Hvordan tiner man en slik is.....?

[oppogfram]

IS

jeg er 13 år.

Står i stua og stryker tøy. Sakte. Sakte.

stemninga i huset har gjort at jeg har frosset til is.

Far roper på storebror. Far ligger i senga si på loftet.

Strykejernet beveger seg frem og tilbake. Sakte. Sakte.

jeg er is.

Far roper på meg. jeg vet. Han ber meg tilgi om han noen gang har gjort urett.

Vi lover å passe på lillebror.

Isen blir hardere og kaldere

Vi skal be mor gå opp når hun kommer fra jobb.

jeg står i stua og stryker tøy. Sakte. Sakte.

jeg vet.

Håper han lykkes.

Verden står stille. jeg er is.

Mor kommer hjem. Hennes rop bekrefter.

jeg vet. jeg er is.

Ambulansen henter far. Han må pumpes

Han klarte det ikke. Skuffelsen gjør vondt

Vi vifter det hele bort. Henter ham hjem til kvelds. Det gjør ingenting.

jeg er uansett is.

[hidi, the scorpion]

Nå ble jeg rørt til tårer, kjære venn.

Aner ikke hvordan man tiner en slik _is_. Du har i hvertfall tatt første skrittet, når du skriver og setter ord på dine følelser. Det er _sterkt_ av deg!

Er far avhengig av alkohol/narkotika eller noe annet? Og hvordan takler din mamma situasjonen?

Skjønner det sliter veldig på deg, og du er jo så ung. Skulle ønske jeg kunne ta deg i armene mine og si at alt vil bli bra, men du er absolutt i mine tanker.

Mange klemmer fra

[Gjest togli]

Dette var trist lesning

Har du snakket med helsesøster på skolen om dette her? Slike ting er det ikke lurt å gå rundt og tenke på alene...

*klem*

[oppogfram]

Nå ble jeg rørt til tårer, kjære venn.

Aner ikke hvordan man tiner en slik _is_. Du har i hvertfall tatt første skrittet, når du skriver og setter ord på dine følelser. Det er _sterkt_ av deg!

Er far avhengig av alkohol/narkotika eller noe annet? Og hvordan takler din mamma situasjonen?

Skjønner det sliter veldig på deg, og du er jo så ung. Skulle ønske jeg kunne ta deg i armene mine og si at alt vil bli bra, men du er absolutt i mine tanker.

Mange klemmer fra

Unnskyld.. dette er et dikt jeg har skrevet fra en opplevelse i barndommen. Isen sitter der fredeles, men jeg er ikke lengre 13 år... Far ønsket ikke å leve lengre.... og jeg ønsket at han lyktes..

[oppogfram]

Dette var trist lesning

Har du snakket med helsesøster på skolen om dette her? Slike ting er det ikke lurt å gå rundt og tenke på alene...

*klem*

Takk. Må fortelle her også... jeg er ikke 13 år lengre, men var det da dette skjedde. Isen er fremdeles der og jeg skulle gjerne visst hvordan man kan tine den opp bare ... Jeg skriver dikt som en del av min bearbidelsesprosess, da jeg synes det er lettere å finne ordene da.. Var ikke meningen å lure på alder! unnskyld.

[oppogfram]

Nå ble jeg rørt til tårer, kjære venn.

Aner ikke hvordan man tiner en slik _is_. Du har i hvertfall tatt første skrittet, når du skriver og setter ord på dine følelser. Det er _sterkt_ av deg!

Er far avhengig av alkohol/narkotika eller noe annet? Og hvordan takler din mamma situasjonen?

Skjønner det sliter veldig på deg, og du er jo så ung. Skulle ønske jeg kunne ta deg i armene mine og si at alt vil bli bra, men du er absolutt i mine tanker.

Mange klemmer fra

forøvrig skulle jeg ønsket at noen hadde holdt armene sine rundt meg den gangen, så hadde jeg kanskje ikke vert is så lenge...

