Skjevfordeling - husarbeid

[Katt-ja]

''Det ville ikke vært i mine tanker å irritere meg over et rotete kjøkken hvis mannen min jobbet til kl 01...''

Slik jobbing på kvelden kan jo ofte være mer eller mindre frivilling (ønsker å være godt forberedt til møter etc.), og jeg skjønner det kan irritere at slik jobbing prioriteres foran jobb i heimen.

''Slik jobbing på kvelden kan jo ofte være mer eller mindre frivilling (ønsker å være godt forberedt til møter etc.), og jeg skjønner det kan irritere at slik jobbing prioriteres foran jobb i heimen.''

Tjo, ...vel, nei jeg er ikke der. Men det kommer kanskje av at jeg like ofte har vært i mannens sko her som konens - vi har rimelig lik jobb vi to her hjemme. Og har derved stor forståelse for hverandres ekstrajobbing når det nå måtte være...

[Gjest Elextra]

''Slik jobbing på kvelden kan jo ofte være mer eller mindre frivilling (ønsker å være godt forberedt til møter etc.), og jeg skjønner det kan irritere at slik jobbing prioriteres foran jobb i heimen.''

Tjo, ...vel, nei jeg er ikke der. Men det kommer kanskje av at jeg like ofte har vært i mannens sko her som konens - vi har rimelig lik jobb vi to her hjemme. Og har derved stor forståelse for hverandres ekstrajobbing når det nå måtte være...

''Tjo, ...vel, nei jeg er ikke der. Men det kommer kanskje av at jeg like ofte har vært i mannens sko her som konens - vi har rimelig lik jobb vi to her hjemme. Og har derved stor forståelse for hverandres ekstrajobbing når det nå måtte være...''

Slik er det hos oss også, vi har begge ganske frie jobber. Og det er kun unntaksvis hjemmejobb gir rett til fritak fra oppgaver i hjemmet. Stort sett får man jo til begge deler.

[Katt-ja]

''Tjo, ...vel, nei jeg er ikke der. Men det kommer kanskje av at jeg like ofte har vært i mannens sko her som konens - vi har rimelig lik jobb vi to her hjemme. Og har derved stor forståelse for hverandres ekstrajobbing når det nå måtte være...''

Slik er det hos oss også, vi har begge ganske frie jobber. Og det er kun unntaksvis hjemmejobb gir rett til fritak fra oppgaver i hjemmet. Stort sett får man jo til begge deler.

''Og det er kun unntaksvis hjemmejobb gir rett til fritak fra oppgaver i hjemmet. ''

Hehe, dette hørtes mye strengere ut enn du sannsynligvis har det :-) Sånn litt "..i henhold til punkt 27b i samlivsavtalen" :-)

[Katt-ja]

''Problemet er at han er under villfarelsen av at han gjør langt mer husarbeid og med ungene enn han faktisk gjør.

''

Kjenner meg igjen. Enkelte menn tror at en halvtime med leksehjelp en dag, kjøring til trening en annen dag pluss vasking av eget arbeidstøy en tredje dag og rydding av frokostbordet tre dager veier opp for alt som skal gjøres i huset den uka...

Jeg kjenner meg faktisk ikke igjen.

Vi har alltid delt ganske likt på tradisjonelt husarbeid og barne-saker, men nok med en liten overvekt på meg. Mye sånn, "det vet mor" - om hvor ting var, om ting var vasket etc.

Men i tillegg har han ordnet en del med biler, hus/hage/hytte/båt, snekring, diverse reparasjoner. Summa summarum har jeg alltid kommet godt ut av det der. Og det har jeg alltid vært klar over.

[Gjest Elextra]

''Og det er kun unntaksvis hjemmejobb gir rett til fritak fra oppgaver i hjemmet. ''

Hehe, dette hørtes mye strengere ut enn du sannsynligvis har det :-) Sånn litt "..i henhold til punkt 27b i samlivsavtalen" :-)

''Hehe, dette hørtes mye strengere ut enn du sannsynligvis har det :-) Sånn litt "..i henhold til punkt 27b i samlivsavtalen" :-)''

Hehe, skjønner hva du mener, men det har bare gått seg til slik - det har vært lite diskusjon rundt "regelen".

[Katt-ja]

''Hmm. Det ville ikke vært i mine tanker å irritere meg over et rotete kjøkken hvis mannen min jobbet til kl 01...''

