Hareide krever beklagelse fra barneministeren

[Sør]

''..småbarnsfedre deltar på lik linje.''

Nei, kvinner og menn trenger ikke delta på lik linje for at det skal være likestilling. Det er helt i orden at kjønnene deler oppgavene tradisjonelt om de ønsker det.

''Nei, kvinner og menn trenger ikke delta på lik linje for at det skal være likestilling. Det er helt i orden at kjønnene deler oppgavene tradisjonelt om de ønsker det. – sangsol''

Jeg har ikke engang snakket om arbeidsoppgaver, men om "timer".

Uansett, om de fortsetter å jobbe tradisjonelt, så vil kvinner sannsynligviw ende opp i den situasjonen hvor kvinner "alltid har vært".

[Gjest Elextra]

Jo det kan du si men selv om mannen deltar så kan det bli for mye - for begge!

Legg til dugnader/tillitshverv i ungenes aktiviteter. Siden alle jobber så mye så har jo ingen tid til slikt...

Og uansett om mannen deltar praktisk så tør jeg vedde på at det i ganske stor prosent av parforholdene er kvinnen som har oversikten/totalansvaret for AS hus&hjem. Da tenker jeg på organiseringen av den daglige driften.

''Jo det kan du si men selv om mannen deltar så kan det bli for mye - for begge!

Legg til dugnader/tillitshverv i ungenes aktiviteter. Siden alle jobber så mye så har jo ingen tid til slikt...''

Det er klart, det kan fort bli mye jobb knyttet til hus, hjem, barn, fritidsaktiviteter, kveldsmøter, dugnader etc., men dette bør jo ideelt sett deles mellom foreldrene. Så lenge kvinnen frivillig påtar seg brorparten av dette, sier det seg selv at de kan bli for mye med full jobb ved siden av.

''Og uansett om mannen deltar praktisk så tør jeg vedde på at det i ganske stor prosent av parforholdene er kvinnen som har oversikten/totalansvaret for AS hus&hjem. Da tenker jeg på organiseringen av den daglige driften.''

Det tror jeg faktisk du har rett i. I svært mange hjem er det nok mor som har kontroll på hva som skal gjøres, hva som trengs av klær og utstyr og hvike aktiviteter som gjelder. Men det trenger ikke nødvendigvis bety at hun nedlegger flere timer i AS hus og hjem enn far. Og at hun dermed har større behov for å jobbe redusert.

[fineline]

''Jo det kan du si men selv om mannen deltar så kan det bli for mye - for begge!

Legg til dugnader/tillitshverv i ungenes aktiviteter. Siden alle jobber så mye så har jo ingen tid til slikt...''

Det er klart, det kan fort bli mye jobb knyttet til hus, hjem, barn, fritidsaktiviteter, kveldsmøter, dugnader etc., men dette bør jo ideelt sett deles mellom foreldrene. Så lenge kvinnen frivillig påtar seg brorparten av dette, sier det seg selv at de kan bli for mye med full jobb ved siden av.

''Og uansett om mannen deltar praktisk så tør jeg vedde på at det i ganske stor prosent av parforholdene er kvinnen som har oversikten/totalansvaret for AS hus&hjem. Da tenker jeg på organiseringen av den daglige driften.''

Det tror jeg faktisk du har rett i. I svært mange hjem er det nok mor som har kontroll på hva som skal gjøres, hva som trengs av klær og utstyr og hvike aktiviteter som gjelder. Men det trenger ikke nødvendigvis bety at hun nedlegger flere timer i AS hus og hjem enn far. Og at hun dermed har større behov for å jobbe redusert.

''Men det trenger ikke nødvendigvis bety at hun nedlegger flere timer i AS hus og hjem enn far. Og at hun dermed har større behov for å jobbe redusert.''

Det tror jeg henger sammen. Mor har større behov for å jobbe redusert tid når hun har ansvaret. Hun bruker krefter på å administrere. Jeg tror i laaaangt fleste tilfeller bruker mor mer tid enn far.

