overvekt-mageopperasjon-motivasjon

[Gjest Aleksander85]

Hei Jeg har en mor som er ekstremt overvektig og som lider av diabetes. Hun ble også diagnosert for brystkreft (BRAC genet) der hun fjernet (kirurgisk, uten cellegift) det ene brystet for tre år siden. Legene fant heldigvis kreften tidlig og der var ikke tegn til spredning. Etter hun fjernet brystet så har hun sovet seg gjennom dagene hver eneste dag og helsen har bare blitt værre og værre Hun sier at det er vanlig at kreftrammede folk rammes av slike narkoleptiske tilstander, og at det kan vare opptill tre år. Jeg føler jeg har så mange spørsmål og synspunkter jeg vil si til henne angående tilstanden hennes er, men hver gang jeg eller noen andre fra familien prøver å ta det opp så ender det med en eksplosjon av sinne fra hennes side der vi blir anklaget for å både det ene og det andre og at vi ikke skal legge oss opp i hvordan hun skal bli bedre. Hverdagen hennes består av å sitte på sofaen, spise mange store mellommåltider, sove, se på tv, og strikke. Hun får så og si ingen mosjon. Jeg skjønner at det er tungt å bære på så mye, og hun har også slitt med psoriassis under føttene. Men det må selvfølelig mosjon til for å gå ned i vekt. Jeg ser også at måltidene er av den dårlige typen. Det er et overlass av majones på mellommåltidene hennes, røkye kjøttpølser, gele og vaniljesaus,og middagsporsjonene kan sikkert mette opptill fire personer. Hun skal ha skryt for at hun er flink til å spise salat til middagsmåltidene, men hun kommer aldri til å gå ned noe vekt når hun får i seg all det fettet i tillegg. For to år siden fikk hun komme inn på Tonsenhagen for å få kontroll på vektproblemet. Min mor var der vel to uker, før hun vrikket foten sin og klarte derfor ikke å fullføre oppholdet. Under dette oppholdet klarte hun å gå ned 10 kg, men etter noen måneder gikk hun raskt opp igjen. Hun ble så innkalt til vurdering om kunne ta den mgeopperasjonen (fjerne mesteparten av magesekken samt en del av tarmen), men legene sa at hun ikke trengte det siden hun hadde klart på egen hånd å gå ned så mye vekt. For 3 uker siden fikk min mor hjerteflimmer og ble innlagt på sykehus og fikk opperert inn en pace maker. For familien var dette selvsagt utrolig skremmende, og i dag var hun inne til ny vurdering om å kunne ta en mageopperasjon. Min mor fortalte da at legene hadde sagt at hun ikke kunne oppereres fordi hun kom til å dø om de gjorde det. Hun sa også at siden den opperasjonen innebar fjerning av tarm så kom ikke tarmene til å klare å ta opp alle medisinene som hun tar til dags dato. Slik som det ser ut nå så ser jeg ikke at hun skal kunne klare å gå ned i vekt av seg selv. Jeg føler når jeg prøver å snakke med henne om situasjonen så er det som å snakke til en heroinmissbruker. Hun setter seg på bakbeina og tar frem klørne. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre eller si. Vi har prøvd å motivere, se på bonusene ved et sunnere liv, snakket om å mosjonere sammen, spise sunnere sammen, min far har brukt flerfoldige tusen på treingsapparat til henne men til ingen nytte. Det har endt opp med at man bare ignorerer problemet og lar henne fortsette sitt løp for å bevare freden i huset. Men det blir feil det også. Jeg vet ikke hvillke råd dere kan gi, men jeg håper på svar fra noen som kjenner igjen situasjonen.

[Gjest anime]

Kjenner ei som holder på på samme måten, har funnet ut at det nytter bare ikke. Men er trist å se at hun vokser og vokser, sitter hele dagen i sofaen og ser tv. Det er samboeren som gjør alt i huset, hun sitter der som en dronning. Det er synd for hun klarer ikke leke med sin lille sønn heller, han ser bare at hun sitter i sofaen og kommanderer. Dette kommer ikke til å ende godt.

[Olav Femte]

Jeg kjenner en jente som gjorde det samme på en privatklinikk. Dessverre gikk hun ikke så mye ned i vekt. Hun betalte 100 000.-