oppogfram Skrevet 10. mars 2013 Skrevet 10. mars 2013 Mannen og ungene er hos svigerinne med familie. Jeg orket ikke å bli med. Jeg ser at det ikke er en sunn utviklig, men jeg orket ikke. Dessuten, jeg har sovet dårlig i natt, og hatt en særs hektisk dag på jobb... Troen på et liv med en bearbeidet fortid, er minimal. Tillitsfølelsen jeg har hatt til veileder kjenns vanskelig. Jeg distanserer meg fra alt og alle.. klarer ikke å ta fram mine diamanter, tross at jeg vet at de finnes der. Jeg ser ingen verdi i dem akkurat nå.. Kanskje er jeg bare sliten, kanskje er jeg deprimert, eller bare oppgitt, lei og kjenner meg ensom. Jeg vet ikke. Det har liksom ingen betydning hva det kalles... det kjenns bare dumt, feil.... kanskje det er et snev av angst som river der på innsiden? jeg vet ikke. Vil ikke ha det. Hva gjør det for forskjell å sette ord på. sende til noen... jeg vet ikke lengre. Akkurat nå spiller heller ikke det noen rolle. Det er likevel ingen som tar hånden min, ser meg inn i øynene, eller gir meg en klem.. ikke fordi jeg ber om det, men fordi de vet at jeg trenger. Jeg har ikke lov til å trenge, derfor kan jeg ikke spørre... ord.. det blir bare ord alt sammen... et byggverk av ord som bare ramler sammen når det blåser litt.. så ligger man atter der da...til man kravler seg opp igjen med nye ord.. et nytt korthus... Baklager min negativitet... jeg vet bare ikke hvor ellers jeg skal kunne formidle meg akkurat nå... 0 Siter
Gjest Zippity Skrevet 10. mars 2013 Skrevet 10. mars 2013 Noen folk tar avstand når man isolerer seg, de vet sikkert ikke hva de skal gjøre. Kanskje de tenker at du vil ha fred? Slik blir det her når jeg er dårlig, blir alene om det. Noen ganger må du tvinge deg selv til ting du ikke orker, det er ikke bra å være for mye alene. 0 Siter
oppogfram Skrevet 10. mars 2013 Forfatter Skrevet 10. mars 2013 Noen folk tar avstand når man isolerer seg, de vet sikkert ikke hva de skal gjøre. Kanskje de tenker at du vil ha fred? Slik blir det her når jeg er dårlig, blir alene om det. Noen ganger må du tvinge deg selv til ting du ikke orker, det er ikke bra å være for mye alene. Takk for innspill. Jeg vet jeg må tvinge meg. Tvinger meg og tyner grenser hele tiden. Blir sååå lei av at ing ikke kan gå litt mer av seg selv... Og når man i tillegg snur alt negativt, blir det vanskelig ... plutselig en dag blir alt bedre, hva... jeg vet... 0 Siter
Gjest Zippity Skrevet 10. mars 2013 Skrevet 10. mars 2013 Takk for innspill. Jeg vet jeg må tvinge meg. Tvinger meg og tyner grenser hele tiden. Blir sååå lei av at ing ikke kan gå litt mer av seg selv... Og når man i tillegg snur alt negativt, blir det vanskelig ... plutselig en dag blir alt bedre, hva... jeg vet... Kanskje det gradvis blir bedre Men du er kanskje deprimert? Da vil det være lurt å ta medisiner for å komme seg fortere. 0 Siter
oppogfram Skrevet 10. mars 2013 Forfatter Skrevet 10. mars 2013 Kanskje det gradvis blir bedre Men du er kanskje deprimert? Da vil det være lurt å ta medisiner for å komme seg fortere. Jeg er ikke deprimert nok til å gråte hos legen, og tenker ikke å ligge på kne for å be om medisiner jeg ikke vet om virker.. Sorry at jeg er så negativ... Min far tok ved et par anledninger alt for mange tabletter, og den skrekken sitter nok i. Så negativ som jeg er nå, våger jeg ikke ha tilgang på tabletter som kan være sterke.. Kanskje det ikke virker slik heller, men... 0 Siter
Gjest Zippity Skrevet 10. mars 2013 Skrevet 10. mars 2013 Jeg er ikke deprimert nok til å gråte hos legen, og tenker ikke å ligge på kne for å be om medisiner jeg ikke vet om virker.. Sorry at jeg er så negativ... Min far tok ved et par anledninger alt for mange tabletter, og den skrekken sitter nok i. Så negativ som jeg er nå, våger jeg ikke ha tilgang på tabletter som kan være sterke.. Kanskje det ikke virker slik heller, men... Ikke alle gråter selv om de er deprimert, og medisinene vil virke. Jeg har sløst bort flere år på å være sta, ville ikke ta medisiner. Og for lenge siden var jeg så dårlig, skulle ønske noen gav meg medisiner da. Du trenger ikke lide unødvendig, det tar så lang tid å bli bedre uten medisiner. 0 Siter
oppogfram Skrevet 10. mars 2013 Forfatter Skrevet 10. mars 2013 Ikke alle gråter selv om de er deprimert, og medisinene vil virke. Jeg har sløst bort flere år på å være sta, ville ikke ta medisiner. Og for lenge siden var jeg så dårlig, skulle ønske noen gav meg medisiner da. Du trenger ikke lide unødvendig, det tar så lang tid å bli bedre uten medisiner. Takk for oppmuntring. Jeg skal tenke på det. Evt ta det opp med veileder på tirsdag.. 0 Siter
Gjest Zippity Skrevet 10. mars 2013 Skrevet 10. mars 2013 Takk for oppmuntring. Jeg skal tenke på det. Evt ta det opp med veileder på tirsdag.. Ok, du bør ta det opp med veileder. Lykke til :-) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 10. mars 2013 Skrevet 10. mars 2013 Det er du som har laget deg ideen om at du ikke har lov å trenge. Den ideen kan du velge å beholde eller velge å forkaste. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.