[....AV]

Når det er sagt så syns jeg at dagens kvinner har det altfor altfor travelt.

De som velger deltid har det ikke så travelt. Men de som går fulltid må jo gjøre alt husarbeidet de også! Etter jobb! I tillegg har mange barn med spesielle behov, foreldre som krever sitt, barna skal følges opp på alle mulige slags aktiviteter..

Så har man krava til hvordan kvinnen "skal" fremstå - hun skal trene og ha overskudd til sex...

Nei jeg forstår godt at mange velger deltid jeg. Alternativet for mange er vel utbrendthet når man blir 40...

Travelt er det, men jeg er faktisk ikke så sikker på om det er så mye travlere enn det var tidligere. Jeg tror vi har alt for høye krav og forventninger til en rosenrød hverdag med ro og harmoni. Det er jo i stor grad valg vi tar når vi får det så travelt.

Hvis mannen deltar på hjemmebane, bør arbeidsoppgavene hjemme være overkommelige. Mange menn er også flinke til å bidra i barnas fritidsaktiviteter.

Vi har det travelt i hverdagen, men jeg er klar over at det er vårt eget valg. Vi har to barn som er med i flere fritidsaktiviteter hvor i hvertfall en av dem krever ganske mye av familien. Far sitter i FAU, mor er oppmann i fotball, vi har også tidligere hatt både styreverv og andre tillitsverv. I tillegg har begge vi foreldre hver vår faste fritidsaktivitet. Hadde vi kuttet ned på noe av dette hadde vi hatt mye mer tid til overs, men vi synes det er ok i denne perioden, selv om vi blir slitne i blant.

[Sør]

Travelt er det, men jeg er faktisk ikke så sikker på om det er så mye travlere enn det var tidligere. Jeg tror vi har alt for høye krav og forventninger til en rosenrød hverdag med ro og harmoni. Det er jo i stor grad valg vi tar når vi får det så travelt.

Hvis mannen deltar på hjemmebane, bør arbeidsoppgavene hjemme være overkommelige. Mange menn er også flinke til å bidra i barnas fritidsaktiviteter.

Vi har det travelt i hverdagen, men jeg er klar over at det er vårt eget valg. Vi har to barn som er med i flere fritidsaktiviteter hvor i hvertfall en av dem krever ganske mye av familien. Far sitter i FAU, mor er oppmann i fotball, vi har også tidligere hatt både styreverv og andre tillitsverv. I tillegg har begge vi foreldre hver vår faste fritidsaktivitet. Hadde vi kuttet ned på noe av dette hadde vi hatt mye mer tid til overs, men vi synes det er ok i denne perioden, selv om vi blir slitne i blant.

Meget godt skrevet, og gode poeng.

Jeg tror ikke livet for kvinner var noe enklere da klær og tallerkener skulle vaskes for hånd, og "hente tøflene til mannen" var den del av dagens oppgaver.

Med vennlig hilsen

[Gjest Elextra]

''Men det trenger ikke nødvendigvis bety at hun nedlegger flere timer i AS hus og hjem enn far. Og at hun dermed har større behov for å jobbe redusert.''

Det tror jeg henger sammen. Mor har større behov for å jobbe redusert tid når hun har ansvaret. Hun bruker krefter på å administrere. Jeg tror i laaaangt fleste tilfeller bruker mor mer tid enn far.

''Det tror jeg henger sammen. Mor har større behov for å jobbe redusert tid når hun har ansvaret. Hun bruker krefter på å administrere. Jeg tror i laaaangt fleste tilfeller bruker mor mer tid enn far.

''

Kan godt hende du har rrett. Men da er denne arbeidsfordelingen noe å ta tak i, i stedet for at mor jobber redusert for å demme opp.

