Kjipt å tenke på at livet er kort...

[Gjest]

Noen ganger synes jeg det er kjipt å tenke på at jeg har gått glipp av halve livet. Jeg har vært fjern og deprimert størstedelen av det.

Etterhvert som jeg har blitt friskere har livet fått mer og mer mening, og det gjør litt vondt å tenke på at livet er kort og at jeg har "kastet bort" halvparten av det allerede.

Før jeg ble frisk hadde jeg ofte ønske om å dø. Nå er det fjernt for meg og har vært det en god stund. Nå er det nesten så jeg får panikk når jeg tenker på at tiden går fort og at jeg er halveis og kanskje mer enn det.

Er det flere som har det sånn, og greier du å akseptere det?

[hidi, the scorpion]

''Etterhvert som jeg har blitt friskere har livet fått mer og mer mening, og det gjør litt vondt å tenke på at livet er kort og at jeg har "kastet bort" halvparten av det allerede.''

Glem den "bortkastede" fortiden, og nyt fremtiden! Dvele med noe du ikke kan gjøre noe med, er bortkastet tid.

Nyt de friske gode dagene, og se fremover, du har sikkert mye å ta igjen. Gjør det _nå_!

Livet kan føles kort, men om man slutter å tenke på hvor kort det kan være, tenk heller på hvor langt det kan bli;)

Lykke til kjære hww!

[Gjest bølger]

Jeg synes også det er trist at psyken får ødelegge så mye av livet. Dager vi aldri får igjen. Jeg vil leve og glede meg resten av livet. Håper jeg kan få oppleve det. Jeg vil ikke at psyken skal på ødelegge mer.

[oppogfram]

Hei. Jeg skjønner godt hva du mener! Samtidig.... Ingen av oss har løfter om antall dager. Det er opp til hver og en av oss å nyte de dagene og timene vi får. Ta vare på nuet, på følelsen av en ny god dag, det gode du kan gi og få.. Dagen i dag er en underlig dag.. DEN ER DIIIN! Håper den blir riktig fin!

[Gjest Zippity]

''Er det flere som har det sånn, og greier du å akseptere det?''

Ja, jeg tenker på det, for meg er sykdom noe stort tull. Har viklet meg inn i masse rot, og sløst bort mye tid. Tilbingt masse tid i sengen og i min fantasiverden, men det er vel en mening med det og. Men kunne tenkt meg iallefall de siste 20 årene om igjen, kunne gjort ting annerledes da. Men kan det nå og, men er eldre...føler meg ikke eldre.

Det er viktig å leve i nuet, finne gleder i hverdagen. Noe lite å glede seg over hver dag, det er jo det. Jeg vil leve, jeg vil være frisk resten av livet. Håper jeg kan det.

[Gjest Ladytron]

Ja, kjenner igjen tankene dine. Noen ganger har jeg også brukt tid på å gruble på hvordan ting kunne ha vært hvis jeg hadde hatt en familie som støttet meg, framfor en barndom preget av mobbing og omsorgssvikt. Men jeg har på en måte bare innfunnet meg med at ting er som de er, og at istedenfor å henge meg opp i det som var galt i fortiden, så bør jeg heller ta en dag om gangen og se framover. Jeg prøver å ikke la tanker av typen "det er for sent, jeg er for gammel" stoppe meg. Jeg er i grunnen veldig glad for at jeg fortsatt lever.

[Gjest]

.

[Gjest Poncho]

Slik tenkte jeg også da jeg ble friskere for en stund siden. Selvmordstankene forsvant og jeg skjønte at jeg faktisk har et ganske okey liv nå og at jeg ønsker å leve framover.

I begynnelsen tenkte jeg på alle de årene som var "bortkastet" pga sykdom. Nå tenker jeg framover og har på en måte godtatt at det er sånn. Jeg kan jo likevel ikke skru tiden tilbake, får ikke gjort noe med det som var.

