posten.

Takk for hjelpen i går :-)

[Madelenemie]

Hei, Her kommer kanskje litt av de umodne trekkene aspergere kan ha inn? Jeg tror du må prøve å tenke at det ikke er alt man kan få svar på eller få som man vil med én gang. Tenk at du kan vente på en del ting - kanskje er dette lurt med tanke på at du ikke får svar av din nåværende psykiater på mail lenger heller, det kan være en øving i det samme. Små barn vil ha alt med én gang - voksne lærer seg å ta det litt mer med ro.Dessuten tenke at det kan være mange andre grunner til at folk gjør som de gjør enn de du kan tenke deg. Tenk at de fleste vil hverandre veldig vel.

Hei!

Jeg var så sliten i går at klarte ikke skrive et ordentlig svar til deg.

Til den siste setningen din, er jeg enig, det er min erfaring nesten utelukkende.

Ellers får jeg svar fra min psykiater, men ikke så ofte, noe jeg er glad for, da jeg bekymrer meg for at hun svarer for mye, det var derfor en lettelse at vi samler opp spørsmålene og tar dem med inn i timene, men det hender hun svarer likevel, men nå er hun jo ikke så ofte på jobb :-)

Men ellers tror jeg mail kan gjøre en litt utålmodig, hvis du ser mitt svar til Kayia så har jeg bestemt meg for å sende brev istedet, for det tror jeg er mer forpliktende, formelt og bindende, jeg har tenkt ut dette i natt.

Når man så legger brevet i postkassen, vet man, særlig med tanke på postgangen at dette vil ta tid, og det er egentlig det aller beste, jeg liker oftest at ting går sent, vet ikke hvorfor... men jeg liker å bruke tid på ting og selv å få nok tid til å tenke.

Men ellers takk for ditt svar og din påminnelse :-)

[Madelenemie]

Hei!

Jeg vil bare skrive og fortelle at jeg tok helt feil i går, det at jeg ble redd, var en følelse i meg, det var helt ubegrunnet.

Den snille psykiateren ringte meg i dag og sa så mange snille og beroligende ting til meg på telefon at det kilte på innsiden av kinnene, og jeg begynte å le.

Hun spurte med mitt navn inni setningen om det var bedre med meg nå, akkurat som om hun var mine gode venne, jeg svarte ja og smilte. Siden hun ikke kunne se hvor glad jeg ble, skrev jeg nå en kort mail der jeg takket så mye og forklarte det med kilingen.

Nå har vi avtalt hvordan vi kan gjøre det bedre med overgangene og hun syns det var lurt at vi er konkrete og at jeg spør slik jeg gjorde feks om alt er i orden og jeg oppfører meg bra, hun sa hun skal være tydelig med meg og konkret og si alt klart, og jeg kjente i hjertet mitt at dette er et menneske som vet hvordan det er å være meg med autisme og klarer å snakke skikkelig med meg likevel. man må nemlig være tydeligere med meg, jeg skjønner jo ikke ansiktsuttrykk,

Nå er alt ordnet og jeg kan bare være glad.

Kanskje jeg skal kjøpe en liten ting til henne og sette den igjen i sofaen når jeg går, jeg er ikke så god på å gi gaver, jeg gjør det lette med min psykiater, men jeg har mange års erfaring, men ellers pleier jeg finne det vanskelig, så jeg kan jo bare sette en ting på hennes kontor og skrive et lite kort og legge ved siden av.

Tenk at alle mennesker også de ganske ukjente er like snille som de man kjenner. Det er fint og rart å tenke på, aksnkje naturlig, men likevel kiler det og gjør en veldig glad.