Psykoser

[Gjest Gunild]

Jeg har et spørsmål som jeg ikke vet om det går an å få svar på. men for meg er det så alvorlig at jeg noen ganger tenkt at selvmord er eneste løsning.

Har i barn og ungdomsårene hat symptom på lettere psykose, men ikke blitt behandlet da ikke noen ble oppmerksom på mine problem.

Før cirka 20 år siden fikk jeg en alvorlig psykose etter lang tid med psykiske påkjenninger. Forstod ikke selv mine problem.Mistet delvis kontakten med virkeligheten og oppførte meg "rart"samt skrev en del sprøe brev jeg sendte til folk jeg ikke kjente så godt.

Disse personer eller noen meldte fra til helsevesen. De misstenkte at jeg var alkoholisert. Jeg drikker ikke. Barneverns Nemnden og helsevesen ble innkoblet.De konsentrerte seg kun om alkoholistmisstanken.

Problemer i ekteskapet førte til skilsmisse. Vi klarte ikke lenger å kommunisere

Flyttet til nytt sted.Der ble både skole og helsevesen informert om misstanken at jeg var alkoholisert. Fikk."overraskelsebesøk av barneverns nemnden og ble nedlatende behandlet av skolen der min son gikk.Selv forstod jeg ikke mine egne problem.Hadde dårlig virkelighetskontakt

Etter cirka et år forstod en kamerat at jeg hadde alvorlige psykiske problem og fikk meg til lege som da henviste meg til psykiatrien der jeg fikk medisin og oppfølgning.Det fungerte fint for meg lenge,men nye påkjenninger gjorde at jeg igjen begynte å fungerte dårlig. Forstod ikke at jeg på nytt fått psykose.Nu var det naboer som reagerte på min oppførsel.Framstod nok som narkoman eller prostituert. Oppførte meg utfordrende.

Etter at jeg igjen flyttet ble jeg verre. Begynte å sende rare brever til mine føre dette naboer.De kjente meg ikke godt nok for å vite vad som felte meg.De kjente naboer der jeg nu bor og jeg har forstått at de pratet en hel del om meg.Disse har nu en svært nedlatende holdning til meg og jeg føler at de ikke vil ha noe med meg å gjøre.Mine tidligere naboer ønsker ikke heller å vite av meg. Har prøvd å ringe men får kun et svar som får meg å forstå at de ikke ønsker å vite av meg mer.

Når jeg fungerte som dårligst konsentrerte jeg meg om alternative teorier som jeg til vanlig ikke bryr meg om og brevene jeg sendte handlet om dette.Har forstått at helsevesen her har fått disse brever og dette merker jeg påvirker deres attityde til meg.De tar meg ikke helt på alvor, men de forstår jo fra mine journaler at jeg har psykiske problem, så jeg har fått antidepressive og får oppfølgning.

Nu har jeg konstant spenning verk.i kroppen. Har vanskelig før å sove og vil helst ikke gå ut og møte naboer.Min nu voksne son utretter ærender for meg.Syns at jeg kommet i en umulig situasjon. Hvad vil du råde meg å gjøre?