Skjevfordeling - husarbeid

[Gjest Kayia]

He he - og jeg i ditt!

Greit å ha noen å skylde på da!

Alltid suverent når man kan skylde på noen ;-)

[Gjest Elextra]

''Er begrunnelsen at han tjener mer penger? At det (presumptivt) er mer slitsomt å være på jobb enn å passe barn og stelle hus? Eller mener han kanskje det er naturlig at du gjør mest hjemme i kraft av ditt kjønn?''

Han mener han har mer slitsomme dager. Han jobber i en kontorjobb. Han har en del press på jobben, men er i stor grad sin egen sjef, selv om han forholder seg til andres krav og forventninger.

Når jeg jobber er det jeg som tjener best slik jobbene våre ser ut i dag.

''Han mener han har mer slitsomme dager. Han jobber i en kontorjobb. Han har en del press på jobben, men er i stor grad sin egen sjef, selv om han forholder seg til andres krav og forventninger.''

Om han tror dette er mer slitsomt enn å passe barn og samtidig stelle hjem trenger han en realitetsorientering. En stressende kontorjobb er slitsomt mens den pågår, men han bør være i stand til å ta sin skjerv av hjemmearbeidet utenom arbeidstid.

[tonie]

Reis på ferie og la ham få føle på kroppen hvordan hjemmejobben din er. Noen ganger må man dra det så langt for at folk skal forstå.

[EnolaGay]

Juster forventninger. Klipp ned gjøremål til et minimum, dvs. ingen blomster fordi det er trivelig eller unødvendige pynteting/kosegjøreting som krever vedlikehold. Skriv en liste for en uke med gjøremål som du ønsker at han skal ta, enten i løpet av uka, eller dag for dag.

Alternativt loggfør hvert eneste gjøremål du har i løpet av en dag, med klokkeslett. Og la ham prøve å følge loggen din til punkt og prikke en hel uke mens du sitter på ræva. (Eller bor på hotell..)

[EnolaGay]

''Kanskje løsningen er å leie inn hjelp til å gjøre de tingene han burde gjort som han ikke gidder.''

Det har vi ikke råd til, i alle fall ikke når jeg er hjemmeværende. Tidligere fikk jeg fantastisk hjelp av barnepasser til å holde oversikt over skolegreier. Jeg brukte henne også for noen ekstra timer for å få unna husarbeid, men jeg ble jo allikevel helt utslitt.

''Et annet alternativ er at du fører nøye logg over alt du gjør i løpet av uken i en måneds tid. Så utfordrer du ham til å følge det skjemaet en uke.''

Har forsøkt lignende før. Han mener jeg ikke loggfører korrekt eller at jeg gjør ekstra mye i tiden jeg skriver opp...

"Har forsøkt lignende før. Han mener jeg ikke loggfører korrekt eller at jeg gjør ekstra mye i tiden jeg skriver opp..."

Ok.. det hadde medført et sånt helvetes rabalder her i huset at de hadde sett lysbuen inn til hovedstaden. Han sier altså at du ikke bare overdriver, men at du beint ut juger ham rett oppi trynet?

Hmm. Hva med å ha et kamera på deg til enhver tid?

[ekte nick]

Hm. Regn ut hvor mange timer han har vært borte på trening. Så reiser du bort like mange timer (dager). Overlat alt til ham, og ikke skrive lister.

Eneste måten folk lærer på, er å få konsekvenser. Det har et langt liv lært meg. Snakking, diskusjoner og krangling hjelper ikke.

[Gjest GA]

''Jeg tror den beste måten å få pappaer til å ta ansvar på er at mammaen er ute av huset noen timer. -men de klarer som regel bare en ting, altså enten unger eller vasking.

(men husker jeg riktig når du har en heller dårlig erfaring med det for noen år siden?)''

Han tar vare på unger og lager middag og slikt når jeg er opptatt/på jobb eller lignende. Lite husarbeid som blir gjort, dog. Jeg har reist bort noen dager et par ganger og det går helt greit, huset står når jeg kommer hjem, men alt er tilbake som før like etterpå.

Jeg prøver nå å krangle på meg en ferie i en ukes tid, for jeg er faktisk veldig sliten på grunn av mye som har skjedd det forrige året. Han er negativ. Skjønner ikke hvorfor han skal måtte bruke sine feriedager på å passe unger.

