tankedikt...

[oppogfram]

En dag er det min tur.

Kommer du og stjeler fra meg nå igjen?

Hvem er du egentlig? Hva vil du meg?

Hvorfor skal du hele tiden stjele fra meg det som er til for å gi verdi i liv og dager?

Du stjeler ikke bare. Du ødelegger! Fjerner.

Jeg skulle så gjerne beholde de gode ordene enda en stund. Den lille men gode følelsen av likeverd og verdi...

Du finnes her på innsiden. Kanskje er du ikke et "du", men en del av meg selv?

Hvorfor skal jeg ødelegge det gode? Matte ned bildene av gode mennesker som mener å synes godt om meg..?

Hvorfor får jeg ikke være et menneske med en egen verdi bare ved å finnes til, slik som andre?

En dag skal jeg nok avsløre deg. Eller om det blir å avsløre et opphav til dette negative et sted her inne i meg selv..

Jeg tviholder på håpet, om en dag å klare å redusere dette negative, knusende, ødeleggende til noe som ikke lengre har noen effekt eller makt over meg. Håpet om at det en dag ikke lengre finnes i meg.

Jeg lever i håpet om en dag å kunne kjenne meg verdifull, for meg selv og andre. Uten noen krig på innsiden. En dag dag det ikke kommer noe eller noen innenfra for å stjele og ødelegge det fine rundt meg.

En dag er det min tur til å leve, kjenne, finnes til for meg selv og andre!

[Gjest Zippity]

Du er verdifull! Bare fordi du er deg.

[oppogfram]

Du er verdifull! Bare fordi du er deg.

=)

[Madelenemie]

Hei!

Detter var komplisert, men jeg er ikke så god på dikt.

Det virker som du er klar over... at denne Du og Deg er... ja deg selv.

Da er det vel egentlig bare å bestemme seg for å høre på fornuften, samt lage seg noen gode systemer slik at denne ulogiske tanken igjen skal få deg til å skrive et nytt dikt.

Jeg tror mange diktere nok har ulike psykiske forstyrrelser, men siden de tjener penger som forfattere er de ikke diagnostisert.

Jeg liker dikt, men de må være mer ukompliserte og slike som Jan Erik Vold , forstå dem gjør jeg på min måte, men jeg husker et par feks et om en furukongle, den var begripelig.

[Madelenemie]

Hei!

Detter var komplisert, men jeg er ikke så god på dikt.

Det virker som du er klar over... at denne Du og Deg er... ja deg selv.

Da er det vel egentlig bare å bestemme seg for å høre på fornuften, samt lage seg noen gode systemer slik at denne ulogiske tanken igjen skal få deg til å skrive et nytt dikt.

Jeg tror mange diktere nok har ulike psykiske forstyrrelser, men siden de tjener penger som forfattere er de ikke diagnostisert.

Jeg liker dikt, men de må være mer ukompliserte og slike som Jan Erik Vold , forstå dem gjør jeg på min måte, men jeg husker et par feks et om en furukongle, den var begripelig.

Hei!

Jeg mente: Få det til ikke å skrive et nytt dikt.

Jeg glemte ordet ikke,

:-)

[oppogfram]

Hei!

Detter var komplisert, men jeg er ikke så god på dikt.

Det virker som du er klar over... at denne Du og Deg er... ja deg selv.

Da er det vel egentlig bare å bestemme seg for å høre på fornuften, samt lage seg noen gode systemer slik at denne ulogiske tanken igjen skal få deg til å skrive et nytt dikt.

Jeg tror mange diktere nok har ulike psykiske forstyrrelser, men siden de tjener penger som forfattere er de ikke diagnostisert.

Jeg liker dikt, men de må være mer ukompliserte og slike som Jan Erik Vold , forstå dem gjør jeg på min måte, men jeg husker et par feks et om en furukongle, den var begripelig.

Hei igjen Når jeg skriver, så tenker jeg ikke at det skal bli et dikt egentlig. Jeg bare skriver de ordene som raser på innsiden. Ting blir ofte litt mer oversiktelig mens jeg skriver, eller når jeg leser gjennom det jeg har skrevet etterpå... Jeg tror ikke jeg har noen diagnose, og ikke er jeg noen forfatter eller dikter heller. Jeg bare bruker ordene som en del av min bearbeidelsesprosess egentlig. Jeg skjønner at det ikke er så enkelit for utenforstående å skjønne det jeg skriver, så kanskje er det bare dumt av meg å dele slike saker her.. Takk for at du delte dine tanker med meg!

[Madelenemie]

Hei igjen Når jeg skriver, så tenker jeg ikke at det skal bli et dikt egentlig. Jeg bare skriver de ordene som raser på innsiden. Ting blir ofte litt mer oversiktelig mens jeg skriver, eller når jeg leser gjennom det jeg har skrevet etterpå... Jeg tror ikke jeg har noen diagnose, og ikke er jeg noen forfatter eller dikter heller. Jeg bare bruker ordene som en del av min bearbeidelsesprosess egentlig. Jeg skjønner at det ikke er så enkelit for utenforstående å skjønne det jeg skriver, så kanskje er det bare dumt av meg å dele slike saker her.. Takk for at du delte dine tanker med meg!

Hei!

Jeg tror sikkert mange her er mye flinkere til å forstå sånt enn meg, jeg har selv en diagnose som gjør at jeg ikke alltid forstår det jeg burde, så ingen grunn til å ta det jeg skriver som noen fasit på noe som helst :-)

Skriv du :-)

Jeg sliter fælt med å forstå overført betydning og det er det mye av i dikt,.