Orker ikke meg selv mer...

[Gjest totalt håpløs]

Snakket med behandler i dag ang. suicidale tanker/planer. Jeg har vel vært kronisk suicidal siste årene, men bare i tankene. Sa til behandler at tankene hadde endret seg til sterk trang/manglende impulskontroll som jeg ikke klarte å takle. Fikk beskjed om tettere oppfølging 3 ganger i uken. Takket og bukket.

Nå skal jeg til behandler på fredag, men sitter her nå og blir gal i hodet av alt skal/skal ikke. Fysisk er kroppen i max stress modus som gjør meg sprø og trangen til å gjøre noe jeg ikke vil er så stor at den kommer kanskje til å vinne. Det har ikke skjedd noe som utløser dette, jeg bare er sånn hver dag for tiden, men føler virkelig på behovet for å gi etter, så hva gjør jeg nå?

Jeg kan ikke ringe til behandler, da jeg mener selv dette er strengt forbudt utenom timene. Tror behandler egentlig mener det samme. Problemet med å ringe noen jeg ikke kjenner er jo at jeg ikke har noe å ta opp, det har ikke skjedd noe.

Dessuten er jeg en komplett feig idiot som har en masse unnskyldninger for å ikke si dette til noen. Idag var første gang jeg snakket om det til min behandler. Innleggelse er jeg helt imot, dette er mitt ansvar og mitt alene. Selvfølgelig må jeg samtidig ha et stort behov for time hos behandler akkurat nå (behandler går hjem kl. 16).

Argh! Jeg hater meg selv

[Gjest anime]

Du må jo bare legge deg inn når du har det sånn, ingen behandler er tilgjengelig døgnet rundt. Det er det du trenger, å være der det er noen døgnet rundt.

[Gjest totalt håpløs]

Du må jo bare legge deg inn når du har det sånn, ingen behandler er tilgjengelig døgnet rundt. Det er det du trenger, å være der det er noen døgnet rundt.

Takk for fornuftig svar. Kvir meg bare. Var (frivelig) innlagt i 12 uker for noen år siden. Opplevde det som en oppbevaringsplass og alt ble så mye verre. Min oppførsel inkludert. Fornuften i meg sier du har rett, men det drukner i alt rotet. Når forholdene er overkommelige kan jeg tenke rasjonelt, men når det er sånn som det holder på å bli nå forandrer logikken seg totalt. Sunn fornuft forsvinner ut av vinduet. *bortforklaringer, bortforklaringer*

[Gjest totalt håpløs]

Glemte å nevne i hovedinnlegget:

Mine diagnoser er:

F43.1 PTSD

F44.9 Dissosiasjon

F61 PF

F33.2 Dep

Utredes for ME

Jeg går også på Wellbutrin

[Gjest anime]

Takk for fornuftig svar. Kvir meg bare. Var (frivelig) innlagt i 12 uker for noen år siden. Opplevde det som en oppbevaringsplass og alt ble så mye verre. Min oppførsel inkludert. Fornuften i meg sier du har rett, men det drukner i alt rotet. Når forholdene er overkommelige kan jeg tenke rasjonelt, men når det er sånn som det holder på å bli nå forandrer logikken seg totalt. Sunn fornuft forsvinner ut av vinduet. *bortforklaringer, bortforklaringer*

Kan oppleves som oppbevaring enkelte plasser ja, men det er tross alt folk der døgnet rundt. Det er jo en trygghet, jeg tror du trenger det. Ingen skal slite med sånt alene.