''Skjønner ikke hvorfor han skal måtte bruke sine feriedager på å passe unger.''

man "passer" ikke sine egne unger. (usikker på om den språknyansen finnes på engelsk dog)

[nitty-gritty]

Hm. Regn ut hvor mange timer han har vært borte på trening. Så reiser du bort like mange timer (dager). Overlat alt til ham, og ikke skrive lister.

Eneste måten folk lærer på, er å få konsekvenser. Det har et langt liv lært meg. Snakking, diskusjoner og krangling hjelper ikke.

Jeg snakket med han nå, men som han selv sier; han tar i et tak og gjør det meste helt fint uten meg. Det er når jeg er her han ikke regner det som sitt ansvar.

[nitty-gritty]

''Skjønner ikke hvorfor han skal måtte bruke sine feriedager på å passe unger.''

man "passer" ikke sine egne unger. (usikker på om den språknyansen finnes på engelsk dog)

''man "passer" ikke sine egne unger. (usikker på om den språknyansen finnes på engelsk dog)''

Han synes det er å passe når vi ikke bruker dagmamma/barnehage vanligvis.

Forøvrig sier han at det er umulig for han å ta fri for at jeg skal få litt ferie. Det blir en dag her og der, men da er jo jeg hjemme som vanlig.

[Lillemus]

''Jeg tror den beste måten å få pappaer til å ta ansvar på er at mammaen er ute av huset noen timer. -men de klarer som regel bare en ting, altså enten unger eller vasking.

(men husker jeg riktig når du har en heller dårlig erfaring med det for noen år siden?)''

Han tar vare på unger og lager middag og slikt når jeg er opptatt/på jobb eller lignende. Lite husarbeid som blir gjort, dog. Jeg har reist bort noen dager et par ganger og det går helt greit, huset står når jeg kommer hjem, men alt er tilbake som før like etterpå.

Jeg prøver nå å krangle på meg en ferie i en ukes tid, for jeg er faktisk veldig sliten på grunn av mye som har skjedd det forrige året. Han er negativ. Skjønner ikke hvorfor han skal måtte bruke sine feriedager på å passe unger.

''Skjønner ikke hvorfor han skal måtte bruke sine feriedager på å passe unger.''

Eksen min ble fly forbanna om noen slumpet til å mene at han "passet" sine egne barn.

[Mammantil3]

Tja, jeg tipper jeg ville gjort omtrent sånn:

- Fortalt helt i klartekst at jeg er veldig sliten, fordi slik og sånn. At ting er skjevfordelt, og at jeg ikke greier mer. At hverdagen er så tung osv.

- Foreslått arbeidsfordeling, sagt at om han ikke vil diskutere, så får det bli slik jeg foreslår.

- Ikke tatt noe av det som er tilkjent han av arbeidsoppgaver. Er det han som skal legge ungene, så er det han. Skal han ta oppvasken etter middag, så er det ikke å røre den. (Et triks kan være at man deler på middagslaging/rydding. Altså, den som lager middag, slipper oppvasken. Dagen etter er det motsatt. Den som vasket opp dagen før, lager neste dags middag. Da blir det litt mer kritisk om ikke kasseroller og slikt er tatt.)

Jeg er klar over at man her inne blir hånet om man sier at man ikke orker samliv med en mann som foretrekker en som hushjelp, men jeg hadde bare ikke greid det. Jeg hadde mistet alle mine gode følelser for en som ikke ville meg vel, så for min del hadde forholdet vært på vei i dass med en slik holdning. Alt behøver absolutt ikke å deles likt og i to, men jeg ville følt meg svært utnyttet om mannen slappet av mens jeg fortsatt sto på som en galning for å få ting unna. Det hadde vært veldig viktig for meg å få han til å forstå akkurat dette, men det behøver jo ikke være slik for deg.

[Gjest Kayia]

Jeg snakket med han nå, men som han selv sier; han tar i et tak og gjør det meste helt fint uten meg. Det er når jeg er her han ikke regner det som sitt ansvar.

''men som han selv sier; han tar i et tak og gjør det meste helt fint uten meg. Det er når jeg er her han ikke regner det som sitt ansvar'' Dersom han har rett i dette bør du definitivt finne deg en hobby eller et gjøremål utenfor huset rundt leggetid ukentlig ;-)

[Gjest Elextra]

''men som han selv sier; han tar i et tak og gjør det meste helt fint uten meg. Det er når jeg er her han ikke regner det som sitt ansvar'' Dersom han har rett i dette bør du definitivt finne deg en hobby eller et gjøremål utenfor huset rundt leggetid ukentlig ;-)

''ukentlig''

!?