Det er jo fåtallet som går igjennom livet og er friske hele tiden. Tenker på de som er født syk, de som ikke får lov til å vokse opp, jeg har tross alt et bra liv nå når jeg er nesten 50 år. Har jo kjempet mange kamper, men jeg tror også jeg har lært masse av alt dette. Føler jeg har kommet ut som et nytt og bedre menneske. Jeg har lært hva psykiske sykdommer kan gjøre med tankene våre, jeg har truffet endel mennesker jeg kommer til å ha kontakt med videre, jeg har mere innsikt i mennesker rundt meg og kan hjelpe dem mere når og hvis de kommer i krisesituasjoner. Masse positive ting som jeg aldri hadde lært om jeg ikke ble syk.

Jeg blir vel aldri helt på topp, men jeg er så frisk nå at jeg nyter livet og kan gjøre dagligdagse ting. Kommer meg ut på små turer, jeg ser at naturen er fin, jeg har til og med begynt å stole på endel mennesker. Og jeg skal leve til jeg blir 110 år, så jeg har jo mange år igjen :-).

[Gjest HHP58]

Du har ikke noe annet valg enn å prøve å gjøre det beste ut av de siste 30-50 år.Er du frisk de neste 50 år,har du vel hatt ett liv som har vært ok?

[Gjest]

Du har ikke noe annet valg enn å prøve å gjøre det beste ut av de siste 30-50 år.Er du frisk de neste 50 år,har du vel hatt ett liv som har vært ok?

Sant det

[Gjest]

Slik tenkte jeg også da jeg ble friskere for en stund siden. Selvmordstankene forsvant og jeg skjønte at jeg faktisk har et ganske okey liv nå og at jeg ønsker å leve framover.

I begynnelsen tenkte jeg på alle de årene som var "bortkastet" pga sykdom. Nå tenker jeg framover og har på en måte godtatt at det er sånn. Jeg kan jo likevel ikke skru tiden tilbake, får ikke gjort noe med det som var.

Det er jo fåtallet som går igjennom livet og er friske hele tiden. Tenker på de som er født syk, de som ikke får lov til å vokse opp, jeg har tross alt et bra liv nå når jeg er nesten 50 år. Har jo kjempet mange kamper, men jeg tror også jeg har lært masse av alt dette. Føler jeg har kommet ut som et nytt og bedre menneske. Jeg har lært hva psykiske sykdommer kan gjøre med tankene våre, jeg har truffet endel mennesker jeg kommer til å ha kontakt med videre, jeg har mere innsikt i mennesker rundt meg og kan hjelpe dem mere når og hvis de kommer i krisesituasjoner. Masse positive ting som jeg aldri hadde lært om jeg ikke ble syk.

Jeg blir vel aldri helt på topp, men jeg er så frisk nå at jeg nyter livet og kan gjøre dagligdagse ting. Kommer meg ut på små turer, jeg ser at naturen er fin, jeg har til og med begynt å stole på endel mennesker. Og jeg skal leve til jeg blir 110 år, så jeg har jo mange år igjen :-).

Du er så flink til å tenke positivt ta godt vare på den evnen

[Gjest Poncho]

Du er så flink til å tenke positivt ta godt vare på den evnen

Takk, jeg har arbeidet med denne saken over lang tid :-).

[Gjest]

Takk, jeg har arbeidet med denne saken over lang tid :-).

Du er et godt eksempel på at det nytter og har effekt - det gir håp til oss andre

[tonie]

Tenk heller på hvor mange bra år du enda kan få, og ikke la fortida ødelegge flere enn nødvendig.

[Gjest]

Tenk heller på hvor mange bra år du enda kan få, og ikke la fortida ødelegge flere enn nødvendig.

Det skal jeg

[Gjest Poncho]

Du er et godt eksempel på at det nytter og har effekt - det gir håp til oss andre

Ja, det gjelder å ikke gi opp selv om man får masse motgang over flere år. Depresjon er en farlig sykdom, har jeg lært, den kan ta livet av folk. Grøsser nå når jeg tenker på hvor syk jeg var og at jeg nesten greide det... tenkte at jeg var til en stor byrde for hele familien og at det beste for dem var at jeg ikke var her lengre.