[EnolaGay]

''Det tror jeg henger sammen. Mor har større behov for å jobbe redusert tid når hun har ansvaret. Hun bruker krefter på å administrere. Jeg tror i laaaangt fleste tilfeller bruker mor mer tid enn far.

''

Kan godt hende du har rrett. Men da er denne arbeidsfordelingen noe å ta tak i, i stedet for at mor jobber redusert for å demme opp.

Men, dette er i noen tilfelle en egenskap, eller manglende sådan. Jeg har en mann som når han er hjemme, er like aktiv som meg i hus og hjem. Men han har andre måter og standarder å gjøre ting på, som ikke nødvendigvis medfører trivsel og hygge for hele familien. Og han synes å "mangle" det som gjør hjemme til hjem.

Alle de små tingene.. det er rent, ryddig, han husker (for det meste) avtaler og ting som krever planlegging. Allikevel er det en mekanisk greie i det hele. Som gjør at "hjem" ikke er "hjem".

Og han sier det selv og ser det selv også. Det ligger i noe udefinert som jeg som kvinne gjør og har. Og som er årsaken til at alle i huset støtter seg på meg.

Dette er det ekstra som gjør at belastningen på meg er større, uansett hvor mye av det praktiske som deles. Og som medfører at jeg ikke har nok energi til for eksempel å være 100% i jobb.

Og dette noe er undervurdert og oversett, ikke verdsatt og knapt nok anerkjent.

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt.

[Kalevaala]

Men, dette er i noen tilfelle en egenskap, eller manglende sådan. Jeg har en mann som når han er hjemme, er like aktiv som meg i hus og hjem. Men han har andre måter og standarder å gjøre ting på, som ikke nødvendigvis medfører trivsel og hygge for hele familien. Og han synes å "mangle" det som gjør hjemme til hjem.

Alle de små tingene.. det er rent, ryddig, han husker (for det meste) avtaler og ting som krever planlegging. Allikevel er det en mekanisk greie i det hele. Som gjør at "hjem" ikke er "hjem".

Og han sier det selv og ser det selv også. Det ligger i noe udefinert som jeg som kvinne gjør og har. Og som er årsaken til at alle i huset støtter seg på meg.

Dette er det ekstra som gjør at belastningen på meg er større, uansett hvor mye av det praktiske som deles. Og som medfører at jeg ikke har nok energi til for eksempel å være 100% i jobb.

Og dette noe er undervurdert og oversett, ikke verdsatt og knapt nok anerkjent.

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt.

Du setter fint ord på det litt udefinerbare her. Jeg er enig.

[Kalevaala]

Thorkildsens utsagn er jo (med vilje?) totalt misforstått.

Hun siker ikke at HUN mener det er mindre verdifullt å gå hjemme med barna. Hun sier at det er ØKONOMISK mindre verdifullt. At man taper mange muligheter i arbeidslivet og at man taper kraftig økonomisk på det.

Altså - hun sier rett og slett sannheten! Velger man deltid, eller en tilværelse som hjemmeværende, så taper man økonomisk på det - mange goder og pensjonspoeng. Man bør derfor ha en veldig god avtale med ektefellen dersom man skiller seg.

Jfr en del innlegg her i det siste...

Jeg tolker altså Thorkildsen helt motsatt av Hareide. Men det var nok en gavepakke for ham at media vridde det på den måten...

Slik leste jeg hennes innlegg også, og står litt forundret på sidelinjen og lurer på hvordan det går an å misforstå _det_.

[Gjest sangsol]

Men, dette er i noen tilfelle en egenskap, eller manglende sådan. Jeg har en mann som når han er hjemme, er like aktiv som meg i hus og hjem. Men han har andre måter og standarder å gjøre ting på, som ikke nødvendigvis medfører trivsel og hygge for hele familien. Og han synes å "mangle" det som gjør hjemme til hjem.

Alle de små tingene.. det er rent, ryddig, han husker (for det meste) avtaler og ting som krever planlegging. Allikevel er det en mekanisk greie i det hele. Som gjør at "hjem" ikke er "hjem".