Han hadde jo vært hjemme fra 17 og jobbet fra 20 til 01. Det burde være mulig å rydde et kjøkken på tre timer.

''Han hadde jo vært hjemme fra 17 og jobbet fra 20 til 01. Det burde være mulig å rydde et kjøkken på tre timer.''

Joda, - kanskje de burde skaffet stemplingsur ;-)

Nei, jeg orker ikke å ha det sånn med mas hverken den ene eller andre veien. Men, meg om det

[mariaflyfly]

''Jeg tror den beste måten å få pappaer til å ta ansvar på er at mammaen er ute av huset noen timer. -men de klarer som regel bare en ting, altså enten unger eller vasking.

(men husker jeg riktig når du har en heller dårlig erfaring med det for noen år siden?)''

Han tar vare på unger og lager middag og slikt når jeg er opptatt/på jobb eller lignende. Lite husarbeid som blir gjort, dog. Jeg har reist bort noen dager et par ganger og det går helt greit, huset står når jeg kommer hjem, men alt er tilbake som før like etterpå.

Jeg prøver nå å krangle på meg en ferie i en ukes tid, for jeg er faktisk veldig sliten på grunn av mye som har skjedd det forrige året. Han er negativ. Skjønner ikke hvorfor han skal måtte bruke sine feriedager på å passe unger.

Man passer ikke sine egne unger...

[mariaflyfly]

''Hvordan kommer man dit uten at tredje verdenskrig bryter ut?

''

Kanskje du kan prøve deg på argumentet om at barna trenger mer kontakt med ham? Og med at leggesituasjonen er en god anledning i så måte...

Godt forslag.

[Katt-ja]

Man passer ikke sine egne unger...

''Man passer ikke sine egne unger...''

Det der har også alltid vært min kjepphest - eller jeg kan vel synes at man kan passe sine egne unger (som i passe på, nå er det deg som har ansvaret mens jeg gjør noe annet (om småunger som stikker av etc) - sikkert dialektavhengig hvordan man oppfatter passe) - men å være _barnevakt_ for egne, det synes jeg er en horribel setning.

[mariaflyfly]

''Det er synd om man må krangle, heve stemmen og bli forbannet for å bli hørt.

''

Enkelte av oss blir ikke hørt selv om vi har sterk stemme... :-P

Jeg var temmelig irritert på mannen min i går (spesielt etter denne tråden + den andre på DOL). Jeg kom hjem kl 16, etter å ha handlet mat etter jobb. Laget middag slik at jentene rakk fritidaktiviteter litt før 17. Fra 17 til 19.30 var jeg vakt på en av fritidsaktivitetene til ett av barna (en form for dugnad, en gang pr måned som jeg har sagt meg villig til fordi jeg synes at alle skal være med å bidra). Mannen var kommet hjem like etter 17, men hadde ikke vasket av kjøkkenbordet etter han hadde spist.

Barna trengte hjelp til lekser og diverse, og fra 20 til 22 satt jeg med dem og hjalp og hørte dem. Mannen skulle forberede et møte han skal ha i dag, og satt og jobbet fra 20 til 01 (tror i alle fall han jobbet hele tiden - det irriterer meg at han ikke kan gjøre det på dagtid). Etter lekselesing og god natt til ungene, ryddet jeg noe tøy (tok ut av tørketrommelen, brettet, heiv inn nytt i tørketrommelen, satte på ny vask, ryddet på plass en vask). Så fra 2230 til 2330 hadde jeg en time for meg selv der jeg slappet litt av før jeg la meg.

Da jeg kom ned på kjøkkenet i morges var kjøkkenet fremdeles bombet (det er mannens jobb å holde det fint, og det har han sagt før er greit). Jeg vasket av bordet før vi spiste frokost, men ryddet ikke ut av oppvaskmaskinen og inn i oppvaskmaskinen. Er spent på om det er tatt når jeg kommer hjem seinere i dag. Han skulle avgårde seinere enn meg.

Han jobber mye, men jeg mener det er helt feil at han kan lukke seg helt inne og ikke løfte en finger når han er en del av en familie. Nå må det sies at det ikke alltid er sånn, og at han innimellom tar kjøkkenet veldig fint - men det er ofte jeg som må minne ham på det, og det irriterer meg. Har da nok av andre ting jeg må huske på. Grrrrr!

