Bør man la være å krangle med folk?

[tjohei]

Hvis man føler seg urettferdig behandlet, bør man la være å ta opp en krangel eller er det bra å forsvare seg og fortelle hvem som har rett?

[Gjest anime]

Spørs hva det gjelder, jeg unngår helst konflikter i det lengste.

[XbellaX]

''bør man la være å ta opp en krangel ''

Hvorfor må det bli en krangel?

[Gjest niesen]

Min onkel hadde et fantastisk uttrykk:

"Du får rett, og jeg får fred"...

[serenity777]

Jeg har kort lunte, og erfaringsmessig så angrer jeg kjapt, derfor prøver jeg å unngå konfrontasjoner. Det funker best for meg.

[Madelenemie]

Min onkel hadde et fantastisk uttrykk:

"Du får rett, og jeg får fred"...

Hei!

Kanskje er det det jeg så kan si, ja for jeg pleier si min mening, men jeg orker ikke gjenta den, det er ofte ferdig uttenkt før jeg snakker det, da ingen grunn til å diskutere.

Når jeg så er uenig og ikke har mer å si, jeg har gjerne sagt min mening, sier jeg så Hm eller ja ja eller er stille, da får jeg høre at jeg er overlegen eller bedreviter , det er rart når jeg kun 1 stk gang har sagt min mening. Det hendte før jeg gjentok det, men det var fordi jeg trodde ikke mennesker hørte hva jeg sa, nå som jeg vet at de hører, sier jeg det bare en gang. Det er gjerne visse nære familiemedlemmer jeg får høre at jeg virker overlegen av, det når jeg bare i all høflighet kremter, jeg sier hm fordi jeg har forstått det som taushet er enda verre, da blir andre nervøse og en person var redd for å snakke med meg da han ble redd av stillheten. Han sa til sin kone at tausheten min stresset han, det var fra den dagen omtrent jeg la inn alle lydene/ordene, eks ja ja, hm, og andre ganske vanskelige ord å beskrive. Lyder som signaliserer at "jeg er her og jeg hører". Nå er det rart han var redd for meg, for de fleste var redd for han, han holdt nemlig foredrag på opp til 20 min, uten stopp, det interesserte meg for det kunne være om insekter, det var derfor med forbløffelse jeg hørte at han var redd meg, når søsteren til min venn hadde sagt hun var livredd for å bli alene med han, for han stoppet ikke snakke. Jeg stopper etter en stund, jeg er for det meste ganske stille, man må komme inn på et vist tema eller noen temaer.

Jeg snakker ikke så lenge, for da må jeg huske så mye utenat, dessuten er jeg blitt veldig oppmerksom på å ikke plage andre mennesker med monologer.

[Gjest Ladytron]

Ser ikke noe galt i å ta opp at man føler seg urettferdig behandlet, men tror ikke det er så lurt å fordele skyld og fokusere på hvem som har rett eller hvem som ikke har rett. Da kan det lett bli destruktiv krangling. Kanskje har ikke vedkommende ment å behandle deg dårlig, kanskje er det bare en misforståelse. Kanskje er vedkommende rett og slett en egoist som burde visst bedre. Fokuser på dine egne følelser om det som har skjedd, framfor å peke på den andres intensjoner med handlingene...

Tror jeg...

[Gjest niesen]

Hei!

Kanskje er det det jeg så kan si, ja for jeg pleier si min mening, men jeg orker ikke gjenta den, det er ofte ferdig uttenkt før jeg snakker det, da ingen grunn til å diskutere.

Når jeg så er uenig og ikke har mer å si, jeg har gjerne sagt min mening, sier jeg så Hm eller ja ja eller er stille, da får jeg høre at jeg er overlegen eller bedreviter , det er rart når jeg kun 1 stk gang har sagt min mening. Det hendte før jeg gjentok det, men det var fordi jeg trodde ikke mennesker hørte hva jeg sa, nå som jeg vet at de hører, sier jeg det bare en gang. Det er gjerne visse nære familiemedlemmer jeg får høre at jeg virker overlegen av, det når jeg bare i all høflighet kremter, jeg sier hm fordi jeg har forstått det som taushet er enda verre, da blir andre nervøse og en person var redd for å snakke med meg da han ble redd av stillheten. Han sa til sin kone at tausheten min stresset han, det var fra den dagen omtrent jeg la inn alle lydene/ordene, eks ja ja, hm, og andre ganske vanskelige ord å beskrive. Lyder som signaliserer at "jeg er her og jeg hører". Nå er det rart han var redd for meg, for de fleste var redd for han, han holdt nemlig foredrag på opp til 20 min, uten stopp, det interesserte meg for det kunne være om insekter, det var derfor med forbløffelse jeg hørte at han var redd meg, når søsteren til min venn hadde sagt hun var livredd for å bli alene med han, for han stoppet ikke snakke. Jeg stopper etter en stund, jeg er for det meste ganske stille, man må komme inn på et vist tema eller noen temaer.

