Skjevfordeling - husarbeid

[nitty-gritty]

Det er jo en solid selvmotsigelse i at han på den ene siden sier han verdsetter det du gjør, men på den andre siden hevder du overdriver når du dokumenterer det. Og dessuten hevder at det han gjør er så mye mer krevende at det gir ham rett til fri hele ettermiddagen/kvelden. En rett du ikke har.

Tror jeg vil foretrukket en mer håndfast og praktisk verdsettelse.

Hvor lenge tror du forholdet tåler at du biter dette i deg?

mvh

''Hvor lenge tror du forholdet tåler at du biter dette i deg?''

Det vet jeg ikke. Jeg vil helst ikke forårsake konfrontasjoner eller krangler, så jeg lever vel med det lenge.

[PieLill]

Hvordan kommer man dit uten at tredje verdenskrig bryter ut?

''Hvordan kommer man dit uten at tredje verdenskrig bryter ut? ;)''

Det er det ikke sikkert at dere gjør, dessverre.

Et ikke uvanlig senarie når en dame har fått nok og til slutt bryer ut er en mann som sjokkert og forurettiget spør, "Men hvorfor sa du ikke dette før?"

Fakta kan være at dama har sagt det i 5-10-15-20 år, men uten at det har fått synlige konkrete negetive konsekvenser for mannen. Dermed har han ikke hørt en dritt.

mvh

[Gjest Kayia]

Tja, kanskje du skal fortelle han at heller ikke han er tjent med at du lever i en rolle du mistrives med, og at dette på sikt kommer til å påvirke dere som par, kjærester og mht sex ;-) Forflytt en del av husholdsoppgaver som vasking og innkjøp til helg kanskje, og foreslå at dere skal gjøre dette sammen inntil ungene blir store nok til å bidra, og på den måten lære at alle må bidra for at alle skal ha det bra i et fellesskap. Foreslå også at dere fordeler legging mellom dere, fordi du ikke ønsker at ungene skal bli avhengige av at det er du som gjør dette, og fordi du tror at både han og de trenger å knyttes tettere til hverandre? Kanskje dere også skal se dere om etter en trygg barnevakt slik at dere kan gå ut innimellom og være kjærester, evt dra på trening sammen?

[Gjest Kayia]

Nei. Det er et godt spørsmål. Han har pensjonssparing og livsforsikring som sikrer meg om han faller fra, men jeg har ingenting. Det må vi jo nesten få på plass.

''Nei. Det er et godt spørsmål. Han har pensjonssparing og livsforsikring som sikrer meg om han faller fra, men jeg har ingenting. Det må vi jo nesten få på plass'' Enig med PieLill - få det påplass i løpet av uka

[morsan]

Jo, kvinner er selvsagt ansvarlig for menns uansvarlighet.

:-)

mvh

Er det ikke mors skyld, så er det konas. Eller helst begges.

[morsan]

''Har ikke lest tråden ennå, men generell erfaring både fra DOL og livet forøvrig skulle tilsi at det er din feil hvis du har vært så dum å velge en mann som ikke gjør nok i heimen og at enten får du oppdra han eller skilles fra han. dette gjelder hva enten du er hjemmeværende eller i jobb. ;-)''

Haha, ja, slik er det

Jeg synes ikke det er noen enkel løsning på dette. Når hans standard er ulevelig for meg, spesielt når det kommer til barna, så vet jeg ikke hva som nytter.

Nei, livet er sjelden svart-hvitt. Heldigvis/dessverre - alt ettersom.

Lykke til uansett! :-)

[morsan]

Hareide krever beklagelse etc

Den er så lang at jeg bare har lest litt histen og pisten. :-)

[laban]

''Hvor lenge tror du forholdet tåler at du biter dette i deg?''

Det vet jeg ikke. Jeg vil helst ikke forårsake konfrontasjoner eller krangler, så jeg lever vel med det lenge.

Hvor lenge man tåler slike ting, kan være avhengig av om det er en midlertidig løsning man vet kommer til å ta slutt, eller om det kan se ut til å bli en permanent ordning. F.eks. var det enklere for meg å være omtrent alene om alt rundt barn og bolig (unntatt middagslaging, det skal sies) mens jeg hadde fødselspermisjon, fordi den hadde en definert, begrenset varighet. Jeg hadde ikke orket løsninger av den typen noen av venninnene mine var i - typen "laban skal være hjemme et år, og så får vi se".