Daglig!

[Gjest Elextra]

Tja, jeg tipper jeg ville gjort omtrent sånn:

- Fortalt helt i klartekst at jeg er veldig sliten, fordi slik og sånn. At ting er skjevfordelt, og at jeg ikke greier mer. At hverdagen er så tung osv.

- Foreslått arbeidsfordeling, sagt at om han ikke vil diskutere, så får det bli slik jeg foreslår.

- Ikke tatt noe av det som er tilkjent han av arbeidsoppgaver. Er det han som skal legge ungene, så er det han. Skal han ta oppvasken etter middag, så er det ikke å røre den. (Et triks kan være at man deler på middagslaging/rydding. Altså, den som lager middag, slipper oppvasken. Dagen etter er det motsatt. Den som vasket opp dagen før, lager neste dags middag. Da blir det litt mer kritisk om ikke kasseroller og slikt er tatt.)

Jeg er klar over at man her inne blir hånet om man sier at man ikke orker samliv med en mann som foretrekker en som hushjelp, men jeg hadde bare ikke greid det. Jeg hadde mistet alle mine gode følelser for en som ikke ville meg vel, så for min del hadde forholdet vært på vei i dass med en slik holdning. Alt behøver absolutt ikke å deles likt og i to, men jeg ville følt meg svært utnyttet om mannen slappet av mens jeg fortsatt sto på som en galning for å få ting unna. Det hadde vært veldig viktig for meg å få han til å forstå akkurat dette, men det behøver jo ikke være slik for deg.

''jeg ville følt meg svært utnyttet om mannen slappet av mens jeg fortsatt sto på som en galning for å få ting unna.''

Samme her.

[Gjest Elextra]

''Skjønner ikke hvorfor han skal måtte bruke sine feriedager på å passe unger.''

Eksen min ble fly forbanna om noen slumpet til å mene at han "passet" sine egne barn.

''Eksen min ble fly forbanna om noen slumpet til å mene at han "passet" sine egne barn.''

Viktig poeng. Slik ordbruk fra far selv vitner om ansvarsfraskrivelse ift egne barn.

[Gjest Kayia]

''ukentlig''

!?

Daglig!

''Daglig'' Amatørmessig - daglig of corse

[Gjest luftslott]

Det der er en av mange grunner til at jeg ikke vil ha barn. Han jeg ser for meg å leve resten av livet mitt med er en av dem som "bare ikke ser hva som må gjøres". Han har klart seg helt fint gjennom mange år som singel, men nå når vi bor sammen er det helt naturlig for ham at han skal kunne sitte i sofaen og glo på tv mens jeg styrer på. På alle andre områder(økonomisk iallefall) er han VELDIG for en 50/50-fordeling, men når det kommer til husarbeid er det helt omvendt. Jeg har fått gjennom at badet skal vaskes grundig 1 gang i uka og at vi tar det annenhver gang, og at den som da ikke vasker støvsuger og sånt. "Og sånt" betyr at jeg tørker støv, støvsuger og vasker kjøkkenet, mens det for ham betyr at han støvsuger og setter støvsugeren på plass etter seg. Men alt ansvar for vask av sengetøy, kluter, kopphåndduker og vanlige håndklær er mitt, han legger ikke merke til at det må gjøres. Jeg har sagt klart fra om det et par ganger og han er helt enig i at det er begges ansvar, men det skjer ikke noe mer for det. Han vet jo at jeg ikke orker å ligge i samme sengetøyet helt til han får ut fingeren og vasker laken, så da trenger han jo ikke anstrenge seg...

Og fordi han er sånn når det bare er oss to, vet jeg at jeg ville blitt fullstendig sprø av å dele med ham et liv som inkluderer barn, fritidsaktiviteter, ekstra klesvask, flekker og nattevåk.

Det er på en måte som om hans tid er så mye mer verdifull enn min...