''Da jeg kom ned på kjøkkenet i morges var kjøkkenet fremdeles bombet (det er mannens jobb å holde det fint, og det har han sagt før er greit). Jeg vasket av bordet før vi spiste frokost, men ryddet ikke ut av oppvaskmaskinen og inn i oppvaskmaskinen. Er spent på om det er tatt når jeg kommer hjem seinere i dag. Han skulle avgårde seinere enn meg.''

Jeg blir litt overrasket over at det å holde orden på kjøkkenet er noe å fordele som en stor aktivitet, men det er mulig det er meg som har bodd aleine med ungene for lenge.

Å rydde ut av oppvaskmaskina tar under 5 minutter. Å rydde unna underveis i matlaging er helt uproblematisk - sette inn skittent i oppvaskmaskina, kaste matavfall og tørke over benken.

Å rydde etter en frokost tar også under 5 min, inkl å stable inn i oppvaskmaskina.

Å tørke av benken etter å ha smurt matpakker tar 10 sekunder.

Tror jeg hadde hengt meg opp i langt viktigere ting enn et kjøkken i denne sammenheng. Hvem kjører unger på aktiviteter? Hvem vasker bilen og skifter dekk? Hvem vasker huset? Hvem tar seg av klesvask? Hvem klipper plenen? Osv.

[mariaflyfly]

''Man passer ikke sine egne unger...''

Det der har også alltid vært min kjepphest - eller jeg kan vel synes at man kan passe sine egne unger (som i passe på, nå er det deg som har ansvaret mens jeg gjør noe annet (om småunger som stikker av etc) - sikkert dialektavhengig hvordan man oppfatter passe) - men å være _barnevakt_ for egne, det synes jeg er en horribel setning.

Nettopp.

[Gjest Elextra]

''Man passer ikke sine egne unger...''

Det der har også alltid vært min kjepphest - eller jeg kan vel synes at man kan passe sine egne unger (som i passe på, nå er det deg som har ansvaret mens jeg gjør noe annet (om småunger som stikker av etc) - sikkert dialektavhengig hvordan man oppfatter passe) - men å være _barnevakt_ for egne, det synes jeg er en horribel setning.

''men å være _barnevakt_ for egne, det synes jeg er en horribel setning.''

Helt enig! Men min far - som jeg på mange måter har ansett for å være en moderne mann for sin generasjon (nå over 80) - presterer å kommentere at min mann er "barnevakt" når jeg er ute. Selv om han altså anser det som en selvfølge at pappaen også passer barna. Underlige greier.

[Gjest dårlig mønster]

''Da jeg kom ned på kjøkkenet i morges var kjøkkenet fremdeles bombet (det er mannens jobb å holde det fint, og det har han sagt før er greit). Jeg vasket av bordet før vi spiste frokost, men ryddet ikke ut av oppvaskmaskinen og inn i oppvaskmaskinen. Er spent på om det er tatt når jeg kommer hjem seinere i dag. Han skulle avgårde seinere enn meg.''

Jeg blir litt overrasket over at det å holde orden på kjøkkenet er noe å fordele som en stor aktivitet, men det er mulig det er meg som har bodd aleine med ungene for lenge.

Å rydde ut av oppvaskmaskina tar under 5 minutter. Å rydde unna underveis i matlaging er helt uproblematisk - sette inn skittent i oppvaskmaskina, kaste matavfall og tørke over benken.

Å rydde etter en frokost tar også under 5 min, inkl å stable inn i oppvaskmaskina.

Å tørke av benken etter å ha smurt matpakker tar 10 sekunder.

Tror jeg hadde hengt meg opp i langt viktigere ting enn et kjøkken i denne sammenheng. Hvem kjører unger på aktiviteter? Hvem vasker bilen og skifter dekk? Hvem vasker huset? Hvem tar seg av klesvask? Hvem klipper plenen? Osv.

Nei, det tar ikke så lang tid dersom en gjør det med en gang. Men når oppvaskmaskinen ikke tømmes med en gang den er ferdig, hoper det seg opp på benken. Og når han som har sagt at han skal ha ansvar for det, ikke gjør det, så gidder ikke jeg gjøre det når jeg har ansvar for andre ting. Og så hoper det seg enda mer opp. Men for all del - det tar vel ikke mer enn 15-20 minutter å rydde kjøkkenet når det ser ut slik det gjorde i går.

''Tror jeg hadde hengt meg opp i langt viktigere ting enn et kjøkken i denne sammenheng. Hvem kjører unger på aktiviteter?''

Deler på - mor har oversikt, mor spør far om å kjøre innimellom.