Spør deg selv hva som ville gi deg et visst pusterom uten å starte en revolusjon - er det en fast, lystbetont aktivitet en kveld i uka, å bli kvitt noen bestemte oppgaver som du synes er spesielt slitsomme, å få sove lenge én av helgedagene eller noe annet? Finn noen slike ting som ville hjelpe og hva han må gjøre for at det kan gjennomføres, og forsøk å selge inn dem. Ikke nødvendigvis alt på én gang - og han må gjerne bidra til løsningen selv, men det er kanskje lurt om du ikke bare har tenkt på _hva_ du vil, men også litt på _hvordan_ det kan realiseres, så får han heller komme med noe bedre.

Du ser sikkert at jeg ikke er for "dump ham"-løsningen, jeg synes det har vært nok samlivsbrudd her for en stund nå ;-) Dessuten ser jeg ikke helt hvordan det ville gjøre ting lettere for deg, og jeg vet godt at ting ikke alltid er så enkle som i noen av de perfekte samlivene som beskrives her på DOL.

[Gjest Elextra]

''Selvfølgelig er ikke det rettferdig. Lurer virkelig på hvor lenge jeg hadde holdt ut - eller hvor lenge samboer hadde holdt ut med en misfornøyd meg .''

Han argumenterer med at jeg har roligere dager. Det har jeg muligens, men jentungen er et slit (ærlig snakket) og krever mye oppmerksomhet. Jeg teller hans tur til treningssenteret hver morgen som fritid, han mener dette er en del av hans travle dag.

''Vet virkelig ikke, om en har kjørt seg inn i et spor. Forsøke å prate først, og evt. få hjelp av familiekontor e.l. om en trenger en tredjepart?''

Vi har så forskjellig standard. Jeg er ingen hysterisk vasker, men for eksempel ba jeg han om å ta oppvasken etter middag i går; morsdag her og greier. Da hadde jeg selvfølgelig kokkelert og handlet tidligere. Han sier ja etter litt surmuling. Problemet er at han ikke gjør seg ferdig, så jeg våkner opp til middagsrester og skitne benker og ventende oppvask. Da blir jeg ganske irritert.

'' Jeg teller hans tur til treningssenteret hver morgen som fritid, han mener dette er en del av hans travle dag.''

Selvsagt er treningen hans egentid. Om du ikke kommer videre me dette, er selvfølgelig løsningen at du legger inn trening hver ettermiddag ,

[Gjest Kayia]

Den er så lang at jeg bare har lest litt histen og pisten. :-)

All mulig forståelse Mitt formulering var ''Idealet i dag er likestilte forhold mht hus & hjem, og de som ikke har det er "enten skyld i det selv" eller "elendig til å velge egnede ektemenn og fedre til sine barn", og selv om det ikke blir sagt direkte ligger det i luften at disse kvinnene har gjort elendige valg og burde skamme seg'' Hehe, kjente meg godt igjen i ditt innlegg mao...

[nitty-gritty]

Hvor lenge man tåler slike ting, kan være avhengig av om det er en midlertidig løsning man vet kommer til å ta slutt, eller om det kan se ut til å bli en permanent ordning. F.eks. var det enklere for meg å være omtrent alene om alt rundt barn og bolig (unntatt middagslaging, det skal sies) mens jeg hadde fødselspermisjon, fordi den hadde en definert, begrenset varighet. Jeg hadde ikke orket løsninger av den typen noen av venninnene mine var i - typen "laban skal være hjemme et år, og så får vi se".

Spør deg selv hva som ville gi deg et visst pusterom uten å starte en revolusjon - er det en fast, lystbetont aktivitet en kveld i uka, å bli kvitt noen bestemte oppgaver som du synes er spesielt slitsomme, å få sove lenge én av helgedagene eller noe annet? Finn noen slike ting som ville hjelpe og hva han må gjøre for at det kan gjennomføres, og forsøk å selge inn dem. Ikke nødvendigvis alt på én gang - og han må gjerne bidra til løsningen selv, men det er kanskje lurt om du ikke bare har tenkt på _hva_ du vil, men også litt på _hvordan_ det kan realiseres, så får han heller komme med noe bedre.