[Gjest togli]

Takk. Må fortelle her også... jeg er ikke 13 år lengre, men var det da dette skjedde. Isen er fremdeles der og jeg skulle gjerne visst hvordan man kan tine den opp bare ... Jeg skriver dikt som en del av min bearbidelsesprosess, da jeg synes det er lettere å finne ordene da.. Var ikke meningen å lure på alder! unnskyld.

Alt i orden

Du burde kanskje samtale med noen om dette? Snakke med fastlegen din og be om å få terapitimer etc? Aldri kjekt å dra på ubearbeidede vonde minner fra fortiden....

[oppogfram]

Alt i orden

Du burde kanskje samtale med noen om dette? Snakke med fastlegen din og be om å få terapitimer etc? Aldri kjekt å dra på ubearbeidede vonde minner fra fortiden....

Takk for det! Jeg har begynt med samtaler, men det er så vanskelig.... det blir ordene på utsiden, men isen er for hard..

[Gjest togli]

Takk for det! Jeg har begynt med samtaler, men det er så vanskelig.... det blir ordene på utsiden, men isen er for hard..

Husk at det er viktig at du har tålmodighet, så ikke gi opp...!

*klem*

[oppogfram]

Husk at det er viktig at du har tålmodighet, så ikke gi opp...!

*klem*

Takk for det! Jeg har vel for lite peiling på tidsperspektiv i slike saker... har vert i samtaler i 4 mnd snart nå. Tålmodighet er vanskelig! Men takk igjen for oppmuntringen

[Gjest togli]

Takk for det! Jeg har vel for lite peiling på tidsperspektiv i slike saker... har vert i samtaler i 4 mnd snart nå. Tålmodighet er vanskelig! Men takk igjen for oppmuntringen

Det tok mer enn fire mnd å fryse til is.... Gi opptiningen minst like lang tid

[oppogfram]

Det tok mer enn fire mnd å fryse til is.... Gi opptiningen minst like lang tid

Kloke ord...... Takk for det! Jeg får prøve å tviholde på troen og møte opp til samtalene enda noen ganger da.

[Gjest togli]

Kloke ord...... Takk for det! Jeg får prøve å tviholde på troen og møte opp til samtalene enda noen ganger da.

Det må du gjøre! Lover deg at dette tar tid.... så ikke gi opp!

[Gjest wvjtj]

Takk. Må fortelle her også... jeg er ikke 13 år lengre, men var det da dette skjedde. Isen er fremdeles der og jeg skulle gjerne visst hvordan man kan tine den opp bare ... Jeg skriver dikt som en del av min bearbidelsesprosess, da jeg synes det er lettere å finne ordene da.. Var ikke meningen å lure på alder! unnskyld.

Du tar isen med deg på et skip og legger av gårde på en lang tur slik at den smelter

[Gjest opda]

Takk. Må fortelle her også... jeg er ikke 13 år lengre, men var det da dette skjedde. Isen er fremdeles der og jeg skulle gjerne visst hvordan man kan tine den opp bare ... Jeg skriver dikt som en del av min bearbidelsesprosess, da jeg synes det er lettere å finne ordene da.. Var ikke meningen å lure på alder! unnskyld.

Utrolig bra fortellerevne om et veldig alvorlig evne! Du burde gi ut bok.

Håper ting går bedre med deg nå. De sier tiden leger alle sår.... men

minnene sitter jo der, man kan ikke bare viske ut fortiden.

Jeg kjenner et par damer som mistet sine fedre plutselig,

han ene hadde hengt seg i garasjen, han andre hadde sprengt seg selv i luften.

I dag lever disse damene i beste velbefinnende... De hadde det hardt ja... men de har lært seg å leve med det. Syns det er helt utrolig at folk kan komme seg etter noe slikt.

[oppogfram]

Utrolig bra fortellerevne om et veldig alvorlig evne! Du burde gi ut bok.

Håper ting går bedre med deg nå. De sier tiden leger alle sår.... men

minnene sitter jo der, man kan ikke bare viske ut fortiden.

Jeg kjenner et par damer som mistet sine fedre plutselig,

han ene hadde hengt seg i garasjen, han andre hadde sprengt seg selv i luften.