''Hvem vasker bilen og skifter dekk? ''

Far

''Hvem vasker huset? ''

Mor

''Hvem tar seg av klesvask? ''

Mor

''Hvem klipper plenen?''

Som regel mor

[Gjest dårlig mønster]

''Mannen skulle forberede et møte han skal ha i dag, og satt og jobbet fra 20 til 01 (tror i alle fall han jobbet hele tiden - det irriterer meg at han ikke kan gjøre det på dagtid)''

Hmm. Det ville ikke vært i mine tanker å irritere meg over et rotete kjøkken hvis mannen min jobbet til kl 01...

''Hmm. Det ville ikke vært i mine tanker å irritere meg over et rotete kjøkken hvis mannen min jobbet til kl 01...

''

Dette er noe som kunne ha vært gjort på søndag kveld eller på dagen på mandag ( i alle fall noe av det). Noen jobber er slik at en faktisk aldri blir ferdig - det er alltid noe mer en kan undersøke om et emne, det er alltid noen formuleringer en kan forbedre, det er alltid noen flere mail en kan sende eller lese - og her mener jeg far har alt for lett for å bare dypdykke ned i jobben og være altoppslukende, og dermed skjerme seg selv for kjedelige husarbeidsoppgaver, som det å rydde kjøkkenet. Dette skjer altså ikke hver dag, men litt for ofte.

[Katt-ja]

''men å være _barnevakt_ for egne, det synes jeg er en horribel setning.''

Helt enig! Men min far - som jeg på mange måter har ansett for å være en moderne mann for sin generasjon (nå over 80) - presterer å kommentere at min mann er "barnevakt" når jeg er ute. Selv om han altså anser det som en selvfølge at pappaen også passer barna. Underlige greier.

Når man er over 80 er det meste lov i så måte ;-)

[Gjest dårlig mønster]

''Hmm. Det ville ikke vært i mine tanker å irritere meg over et rotete kjøkken hvis mannen min jobbet til kl 01...''

Han hadde jo vært hjemme fra 17 og jobbet fra 20 til 01. Det burde være mulig å rydde et kjøkken på tre timer.

''Han hadde jo vært hjemme fra 17 og jobbet fra 20 til 01. Det burde være mulig å rydde et kjøkken på tre timer.

''

Nettopp. Jeg vil tro at han kom hjem litt over fem, spiste middag, la seg på sofaen og leste avisen og kanskje sov litt/slappet av, og så da jeg kom hjem halv åtte fant han ut at han måtte sette i gang med jobbingen. Forstår godt at han vil slappe av litt etter middag altså - men den halvannen timen etter avslapping og til han begynte å jobbe - da kunne han fint ha brukt 20 minutter på kjøkkenet synes jeg.

Men nå høres jeg skikkelig kjerring ut, som teller minutter!

[Gjest dårlig mønster]

''Det ville ikke vært i mine tanker å irritere meg over et rotete kjøkken hvis mannen min jobbet til kl 01...''

Slik jobbing på kvelden kan jo ofte være mer eller mindre frivilling (ønsker å være godt forberedt til møter etc.), og jeg skjønner det kan irritere at slik jobbing prioriteres foran jobb i heimen.

''Slik jobbing på kvelden kan jo ofte være mer eller mindre frivilling (ønsker å være godt forberedt til møter etc.), og jeg skjønner det kan irritere at slik jobbing prioriteres foran jobb i heimen.

''

Ja, poenget mitt er at i hans jobb blir han egentlig aldri ferdig, fordi det alltid er noe mer å lese, noe mer å undersøke, og han elsker å tilegne seg kunnskap og være godt forberdt til både møter og til kommunikasjon med kunder.

Så ja, jeg irriterer meg over hjemmejobbingen hans. Men det er heldigvis ikke så ille som det var i går, hver kveld. Han pleier å gi seg tidligere.

[Katt-ja]

''Hmm. Det ville ikke vært i mine tanker å irritere meg over et rotete kjøkken hvis mannen min jobbet til kl 01...

''

Dette er noe som kunne ha vært gjort på søndag kveld eller på dagen på mandag ( i alle fall noe av det). Noen jobber er slik at en faktisk aldri blir ferdig - det er alltid noe mer en kan undersøke om et emne, det er alltid noen formuleringer en kan forbedre, det er alltid noen flere mail en kan sende eller lese - og her mener jeg far har alt for lett for å bare dypdykke ned i jobben og være altoppslukende, og dermed skjerme seg selv for kjedelige husarbeidsoppgaver, som det å rydde kjøkkenet. Dette skjer altså ikke hver dag, men litt for ofte.