Jeg snakker ikke så lenge, for da må jeg huske så mye utenat, dessuten er jeg blitt veldig oppmerksom på å ikke plage andre mennesker med monologer.

Ja, jeg synes setningen er utmerket. Jeg er heller ikke god til å krangle, og hvis ikke min mening blir hørt gjennom rolige utvekslinger så lar jeg det stort sett være. Jeg tenker setningen inni meg. Det er greit nok for meg. Det kan kanskje være provoserende at man sjelden tar til motmæle og det kan som du skriver være provoserende med taushet. Det er nok lurt med slik "jeg-hører-hva-du-sier-lyder". Det kan ligge en slags suverenitet i det å ikke la seg trekke opp men å forholde seg rolig og kanskje til og med vennligsinnet til andres sinne og kranglelyst. Noen er super-kverulanter og elsker opphetede diskusjoner. Jeg kan bli redd. Jeg er redd for aggresjon...jeg får all verdens fantasier om hva som kan skje når folk blir sinte og mister besinnelsen. Jeg vil aller helst ha fred.

[Madelenemie]

Ja, jeg synes setningen er utmerket. Jeg er heller ikke god til å krangle, og hvis ikke min mening blir hørt gjennom rolige utvekslinger så lar jeg det stort sett være. Jeg tenker setningen inni meg. Det er greit nok for meg. Det kan kanskje være provoserende at man sjelden tar til motmæle og det kan som du skriver være provoserende med taushet. Det er nok lurt med slik "jeg-hører-hva-du-sier-lyder". Det kan ligge en slags suverenitet i det å ikke la seg trekke opp men å forholde seg rolig og kanskje til og med vennligsinnet til andres sinne og kranglelyst. Noen er super-kverulanter og elsker opphetede diskusjoner. Jeg kan bli redd. Jeg er redd for aggresjon...jeg får all verdens fantasier om hva som kan skje når folk blir sinte og mister besinnelsen. Jeg vil aller helst ha fred.

Hei!

ja det var en fin setning, jeg skal bruke den.

Jeg var selv redd for sinne, men nå er jeg ikke det, jeg tenker mer "hva holder du på med?", også lukker jeg øynene kanskje og puster ut. Jeg blir ganske oppgitt.

Det hender det er berettiget sinne, da må man bare stå stille med armene ned og tenke "det går over" og det gjør det. det er ubehagelig mens man får ulyder inn i ørene, gjerne overdrevne ord menneske ikke mener, men det går over, man får bare øve seg på det.

:-)

[tjohei]

''bør man la være å ta opp en krangel ''

Hvorfor må det bli en krangel?

Hvordan takler dere mennesker som behandler dere dårlig da? Sier ifra på en vennlig måte?

[Gjest Kayia]

Ja man bør la være å krangle med folk. Uenig kan man være, og grensesette kan man også ved behov, men krangle fører skjelden til noe godt. Opplever du ofte at det blir krangel? Aner du hvorfor?

[tjohei]

Ja man bør la være å krangle med folk. Uenig kan man være, og grensesette kan man også ved behov, men krangle fører skjelden til noe godt. Opplever du ofte at det blir krangel? Aner du hvorfor?

Jeg er en følsom person som reagerer sterkt hvis jeg føler at andre oppfører seg dårlig/uhøflig eller urettferdig/strengt mot meg. I fremtiden tenker jeg at jeg bare skal la være å reagere fordi dette sikkert er det beste for meg selv og den andre. Enig?

[Gjest Kayia]

Jeg er en følsom person som reagerer sterkt hvis jeg føler at andre oppfører seg dårlig/uhøflig eller urettferdig/strengt mot meg. I fremtiden tenker jeg at jeg bare skal la være å reagere fordi dette sikkert er det beste for meg selv og den andre. Enig?