Du ser sikkert at jeg ikke er for "dump ham"-løsningen, jeg synes det har vært nok samlivsbrudd her for en stund nå ;-) Dessuten ser jeg ikke helt hvordan det ville gjøre ting lettere for deg, og jeg vet godt at ting ikke alltid er så enkle som i noen av de perfekte samlivene som beskrives her på DOL.

''Du ser sikkert at jeg ikke er for "dump ham"-løsningen, jeg synes det har vært nok samlivsbrudd her for en stund nå ;-) Dessuten ser jeg ikke helt hvordan det ville gjøre ting lettere for deg, og jeg vet godt at ting ikke alltid er så enkle som i noen av de perfekte samlivene som beskrives her på DOL.''

Takk for gode råd. Og nei, har ikke planer om dumping (i alle fall ikke for dette), men jeg skulle gjerne sett litt mer glede over hverdagsliv.

[Gjest GA]

Jeg klarte å fikse en ting ihvertfall:

Regelen er at alle skal rydde sitt eget inn i oppvaskmaskina etter middag. Etter at jeg ble stående med litt flere enn min ene tallerken lit for mange ganger, lot jeg det stå på middagsbordet, og dekket på ren tallerken oppå den brukte ved neste måltid.

-han tok poenget.

(den eneste som IKKE tok poenget var jentungen, hun rydder konsekvent ikke etter seg, etter ca 10 år med mas om den jævla tallerkenen etter middag)

[Gjest Elextra]

''Men dere er flinke til å snakke sammen, ikke sant? Hva mener han selv da?''

Vi snakker om mye, men i forhold til dette er han ganske avvisende. Han vedkjenner seg ingen skjevfordeling og mener at det er selvsagt jeg gjør det meste.

Min siste prestasjon var at han sluttet å kaste åpnede konvolutter og uinteressante brev rett på gulvet i gangen (!). Vi er der, liksom... Fremdeles.

''Vi snakker om mye, men i forhold til dette er han ganske avvisende. Han vedkjenner seg ingen skjevfordeling og mener at det er selvsagt jeg gjør det meste.

''

Men hva er begrunnelsen for dette? Det er interessant med tanke på hvordan det skal gripes an.

Er begrunnelsen at han tjener mer penger? At det (presumptivt) er mer slitsomt å være på jobb enn å passe barn og stelle hus? Eller mener han kanskje det er naturlig at du gjør mest hjemme i kraft av ditt kjønn?

[Gjest GA]

''Kanskje løsningen er å leie inn hjelp til å gjøre de tingene han burde gjort som han ikke gidder.''

Det har vi ikke råd til, i alle fall ikke når jeg er hjemmeværende. Tidligere fikk jeg fantastisk hjelp av barnepasser til å holde oversikt over skolegreier. Jeg brukte henne også for noen ekstra timer for å få unna husarbeid, men jeg ble jo allikevel helt utslitt.

''Et annet alternativ er at du fører nøye logg over alt du gjør i løpet av uken i en måneds tid. Så utfordrer du ham til å følge det skjemaet en uke.''

Har forsøkt lignende før. Han mener jeg ikke loggfører korrekt eller at jeg gjør ekstra mye i tiden jeg skriver opp...

-at du ikke loggfører korrekt?!

Da hadde jeg blitt ganske sur, hadde jeg fått høre det.

Jeg tror den beste måten å få pappaer til å ta ansvar på er at mammaen er ute av huset noen timer. -men de klarer som regel bare en ting, altså enten unger eller vasking.

(men husker jeg riktig når du har en heller dårlig erfaring med det for noen år siden?)

[morsan]

All mulig forståelse Mitt formulering var ''Idealet i dag er likestilte forhold mht hus & hjem, og de som ikke har det er "enten skyld i det selv" eller "elendig til å velge egnede ektemenn og fedre til sine barn", og selv om det ikke blir sagt direkte ligger det i luften at disse kvinnene har gjort elendige valg og burde skamme seg'' Hehe, kjente meg godt igjen i ditt innlegg mao...