Nå ser jeg hvor syke tanker jeg har hatt og hvor farlig det var å være så deprimert. Jeg var deprimert så lenge at jeg trodde det var normalen. Ble nesten overrasket da selvmordstankene plutselig en dag var borte og jeg kunne begynne og leve igjen. Det tok meg ca 11 år "in Hell", men jeg angrer ikke på at jeg kjempet kampen for å bli frisk nå idag. Synes det har vært verdt det.

Bra om andre kan lære av dette, at det er håp, selv når det ser som sortest ut. Man må tørre og søke hjelp, i tillegg være villig til å endre seg, tankene sine, prøve ut medisiner, holde ut ubehag,smerter og helvete. En dag ser man at solen skinner igjen og at den egentlig har gjort det ganske lenge. Men ting tar tid, en depresjon går ikke over fra en dag til neste. Det kan være oppturer og nedturer, man får mange "slag" i ansiktet.

Jeg har lært at man kan tåle utrolig mye smerte. Har smerter idag også, men jeg lever med dem.

[Gjest]

Ja, det gjelder å ikke gi opp selv om man får masse motgang over flere år. Depresjon er en farlig sykdom, har jeg lært, den kan ta livet av folk. Grøsser nå når jeg tenker på hvor syk jeg var og at jeg nesten greide det... tenkte at jeg var til en stor byrde for hele familien og at det beste for dem var at jeg ikke var her lengre.

Nå ser jeg hvor syke tanker jeg har hatt og hvor farlig det var å være så deprimert. Jeg var deprimert så lenge at jeg trodde det var normalen. Ble nesten overrasket da selvmordstankene plutselig en dag var borte og jeg kunne begynne og leve igjen. Det tok meg ca 11 år "in Hell", men jeg angrer ikke på at jeg kjempet kampen for å bli frisk nå idag. Synes det har vært verdt det.

Bra om andre kan lære av dette, at det er håp, selv når det ser som sortest ut. Man må tørre og søke hjelp, i tillegg være villig til å endre seg, tankene sine, prøve ut medisiner, holde ut ubehag,smerter og helvete. En dag ser man at solen skinner igjen og at den egentlig har gjort det ganske lenge. Men ting tar tid, en depresjon går ikke over fra en dag til neste. Det kan være oppturer og nedturer, man får mange "slag" i ansiktet.

Jeg har lært at man kan tåle utrolig mye smerte. Har smerter idag også, men jeg lever med dem.

Veldig bra skrevet Sterk lesing.

[Gjest Poncho]

Veldig bra skrevet Sterk lesing.

%)

[Gjest Kayia]

''Før jeg ble frisk hadde jeg ofte ønske om å dø. Nå er det fjernt for meg og har vært det en god stund. Nå er det nesten så jeg får panikk når jeg tenker på at tiden går fort og at jeg er halveis og kanskje mer enn det'' Les det du sier her en gang til Dette er virkelig godt å lese for en som aldri har ønsket å dø, og bruk denne følelsen konstruktivt til å kjenne på hvor heldig du er som ble frisk så tidlig at du kan nyte maaange fine år framover! Jeg tror at det å se seg så lite tilbake som mulig når man har nådd det punktet du har, er det beste

[Gjest]

''Før jeg ble frisk hadde jeg ofte ønske om å dø. Nå er det fjernt for meg og har vært det en god stund. Nå er det nesten så jeg får panikk når jeg tenker på at tiden går fort og at jeg er halveis og kanskje mer enn det'' Les det du sier her en gang til Dette er virkelig godt å lese for en som aldri har ønsket å dø, og bruk denne følelsen konstruktivt til å kjenne på hvor heldig du er som ble frisk så tidlig at du kan nyte maaange fine år framover! Jeg tror at det å se seg så lite tilbake som mulig når man har nådd det punktet du har, er det beste