Og han sier det selv og ser det selv også. Det ligger i noe udefinert som jeg som kvinne gjør og har. Og som er årsaken til at alle i huset støtter seg på meg.

Dette er det ekstra som gjør at belastningen på meg er større, uansett hvor mye av det praktiske som deles. Og som medfører at jeg ikke har nok energi til for eksempel å være 100% i jobb.

Og dette noe er undervurdert og oversett, ikke verdsatt og knapt nok anerkjent.

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt.

Enig.

[Gjest togli]

Men, dette er i noen tilfelle en egenskap, eller manglende sådan. Jeg har en mann som når han er hjemme, er like aktiv som meg i hus og hjem. Men han har andre måter og standarder å gjøre ting på, som ikke nødvendigvis medfører trivsel og hygge for hele familien. Og han synes å "mangle" det som gjør hjemme til hjem.

Alle de små tingene.. det er rent, ryddig, han husker (for det meste) avtaler og ting som krever planlegging. Allikevel er det en mekanisk greie i det hele. Som gjør at "hjem" ikke er "hjem".

Og han sier det selv og ser det selv også. Det ligger i noe udefinert som jeg som kvinne gjør og har. Og som er årsaken til at alle i huset støtter seg på meg.

Dette er det ekstra som gjør at belastningen på meg er større, uansett hvor mye av det praktiske som deles. Og som medfører at jeg ikke har nok energi til for eksempel å være 100% i jobb.

Og dette noe er undervurdert og oversett, ikke verdsatt og knapt nok anerkjent.

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt.

Helt enig! Vi kan tro vi har full likestilling på hjemmebane, men stillingen som administrerende direktør i heimen er det nesten uten unntak mor som har.... og den jobben er veldig travel når man har barn! Jeg tror rett og slett ikke menn skjønner dette før de blir skilte Forøvrig er det nok fortsatt jeg som er administrerende direktør i forhold til alt som har med barna våre å gjøre, selv om vi har bodd fra hverandre i snart tre år

[Gjest togli]

Jeg tror det kan være store forskjeller fra hjem til hjem. Store forskjeller gjør at det blir forskjellige muligheter for å kunne gå i jobb. Noen kvinner har det MYE lettere hjemme enn andre. Grunnen kan være at de har fått barn uten bioligiske utfordringer, de har en mann som gledelig hjelper til, de har foreldre som stiller opp for de akkuratt når de trenger de, de valgte rett yrke i sin ungdosmtid da man valgte utdanning, de har hatt flask med arbeidsplasser osv. osv. Æren for at de da kan se ut til å "klare alt" ligger i ren og skjær flaks i livet. Men ofte vil de heller gi uttrykk for hvor mye bedre de er enn andre som egentlig ikke har har hatt så mye flaks, men uflaks kanskje på flere felt. Kvinner er ingen ensartet gruppe. De er svært forskjellig stilt ut fra bakrgrunn og annet.

Mann som "hjelper til"? Tror aldri jeg har hørt at kvinnen "hjelper til i huset", men jeg hører stadig at mannen gjør det

[Gjest Cinnamongirl]

Jeg tror det kan være store forskjeller fra hjem til hjem. Store forskjeller gjør at det blir forskjellige muligheter for å kunne gå i jobb. Noen kvinner har det MYE lettere hjemme enn andre. Grunnen kan være at de har fått barn uten bioligiske utfordringer, de har en mann som gledelig hjelper til, de har foreldre som stiller opp for de akkuratt når de trenger de, de valgte rett yrke i sin ungdosmtid da man valgte utdanning, de har hatt flask med arbeidsplasser osv. osv. Æren for at de da kan se ut til å "klare alt" ligger i ren og skjær flaks i livet. Men ofte vil de heller gi uttrykk for hvor mye bedre de er enn andre som egentlig ikke har har hatt så mye flaks, men uflaks kanskje på flere felt. Kvinner er ingen ensartet gruppe. De er svært forskjellig stilt ut fra bakrgrunn og annet.