[Gjest Elextra]

Det der er en av mange grunner til at jeg ikke vil ha barn. Han jeg ser for meg å leve resten av livet mitt med er en av dem som "bare ikke ser hva som må gjøres". Han har klart seg helt fint gjennom mange år som singel, men nå når vi bor sammen er det helt naturlig for ham at han skal kunne sitte i sofaen og glo på tv mens jeg styrer på. På alle andre områder(økonomisk iallefall) er han VELDIG for en 50/50-fordeling, men når det kommer til husarbeid er det helt omvendt. Jeg har fått gjennom at badet skal vaskes grundig 1 gang i uka og at vi tar det annenhver gang, og at den som da ikke vasker støvsuger og sånt. "Og sånt" betyr at jeg tørker støv, støvsuger og vasker kjøkkenet, mens det for ham betyr at han støvsuger og setter støvsugeren på plass etter seg. Men alt ansvar for vask av sengetøy, kluter, kopphåndduker og vanlige håndklær er mitt, han legger ikke merke til at det må gjøres. Jeg har sagt klart fra om det et par ganger og han er helt enig i at det er begges ansvar, men det skjer ikke noe mer for det. Han vet jo at jeg ikke orker å ligge i samme sengetøyet helt til han får ut fingeren og vasker laken, så da trenger han jo ikke anstrenge seg...

Og fordi han er sånn når det bare er oss to, vet jeg at jeg ville blitt fullstendig sprø av å dele med ham et liv som inkluderer barn, fritidsaktiviteter, ekstra klesvask, flekker og nattevåk.

Det er på en måte som om hans tid er så mye mer verdifull enn min...

''...men nå når vi bor sammen er det helt naturlig for ham at han skal kunne sitte i sofaen og glo på tv mens jeg styrer på. ''

''Jeg har sagt klart fra om det et par ganger og han er helt enig i at det er begges ansvar, men det skjer ikke noe mer for det. ''

''Han vet jo at jeg ikke orker å ligge i samme sengetøyet helt til han får ut fingeren og vasker laken, så da trenger han jo ikke anstrenge seg...''

''

Det er på en måte som om hans tid er så mye mer verdifull enn min...''

Jeg ville ikke følt meg respektert om min kjære var så likegyldig, tror jeg. Selv om det er utrolig mange gleder ved barn, skjønner jeg godt at du ikke vil få dem med en slik mann :/.

[Lillemus]

Det der er en av mange grunner til at jeg ikke vil ha barn. Han jeg ser for meg å leve resten av livet mitt med er en av dem som "bare ikke ser hva som må gjøres". Han har klart seg helt fint gjennom mange år som singel, men nå når vi bor sammen er det helt naturlig for ham at han skal kunne sitte i sofaen og glo på tv mens jeg styrer på. På alle andre områder(økonomisk iallefall) er han VELDIG for en 50/50-fordeling, men når det kommer til husarbeid er det helt omvendt. Jeg har fått gjennom at badet skal vaskes grundig 1 gang i uka og at vi tar det annenhver gang, og at den som da ikke vasker støvsuger og sånt. "Og sånt" betyr at jeg tørker støv, støvsuger og vasker kjøkkenet, mens det for ham betyr at han støvsuger og setter støvsugeren på plass etter seg. Men alt ansvar for vask av sengetøy, kluter, kopphåndduker og vanlige håndklær er mitt, han legger ikke merke til at det må gjøres. Jeg har sagt klart fra om det et par ganger og han er helt enig i at det er begges ansvar, men det skjer ikke noe mer for det. Han vet jo at jeg ikke orker å ligge i samme sengetøyet helt til han får ut fingeren og vasker laken, så da trenger han jo ikke anstrenge seg...

Og fordi han er sånn når det bare er oss to, vet jeg at jeg ville blitt fullstendig sprø av å dele med ham et liv som inkluderer barn, fritidsaktiviteter, ekstra klesvask, flekker og nattevåk.

Det er på en måte som om hans tid er så mye mer verdifull enn min...

Hva sier han til dette da? Og til at du ikke vil ha barn med ham? Eller er han uinteressert i å skulle få barn?

[nitty-gritty]

''men som han selv sier; han tar i et tak og gjør det meste helt fint uten meg. Det er når jeg er her han ikke regner det som sitt ansvar'' Dersom han har rett i dette bør du definitivt finne deg en hobby eller et gjøremål utenfor huset rundt leggetid ukentlig ;-)

''Dersom han har rett i dette bør du definitivt finne deg en hobby eller et gjøremål utenfor huset rundt leggetid ukentlig ;-)''

Problemet er i grunnen at jeg ikke har noe lyst på en hobby. Jeg vil slappe av helt alene for meg selv uten å måtte ofre ungene en tanke. Jeg vil ha stillhet, ro og tid til å puste vel vitende om at ting fremdeles blir gjort.