Nå kjenner ikke jeg deg, og har ikke vært i disse situasjonene, men jeg tror at dersom man ofte føler seg urettferdig behandlet, angrepet, oversett etc, så handler det om hvordan en selv tolker andres respons i en relasjon. Dersom det er tilfelle tror jeg det er bra å lære seg å svelge irritasjonen og la forsvaret ligge. Kanskje du på avstand kan se at det ikke var ment som du trodde fra den andre part også?

[Mrs. Wallace]

Hvis man føler seg urettferdig behandlet, bør man la være å ta opp en krangel eller er det bra å forsvare seg og fortelle hvem som har rett?

Jeg blir litt skeptisk når du framstiller alternativene som at man enten krangler eller ikke forsvarer seg. Da tenker jeg at du kanskje kan tjene på å jobbe litt med nyansene og mellomtingene?

Det går an å ta opp at man føler seg urettferdig behandlet uten å gjøre det som en krangel. Man kan si ifra på ordentlig vis, rolig og tydelig - og uten å være altfor anklagende.

[Gjest niesen]

Hvordan takler dere mennesker som behandler dere dårlig da? Sier ifra på en vennlig måte?

Jeg kan bli veldig stille, og så tror jeg at jeg ofte gjør som Madelenemie dvs. sier ifra en gang og så trekker jeg inn årene.

Jeg forsøker å roe ned/døyve situasjonen ved enten å la være å blåse til ilden eller så bare forsvinne.

[Sara Bernard]

Jeg er en følsom person som reagerer sterkt hvis jeg føler at andre oppfører seg dårlig/uhøflig eller urettferdig/strengt mot meg. I fremtiden tenker jeg at jeg bare skal la være å reagere fordi dette sikkert er det beste for meg selv og den andre. Enig?

Jeg kan også fort bli opprørt om jeg føler meg dårlig behandlet.

Men tren heller på å forholde deg rolig når du sier ifra. Jeg kjenner til at man fort blir litt stressa, og kanskje litt fort kort i kommentaren, og dermed virker sintere enn man kanskje er.

Du må ikke la være å si ifra, da vil ikke andre få vite hvor dine grenser går.

[Kalevaala]

Jeg tror at om du generelt fort blir opprørt, er det lurt å vente minst en dag - gjerne to, og se om du fortsatt synes det er verdt å ta det opp med vedkommende.

Hvis det fortsatt føles like viktig da, kan du be om en liten prat og da har du også fått forberedt deg på samtalen og kan ordlegge deg slik at det blir en samtale og ikke en krangel.

[XbellaX]

Hvordan takler dere mennesker som behandler dere dårlig da? Sier ifra på en vennlig måte?

''Hvordan takler dere mennesker som behandler dere dårlig da? Sier ifra på en vennlig måte?''

Jeg forstår ikke hvorfor det automatisk skal bli en krangel ut av uenigheter eller konflikter, eller kall det hva du vil. Jeg ville først forsøkt å kartlagt hvorfor/årsaken og konfrontert vedkommende på en rolig og saklig måte.

[bibben]

''Hvordan takler dere mennesker som behandler dere dårlig da? Sier ifra på en vennlig måte?''

Jeg forstår ikke hvorfor det automatisk skal bli en krangel ut av uenigheter eller konflikter, eller kall det hva du vil. Jeg ville først forsøkt å kartlagt hvorfor/årsaken og konfrontert vedkommende på en rolig og saklig måte.

Når "overmakten" behandler deg på en ubehagelig og krenkende måte så kan de virke mot sin hensikt å be om en forklaring/utredning på hvorfor de atferder seg som de gjør. Det kan virke direkte provoserende å gjøre situasjonen verre. Det er min erfaring.

[XbellaX]

Når "overmakten" behandler deg på en ubehagelig og krenkende måte så kan de virke mot sin hensikt å be om en forklaring/utredning på hvorfor de atferder seg som de gjør. Det kan virke direkte provoserende å gjøre situasjonen verre. Det er min erfaring.

''Når "overmakten" behandler deg på en ubehagelig og krenkende måte så kan de virke mot sin hensikt å be om en forklaring/utredning på hvorfor de atferder seg som de gjør. Det kan virke direkte provoserende å gjøre situasjonen verre. Det er min erfaring.''

Dersom vedkommende er profesjonell bør ikke en saklig konfrontasjon basert på spørsmål om faglige vurderinger og valg oppleves som provoserende, men jeg er klar over at også innen helseyrkene er mennesker forskjellige og takler konfrontasjoner på ulikt vis.