Enig i det - har man feks foreldre som kan stille opp så klart det vil bli et "helt annet liv".

Mine foreldre er begge yrkesaktive ennå og mannens foreldre bor ikke i nærheten. Så vi har så og si ikke hatt noe avlastning. Annet en en helg en veldig sjelden gang.

Men der har man det jo igjen - det er jo "meningen" at alle skal være i full jobb til man blir pensjonister - dermed må alle småbarnsforeldre klare seg selv uten særlig hjelp fra besteforeldre - fordi de ennå er i jobb selv.

[Sør]

Men, dette er i noen tilfelle en egenskap, eller manglende sådan. Jeg har en mann som når han er hjemme, er like aktiv som meg i hus og hjem. Men han har andre måter og standarder å gjøre ting på, som ikke nødvendigvis medfører trivsel og hygge for hele familien. Og han synes å "mangle" det som gjør hjemme til hjem.

Alle de små tingene.. det er rent, ryddig, han husker (for det meste) avtaler og ting som krever planlegging. Allikevel er det en mekanisk greie i det hele. Som gjør at "hjem" ikke er "hjem".

Og han sier det selv og ser det selv også. Det ligger i noe udefinert som jeg som kvinne gjør og har. Og som er årsaken til at alle i huset støtter seg på meg.

Dette er det ekstra som gjør at belastningen på meg er større, uansett hvor mye av det praktiske som deles. Og som medfører at jeg ikke har nok energi til for eksempel å være 100% i jobb.

Og dette noe er undervurdert og oversett, ikke verdsatt og knapt nok anerkjent.

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt.

''

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt. – EnolaGay''

Ingen benekter det for dere (?), men at du har denne egenskapen, og at din mann kanskje ikke har det, betyr jo ikke at det er gyldig for andre kvinner og andre menn.

Jeg kjenner par hvor det er akkurat motsatt. Det er like "gyldig" for dem. Og par hvor det er omtrent likt. Og par som dere.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Vi kan ta det en gang til, hvis du vil?

Påstanden jeg reagerer på er at "Ap/regjeringen" (det varierer) har laget et slags system som "tvinger" BEGGE foreldrene ut i jobb, og at det ikke er slik lengre at den ene kan jobbe og den andre kan være hjemme. Slik det ofte var for 60 år siden.

Det JEG påpeker er at for svært mange er det fremdeles mulig for den ene foreldren å være hjemme (akkurat slik som før), men da må man også regne med å ha et forbruk som ligger nærmere slik det var for 60 år siden (uisolert leilighet, ingen syden-ferie, osv), enn det forbruket som er mulig når man har 2 inntekter.

Med vennlig hilsen

Men slik kan man ikke leve idag dersom man har barn å ta hensyn til... Man har rett og slett ikke noe valg dersom man ønsker at ens egne barn skal ha det samme utgangspunktet som jevnaldrende barn.

[Sør]

Jeg tror det kan være store forskjeller fra hjem til hjem. Store forskjeller gjør at det blir forskjellige muligheter for å kunne gå i jobb. Noen kvinner har det MYE lettere hjemme enn andre. Grunnen kan være at de har fått barn uten bioligiske utfordringer, de har en mann som gledelig hjelper til, de har foreldre som stiller opp for de akkuratt når de trenger de, de valgte rett yrke i sin ungdosmtid da man valgte utdanning, de har hatt flask med arbeidsplasser osv. osv. Æren for at de da kan se ut til å "klare alt" ligger i ren og skjær flaks i livet. Men ofte vil de heller gi uttrykk for hvor mye bedre de er enn andre som egentlig ikke har har hatt så mye flaks, men uflaks kanskje på flere felt. Kvinner er ingen ensartet gruppe. De er svært forskjellig stilt ut fra bakrgrunn og annet.

