Jeg trenger seriøst hjelp!

[Gjest hbuåøoæ]

Men jeg tør ikke å gå til fastlegen min med det. Han er ny for meg, og jeg stoler ikke på ham enda.

Men jeg sliter sånn... sliter.... og jeg ORKER IKKE MER!!!!

[Gjest]

Han er der for å hjelpe deg... og det er jo en "fin" måte å bli litt kjent med han på - i hvertfall er det min erfaring.

Fastleger er vant til og utdannet til å håndtere både fysiske og psykiske problemer. Håper du greier og får mot til å gjøre det.

Klem...

[lealaus]

Du lar han heller ikke få noen sjanse til å bli kjent med deg hvis du ikke oppsøker han.

Jeg tenker at hvis jeg hadde vært lege og skjønt at pasienten holder tilbake opplysninger som er viktige for helhetsbildet, ville det også for meg vært vanskelig å stole på pasienten. Tillit går begge veier...

Jeg husker at da jeg fikk ny lege, var jeg inne i en god periode og unnlot derfor å snakke om depresjoner og alt det som hørte til siden det ikke var aktuelt for øyeblikket. Et halvt års tid senere, svømte jeg imidlertid rundt i myra og skjønte jeg måtte gå til legen.

Da jeg la fram saken, sa han at dette hadde jeg aldri fortalt om før, hvorpå jeg svarte ærlig og sa at nei, jeg var redd for at Psyken skulle bli brukt mot meg og at alle tilstander skulle forklares med det. Legen, som er en klok person, så på meg og sa "ja, jeg skjønner det" uten å bli fornærmet som jeg kanskje hadde forventet.

Derfra og til nå har vi hatt et fantastisk samarbeid, både hva gjelder psykiatri og somatikk. Jeg er sikker på at det finnes flere kloke leger der ute, hvis de får sjansen.

[Gjest hbuåøoæ]

Du lar han heller ikke få noen sjanse til å bli kjent med deg hvis du ikke oppsøker han.

Jeg tenker at hvis jeg hadde vært lege og skjønt at pasienten holder tilbake opplysninger som er viktige for helhetsbildet, ville det også for meg vært vanskelig å stole på pasienten. Tillit går begge veier...

Jeg husker at da jeg fikk ny lege, var jeg inne i en god periode og unnlot derfor å snakke om depresjoner og alt det som hørte til siden det ikke var aktuelt for øyeblikket. Et halvt års tid senere, svømte jeg imidlertid rundt i myra og skjønte jeg måtte gå til legen.

Da jeg la fram saken, sa han at dette hadde jeg aldri fortalt om før, hvorpå jeg svarte ærlig og sa at nei, jeg var redd for at Psyken skulle bli brukt mot meg og at alle tilstander skulle forklares med det. Legen, som er en klok person, så på meg og sa "ja, jeg skjønner det" uten å bli fornærmet som jeg kanskje hadde forventet.

Derfra og til nå har vi hatt et fantastisk samarbeid, både hva gjelder psykiatri og somatikk. Jeg er sikker på at det finnes flere kloke leger der ute, hvis de får sjansen.

Tusen takk for fint svar, lealaus!

[Gjest hbuåøoæ]

Han er der for å hjelpe deg... og det er jo en "fin" måte å bli litt kjent med han på - i hvertfall er det min erfaring.

Fastleger er vant til og utdannet til å håndtere både fysiske og psykiske problemer. Håper du greier og får mot til å gjøre det.

Klem...

Tusen takk, hww!