I dag lever disse damene i beste velbefinnende... De hadde det hardt ja... men de har lært seg å leve med det. Syns det er helt utrolig at folk kan komme seg etter noe slikt.

Takk for det Jeg skriver bare slik jeg opplevde det. Dagene er meget opp og ned.

[oppogfram]

Du tar isen med deg på et skip og legger av gårde på en lang tur slik at den smelter

Ja livet er vel en slags reise, anten man velger land eller vann vegen

[oppogfram]

Det må du gjøre! Lover deg at dette tar tid.... så ikke gi opp!

Takk. Jeg tar en dag om gangen. Jeg har 2 avtalte samtaler iallefall, så får jeg ta ting som de kommer.

[lealaus]

Jeg fikk lyst til å dele et dikt med deg. Et dikt skrevet av Gunvor Hofmo. For å fortelle deg at du ikke er alene, og for å fortelle deg at virkeligheten kan endre seg til mer nærvær. Mange har/har hatt det som deg, og mange har kommet gjennom. Jeg er en i den sistnevnte gruppen.

Det tar ofte tid, en slik bearbeiding - 4 måneder er bare såvidt begynnelsen. Jeg husker at jeg strevde både med å finne ord og tørre å slippe den første tiden. Det første halvåret var tause timer i terapien - slik føltes det i hvert fall, men jobben ble startet, og nå er jeg utrolig glad for at jeg på ufattelig vis greide å holde ut, selv de gangene jeg både var fortvilt og provosert.

Men - her kommer diktet:

Fra en annen virkelighet

Syk blir en av ropet om virkelighet.

Altfor nær var jeg tingene,

slik at jeg brant meg igjennom

og står på den andre siden av dem,

der lyset ikke er skilt fra mørket,

der ingen grenser er satt,

bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,

og av uhelbredelig ensomhet.

Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:

Det er vel virkelighet,

det er vel virkelighet nok for dine øyne,

men jeg er på den andre siden

hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.

Jeg holder et menneskes hånd,

ser inn i et menneskes øyne,

men jeg er på den andre siden

der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.

Å, om jeg var en sten

som kunne rumme denne tomhetens tyngde,

om jeg var en stjerne

som kunne drikke denne tomhetens smerte,

men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,

og stillheten hører jeg bruse,

stillheten hører jeg rope

fra dypere verdner enn denne.

[lealaus]

Jeg fikk lyst til å dele et dikt med deg. Et dikt skrevet av Gunvor Hofmo. For å fortelle deg at du ikke er alene, og for å fortelle deg at virkeligheten kan endre seg til mer nærvær. Mange har/har hatt det som deg, og mange har kommet gjennom. Jeg er en i den sistnevnte gruppen.

Det tar ofte tid, en slik bearbeiding - 4 måneder er bare såvidt begynnelsen. Jeg husker at jeg strevde både med å finne ord og tørre å slippe den første tiden. Det første halvåret var tause timer i terapien - slik føltes det i hvert fall, men jobben ble startet, og nå er jeg utrolig glad for at jeg på ufattelig vis greide å holde ut, selv de gangene jeg både var fortvilt og provosert.

Men - her kommer diktet:

Fra en annen virkelighet

Syk blir en av ropet om virkelighet.

Altfor nær var jeg tingene,

slik at jeg brant meg igjennom

og står på den andre siden av dem,

der lyset ikke er skilt fra mørket,

der ingen grenser er satt,

bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,

og av uhelbredelig ensomhet.

Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:

Det er vel virkelighet,

det er vel virkelighet nok for dine øyne,

men jeg er på den andre siden

hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.

Jeg holder et menneskes hånd,

ser inn i et menneskes øyne,

men jeg er på den andre siden

der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.

Å, om jeg var en sten

som kunne rumme denne tomhetens tyngde,

om jeg var en stjerne

som kunne drikke denne tomhetens smerte,

men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,

og stillheten hører jeg bruse,

stillheten hører jeg rope

fra dypere verdner enn denne.

Linjeskift funka ikke, men det er passe lesbart, håper jeg.