''de har en mann som gledelig hjelper til, ''

Og her ser du nettopp en av årsaken til problemstillingen.

Du ser på deg selv/kvinnen som sjefen i huset, og mannen er den som mer eller mindre motvillig "hjelper til" i prosjektet ditt.

Du gir ham ikke eierskap, og derfor blir det heller ikke slik.

Med vennlig hilsen

[Gjest Cinnamongirl]

Meget godt skrevet, og gode poeng.

Jeg tror ikke livet for kvinner var noe enklere da klær og tallerkener skulle vaskes for hånd, og "hente tøflene til mannen" var den del av dagens oppgaver.

Med vennlig hilsen

Det var nok fysisk tyngre før men samtidig så tror jeg det var mye mindre stressende.

Har du sett filmer fra den tiden? Veldig langsom handling... Rolig og fredelig.

Materielt sett hadde man det selvfølgelig verre men det er ikke sikkert man var så mye mindre lykkelig.

Når det er sagt vil jeg jo ikke tilbake dit at jeg måtte hente tøfler til mannen. Jeg vil ha fritt valg - og det er jo nettopp pga arbeiderpartiets politikk og at kvinnene jobber som gjør at vi har kommet dit.

Ideelt sett så skulle jeg ønske vi vant i Lotto og at jeg kunne si opp jobben, evt gått ned i deltid, hatt en jobb med mindre ansvar. Og så trengte jeg ikke bekymre meg for fremtidens evt manglende pensjonspoeng/skilsmisse etc...

[Sør]

Mann som "hjelper til"? Tror aldri jeg har hørt at kvinnen "hjelper til i huset", men jeg hører stadig at mannen gjør det

Så lenge kvinner påtar seg "adm. dir." stillingen selvutnevnt, og snakker om at "mannen hjelper" så er det litt merkelig at de samme da klager over at det blir slik.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

''

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt. – EnolaGay''

Ingen benekter det for dere (?), men at du har denne egenskapen, og at din mann kanskje ikke har det, betyr jo ikke at det er gyldig for andre kvinner og andre menn.

Jeg kjenner par hvor det er akkurat motsatt. Det er like "gyldig" for dem. Og par hvor det er omtrent likt. Og par som dere.

Med vennlig hilsen

Hvordan har du greid å "måle" dette? Det er ikke selve det fysiske arbeidet i hjemmet alene som måles, men alt det man ikke tenker over/ser...... Da jeg var gift var det ingen som så at jeg hadde den totale oversikten over alt som hadde med hus/hjem/barn/jobb/ferie osv å gjøre - og dette er veldig travelt, iallefall om man har tre barn *snakker av erfaring*

Pappaen tok sin del av jobben hjemme når det gjaldt praktiske ting, så jeg hadde ingen grunn til å klage - men de "usynlige" tingene som å administrere oppgaver (få familiekabalen til å gå opp) var det jeg som tok. Dette tror jeg nok aldri han tenkte særlig over.

[Gjest Cinnamongirl]

''

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt. – EnolaGay''

Ingen benekter det for dere (?), men at du har denne egenskapen, og at din mann kanskje ikke har det, betyr jo ikke at det er gyldig for andre kvinner og andre menn.

Jeg kjenner par hvor det er akkurat motsatt. Det er like "gyldig" for dem. Og par hvor det er omtrent likt. Og par som dere.

Med vennlig hilsen

Mannen min har ansvaret for EN aktivitet. Jeg har prøvd å slippe ansvaret. Dette har medført at de ikke kommer seg på trening, ikke har gitt beskjed om de ikke kommer, ikke har klart treningstøyet, kommer for sent til eller glemmer kamper etc.

Og han forstår ikke at jeg ikke er fornøyd med "jobben" hans..

Eller så har vi helt forskjellig standard. Ikke noe av det ovenfor syns jeg er greit.

Men jeg tror at dette med å holde oversikten over slikt er en "kvinne" jobb. Dessverre.