He he - og jeg i ditt!

Greit å ha noen å skylde på da!

[PieLill]

Er det ikke mors skyld, så er det konas. Eller helst begges.

Nemlig.

:-)

mvh

[PieLill]

''Hvor lenge tror du forholdet tåler at du biter dette i deg?''

Det vet jeg ikke. Jeg vil helst ikke forårsake konfrontasjoner eller krangler, så jeg lever vel med det lenge.

''Jeg vil helst ikke forårsake konfrontasjoner eller krangler, så jeg lever vel med det lenge.''

Det blir å snu tingene ganske godt på hodet om det er du skal ha skylda for konfrontasjoner og krangler som år årsaket av hans egoisme og likegyldighet.

Enig med laban i at det blir for lettvindt å slenge ut et dump ham. Tror ikke det ville løst spesielt mye.

Samtidig kan det være verdt å tenke gjennom kostnaden over tid for å unngå konfrontasjon. Noen ganger er det som skaper fred på kort sikt, det som lager verdenskrig over tid. Jmf 'Peace in our time.'

Du kjenner hva som er viktig for deg å prioritere, også når det gjelder kamper og konflikter. Men det kan være lurt å ta langtidseffekten med i regnestykket.

mvh

[PieLill]

''Vi snakker om mye, men i forhold til dette er han ganske avvisende. Han vedkjenner seg ingen skjevfordeling og mener at det er selvsagt jeg gjør det meste.

''

Men hva er begrunnelsen for dette? Det er interessant med tanke på hvordan det skal gripes an.

Er begrunnelsen at han tjener mer penger? At det (presumptivt) er mer slitsomt å være på jobb enn å passe barn og stelle hus? Eller mener han kanskje det er naturlig at du gjør mest hjemme i kraft av ditt kjønn?

Gode spørsmål.

mvh

[nitty-gritty]

''Vi snakker om mye, men i forhold til dette er han ganske avvisende. Han vedkjenner seg ingen skjevfordeling og mener at det er selvsagt jeg gjør det meste.

''

Men hva er begrunnelsen for dette? Det er interessant med tanke på hvordan det skal gripes an.

Er begrunnelsen at han tjener mer penger? At det (presumptivt) er mer slitsomt å være på jobb enn å passe barn og stelle hus? Eller mener han kanskje det er naturlig at du gjør mest hjemme i kraft av ditt kjønn?

''Er begrunnelsen at han tjener mer penger? At det (presumptivt) er mer slitsomt å være på jobb enn å passe barn og stelle hus? Eller mener han kanskje det er naturlig at du gjør mest hjemme i kraft av ditt kjønn?''

Han mener han har mer slitsomme dager. Han jobber i en kontorjobb. Han har en del press på jobben, men er i stor grad sin egen sjef, selv om han forholder seg til andres krav og forventninger.

Når jeg jobber er det jeg som tjener best slik jobbene våre ser ut i dag.

[nitty-gritty]

-at du ikke loggfører korrekt?!

Da hadde jeg blitt ganske sur, hadde jeg fått høre det.

Jeg tror den beste måten å få pappaer til å ta ansvar på er at mammaen er ute av huset noen timer. -men de klarer som regel bare en ting, altså enten unger eller vasking.

(men husker jeg riktig når du har en heller dårlig erfaring med det for noen år siden?)

''Jeg tror den beste måten å få pappaer til å ta ansvar på er at mammaen er ute av huset noen timer. -men de klarer som regel bare en ting, altså enten unger eller vasking.

(men husker jeg riktig når du har en heller dårlig erfaring med det for noen år siden?)''

Han tar vare på unger og lager middag og slikt når jeg er opptatt/på jobb eller lignende. Lite husarbeid som blir gjort, dog. Jeg har reist bort noen dager et par ganger og det går helt greit, huset står når jeg kommer hjem, men alt er tilbake som før like etterpå.

Jeg prøver nå å krangle på meg en ferie i en ukes tid, for jeg er faktisk veldig sliten på grunn av mye som har skjedd det forrige året. Han er negativ. Skjønner ikke hvorfor han skal måtte bruke sine feriedager på å passe unger.