''Noen jobber er slik at en faktisk aldri blir ferdig - det er alltid noe mer en kan undersøke om et emne, det er alltid noen formuleringer en kan forbedre, det er alltid noen flere mail en kan sende eller lese - og her mener jeg far har alt for lett for å bare dypdykke ned i jobben og være altoppslukende, og dermed skjerme seg selv for kjedelige husarbeidsoppgaver''

Er dere i samme yrke? Jeg opplever ofte at folk utenfor mitt eget yrke f.eks. ikke helt forstår viktigheten av akkurat de tingene som er essensielle for meg og mine...

Hvis jeg skriver en mail f.eks, som skal ut til enten veldig mange folk eller viktige kundekontakter og i tillegg er teknisk, kan man bruke lang tid på å formulere seg best mulig. På engelsk også, f.eks. Og hvis man skal til å gå fra jobb og de systemene man er ansvarlig for bryter sammen, da går man heller ikke hjem med mindre man er helt, helt nødt. I alle fall ikke hvis det verste som skjer er at man ikke får ryddet eller kommer for sent til middag. Siden jeg og min mann har noenlunde samme yrke har det vært enkelt å forstå hverandre på det punktet... Jeg ser mange kolleger som skynder seg hjem til middag, men for sjelefreden (yrkesmessig) helst skulle blitt litt lenger...

[Katt-ja]

''Slik jobbing på kvelden kan jo ofte være mer eller mindre frivilling (ønsker å være godt forberedt til møter etc.), og jeg skjønner det kan irritere at slik jobbing prioriteres foran jobb i heimen.

''

Ja, poenget mitt er at i hans jobb blir han egentlig aldri ferdig, fordi det alltid er noe mer å lese, noe mer å undersøke, og han elsker å tilegne seg kunnskap og være godt forberdt til både møter og til kommunikasjon med kunder.

Så ja, jeg irriterer meg over hjemmejobbingen hans. Men det er heldigvis ikke så ille som det var i går, hver kveld. Han pleier å gi seg tidligere.

''Så ja, jeg irriterer meg over hjemmejobbingen hans. ''

Trives dere begge med lønnen hans? God lønn hører gjerne sammen med samvittighetsfull utførelse av arbeidet - og evne og vilje til å sette seg grundig inn i ting...

[Gjest dårlig mønster]

''Noen jobber er slik at en faktisk aldri blir ferdig - det er alltid noe mer en kan undersøke om et emne, det er alltid noen formuleringer en kan forbedre, det er alltid noen flere mail en kan sende eller lese - og her mener jeg far har alt for lett for å bare dypdykke ned i jobben og være altoppslukende, og dermed skjerme seg selv for kjedelige husarbeidsoppgaver''

Er dere i samme yrke? Jeg opplever ofte at folk utenfor mitt eget yrke f.eks. ikke helt forstår viktigheten av akkurat de tingene som er essensielle for meg og mine...

Hvis jeg skriver en mail f.eks, som skal ut til enten veldig mange folk eller viktige kundekontakter og i tillegg er teknisk, kan man bruke lang tid på å formulere seg best mulig. På engelsk også, f.eks. Og hvis man skal til å gå fra jobb og de systemene man er ansvarlig for bryter sammen, da går man heller ikke hjem med mindre man er helt, helt nødt. I alle fall ikke hvis det verste som skjer er at man ikke får ryddet eller kommer for sent til middag. Siden jeg og min mann har noenlunde samme yrke har det vært enkelt å forstå hverandre på det punktet... Jeg ser mange kolleger som skynder seg hjem til middag, men for sjelefreden (yrkesmessig) helst skulle blitt litt lenger...

Vi er ikke i samme bransje, men vi jobber begge to i kunnskapsbedrifter, der vi både jobber med å tilegne oss kunnskap, gjøre undersøkelser, skrive rapporter, ha kontakt med både kunder og bransjeorganisasjoner - så på en måte jobber vi litt på samme måte. Han har dog mer kundekontakt enn det jeg har.

Jeg mener imidlertid at familien er viktigst, at jobben må tilpasses familien så langt det lar seg gjøre, og at det bare unntaksvis må være slik at ungene ikke kommer seg på trening eller i bursdag. Han har nok i stor grad stolt på at jeg kan komme meg avgårde dersom noe uforutsett har dukket opp for ham.