psykologen min igjen

[Nøtteskall]

Enda et spørsmål om min forrige psykolog.

Hvorfor sa han til meg at jeg ikke skulle tro på kjærlighet?, jeg følte at han mest satt å snakket om oss som dyr. Er det en vanlig holdning psykologer har?

[Gjest Kayia]

Opplever du at alt han har sagt som du tenker på nå er løsrevet fra dine utfordringer og det dere har drøftet i terapi? Ingen av oss kan si noe fornuftig om hvorfor han har sagt hva, men kanskje kan du be om en time hvor du spør han direkte om det du lurer på? Evt sender en mail? Siden du har vært hans pasient burde du kunne forvente svar fra han på dette

[Nøtteskall]

Opplever du at alt han har sagt som du tenker på nå er løsrevet fra dine utfordringer og det dere har drøftet i terapi? Ingen av oss kan si noe fornuftig om hvorfor han har sagt hva, men kanskje kan du be om en time hvor du spør han direkte om det du lurer på? Evt sender en mail? Siden du har vært hans pasient burde du kunne forvente svar fra han på dette

Vil ikke ha noe kontakt med han igjen nei. Men det er så mange tanker som surrer og går oppe i hodet mitt nå, jeg husker heller ikke helt sammenhengen det ble sagt i, men jeg var så sjenert på den tida at jeg våget ikke være kritisk til han. Men har hengt med veldig opp i dette her altså. Jeg tenker sånn at dette var noe han sa til meg slik at jeg ikke skulle bli skuffet over at det ikke gikk så bra med mitt kjærlighetsliv, men er ikke kjærlighet noe som er viktig å tro på da?. Kjærlighet er jo det samme som å være glad i noen, enten det er for hunder, mennesker eller hva. Jeg skjønner ikke at noen skulle si noe sånt. Jeg forstår det bare ikke. Vi kan jo ikke bare gå rundt å forklare alt ut i fra de kjemiske prosessene i hjernene våre. Vi må jo bruke et annet språk enn det.

[Gjest ryp]

Beklager, ingen her inne er tankelesere..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vil ikke ha noe kontakt med han igjen nei. Men det er så mange tanker som surrer og går oppe i hodet mitt nå, jeg husker heller ikke helt sammenhengen det ble sagt i, men jeg var så sjenert på den tida at jeg våget ikke være kritisk til han. Men har hengt med veldig opp i dette her altså. Jeg tenker sånn at dette var noe han sa til meg slik at jeg ikke skulle bli skuffet over at det ikke gikk så bra med mitt kjærlighetsliv, men er ikke kjærlighet noe som er viktig å tro på da?. Kjærlighet er jo det samme som å være glad i noen, enten det er for hunder, mennesker eller hva. Jeg skjønner ikke at noen skulle si noe sånt. Jeg forstår det bare ikke. Vi kan jo ikke bare gå rundt å forklare alt ut i fra de kjemiske prosessene i hjernene våre. Vi må jo bruke et annet språk enn det.

Når du ikke husker sammenhengen det ble sagt i, er det meningsløst å spekulere på hvorfor han sa det, hva han mente eller om det er et vanlig utsagn fra psykologer.

Glem det.

[Nøtteskall]

Når du ikke husker sammenhengen det ble sagt i, er det meningsløst å spekulere på hvorfor han sa det, hva han mente eller om det er et vanlig utsagn fra psykologer.

Glem det.

Ja jeg skal slutte å tenke på slikt. Men jeg synes at det er enkelte ting man ikke skal si. Det er jo uskrevne lover om slikt. En behandler skal aldri si til en klient f.eks at vedkommende må slutte å tro på gud. Og jeg mener at man går forlangt når en behandler sier at man skal slutte å tro på kjærlighet.

[rose23]

Ja jeg skal slutte å tenke på slikt. Men jeg synes at det er enkelte ting man ikke skal si. Det er jo uskrevne lover om slikt. En behandler skal aldri si til en klient f.eks at vedkommende må slutte å tro på gud. Og jeg mener at man går forlangt når en behandler sier at man skal slutte å tro på kjærlighet.

Oh lord. Alle kan si ting på klønete måter, Get over it ;-)

[Madelenemie]

Ja jeg skal slutte å tenke på slikt. Men jeg synes at det er enkelte ting man ikke skal si. Det er jo uskrevne lover om slikt. En behandler skal aldri si til en klient f.eks at vedkommende må slutte å tro på gud. Og jeg mener at man går forlangt når en behandler sier at man skal slutte å tro på kjærlighet.

Hei!

Behandlere kan si mye forunderlig.

Jeg fikk av en tilfeldig barnepsykiater beskjed om å gå mer i kirken, det har jeg også fått råd om av min egen psykiater. Jeg gikk mye før, så er jeg blitt mindre og mindre from :-), men psykiatere mener man bør gå i kirken.

Jeg har det travelt svarer jeg da, men da sa psykiateren, "ja men det er en prioritering" minnet meg da om presten. En gang spurte jeg min psykiater om gikk ofte i kirken, da fikk jeg et nølende svar, og da jeg spurte barnepsykiateren svarte hun at hun hadde mange venner som gikk ofte til messe og at det var bra. (det var jo egentlig ikke svar på det jeg spurte om det da)

Konklusjonen er nok at : de er mennesker som oss med meninger, holdninger, rare ideer, lengsler og savn, derfor kan det også komme forunderlige ting ut av dem. Så enkelt er det altså.

[Gjest dmwj]

Vil ikke ha noe kontakt med han igjen nei. Men det er så mange tanker som surrer og går oppe i hodet mitt nå, jeg husker heller ikke helt sammenhengen det ble sagt i, men jeg var så sjenert på den tida at jeg våget ikke være kritisk til han. Men har hengt med veldig opp i dette her altså. Jeg tenker sånn at dette var noe han sa til meg slik at jeg ikke skulle bli skuffet over at det ikke gikk så bra med mitt kjærlighetsliv, men er ikke kjærlighet noe som er viktig å tro på da?. Kjærlighet er jo det samme som å være glad i noen, enten det er for hunder, mennesker eller hva. Jeg skjønner ikke at noen skulle si noe sånt. Jeg forstår det bare ikke. Vi kan jo ikke bare gå rundt å forklare alt ut i fra de kjemiske prosessene i hjernene våre. Vi må jo bruke et annet språk enn det.

Det har vel ingen betydning hva én enkelt psykolog mener. Stol på deg selv og hva du mener er riktig, da er du sterk og selvstendig.

[Gjest Magisima]

Hei!

Behandlere kan si mye forunderlig.

Jeg fikk av en tilfeldig barnepsykiater beskjed om å gå mer i kirken, det har jeg også fått råd om av min egen psykiater. Jeg gikk mye før, så er jeg blitt mindre og mindre from :-), men psykiatere mener man bør gå i kirken.

Jeg har det travelt svarer jeg da, men da sa psykiateren, "ja men det er en prioritering" minnet meg da om presten. En gang spurte jeg min psykiater om gikk ofte i kirken, da fikk jeg et nølende svar, og da jeg spurte barnepsykiateren svarte hun at hun hadde mange venner som gikk ofte til messe og at det var bra. (det var jo egentlig ikke svar på det jeg spurte om det da)

Konklusjonen er nok at : de er mennesker som oss med meninger, holdninger, rare ideer, lengsler og savn, derfor kan det også komme forunderlige ting ut av dem. Så enkelt er det altså.

Det er jo religionsfrihet her i landet.Ingen har rett å dirigere vad folk skal tro eller ikke tro. Det burde vare en privasak