Hvordan tiner man en slik is.....?

[oppogfram]

Jeg fikk lyst til å dele et dikt med deg. Et dikt skrevet av Gunvor Hofmo. For å fortelle deg at du ikke er alene, og for å fortelle deg at virkeligheten kan endre seg til mer nærvær. Mange har/har hatt det som deg, og mange har kommet gjennom. Jeg er en i den sistnevnte gruppen.

Det tar ofte tid, en slik bearbeiding - 4 måneder er bare såvidt begynnelsen. Jeg husker at jeg strevde både med å finne ord og tørre å slippe den første tiden. Det første halvåret var tause timer i terapien - slik føltes det i hvert fall, men jobben ble startet, og nå er jeg utrolig glad for at jeg på ufattelig vis greide å holde ut, selv de gangene jeg både var fortvilt og provosert.

Men - her kommer diktet:

Fra en annen virkelighet

Syk blir en av ropet om virkelighet.

Altfor nær var jeg tingene,

slik at jeg brant meg igjennom

og står på den andre siden av dem,

der lyset ikke er skilt fra mørket,

der ingen grenser er satt,

bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,

og av uhelbredelig ensomhet.

Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:

Det er vel virkelighet,

det er vel virkelighet nok for dine øyne,

men jeg er på den andre siden

hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.

Jeg holder et menneskes hånd,

ser inn i et menneskes øyne,

men jeg er på den andre siden

der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.

Å, om jeg var en sten

som kunne rumme denne tomhetens tyngde,

om jeg var en stjerne

som kunne drikke denne tomhetens smerte,

men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,

og stillheten hører jeg bruse,

stillheten hører jeg rope

fra dypere verdner enn denne.

Tusen takk for at du deler med meg, lealaus! Og takk så mye for diktet! De ferreste av mine samtaletimer er tause. de inneholder ord... ordene når liksom ikke inn til det frosne, det som finnes der inne. Man slites hele tiden mellom ytterpunkter, vil - vil ikke, Våger - våger ikke, tror - tror ikke... Man må vel bare ta en dag om gangen... Den som lever får se...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

God og langvarig psykoteraoi hjelper.

Min erfaring er dog at det først er når vedkommende får en trygg og snill partner at denne isen gradvis kan tine helt. Det å oppleve kjærlighet og trygghet fra et menneske som bare vil en vel.

Pass imidlertid på at mange som har fått denne isen kan ha tilbøyelighet til uhensiksmessige partnervalg.

[oppogfram]

God og langvarig psykoteraoi hjelper.

Min erfaring er dog at det først er når vedkommende får en trygg og snill partner at denne isen gradvis kan tine helt. Det å oppleve kjærlighet og trygghet fra et menneske som bare vil en vel.

Pass imidlertid på at mange som har fått denne isen kan ha tilbøyelighet til uhensiksmessige partnervalg.

ikke sant..... hva skal man da si, når man har vært gift i sanrt 15 år.....?

[hidi, the scorpion]

forøvrig skulle jeg ønsket at noen hadde holdt armene sine rundt meg den gangen, så hadde jeg kanskje ikke vert is så lenge...

''forøvrig skulle jeg ønsket at noen hadde holdt armene sine rundt meg den gangen, så hadde jeg kanskje ikke vert is så lenge...''

Skulle ønsket at jeg var der når du trengte det best, vennen. Selv nå, når du er eldre, trenger du varme og kjærlighet.

Du er modig og tøff, samtidig som du er sårbar. Husk at is kan smeltSe fremover og legg fortiden bak deg. Ikke la fortiden ødelegge fremtiden, lykken kan ligge rundt enhver sving....

Tenker på deg, og sender mange positive tanker til deg!

Mange klemmer fra

[oppogfram]

''forøvrig skulle jeg ønsket at noen hadde holdt armene sine rundt meg den gangen, så hadde jeg kanskje ikke vert is så lenge...''

Skulle ønsket at jeg var der når du trengte det best, vennen. Selv nå, når du er eldre, trenger du varme og kjærlighet.

Du er modig og tøff, samtidig som du er sårbar. Husk at is kan smeltSe fremover og legg fortiden bak deg. Ikke la fortiden ødelegge fremtiden, lykken kan ligge rundt enhver sving....

Tenker på deg, og sender mange positive tanker til deg!

Mange klemmer fra

Takk for dine ord.