nye opplysninger

[Madelenemie]

Hei!

Pga av ting som er skjedd har jeg informert en skole om at jeg (mor) har asperger syndrom. jeg gjorde dette av ulike grunner, men mest fordi lærer mente mitt barn kunne ha asperger syndrom. (jeg tenkte meg da om, og at jeg ved en passende anledning skulle fortelle alt det andre)

Da var det naturlig å nevne den familiære arvelighet vi har.

Som lærer sa noe sånt til "aha" eller "jaha ja" jeg husker ikke, det var utrop som bekreftet noe.(jeg aner ikke hva?)

Nå på dagens møte sa en rådgiver til meg " jeg ser du er sliten så nå skal du gå hjem å hvile", jeg takket for dette og sa til barnevernspedagogen at vedkommende ikke så at jeg var sliten, men mente selv at så dette, men at det måtte jeg tåle osv...

Men skal jeg gå og gå eller klare å bevare forstanden, det siste er vel det beste med tanke på at jeg har ansvar for andre og mindre mennesker.

Men det jeg lurer på er hvordan en fremmed kunne SE at jeg var sliten? jeg var nære et sammenbrudd, inni meg, da smiler jeg og blir ekstra stille, det handler om at jeg da puster uregelmessig og forsøker finne tilbake til det vanlige. Var det dette rådgiver oppdaget? eller er det påfallende at man lukker øynene eller snur seg mot veggen, jeg gjorde dette fordi jeg var sliten,ville gå, ikke ville avbryte barnevernspedagogen, men ikke ønsket noe mer møte eller prat inn i ørene, jeg ønsket et stillerom.

Jeg ringte rådgiver senere, når jeg hadde fått ca 1 time fred fra ord inn i ørene, jeg sa da det jeg skulle, men det hørtes ut som om hun snakket annerledes da, som om trodde jeg trengte at hun snakket sakte,. det var greit nok, men rart at hun hørtes så annerledes ut gjennom telefonen enn i virkeligheten, mulig det skjer en stemmfordreining på telefon. Det siste orker jeg ikke tenke på nå, det dukker nok opp en natt.

Uansett er mennesker såpass kompliserte at det der jeg skrev med at jeg hadde knukket den sosiale koden må ha vært skrevet i et øyeblikk med tunnelsyn. Det har jeg ofte, fesk legger jeg alltid merle til hvor lysbrytere er plassert i filmer, noe min mann aldri ser eller bryr seg ved, feks.

[gullfisk]

Det er ikke uvanlig at man kan se på folk at de er/blir slitne. Det er da ikke bare én ting (som å lukke øynene litt mye eller se bort), men helheten. Når man er skikkelig sliten, vil man virke skikkelig sliten. Ansiktet ser kanskje "dratt" ut, man puster tungt, man blunker mye og litt lenge (for øynene er slitne/tørre), kroppen synker litt sammen, stemmen blir kanskje litt matt osv. Det er ikke vanlig å legge merke til de enkelte tingene som forandrer seg når man er sliten, men helhetsinntrykket. En som snakker med deg vil kunne oppdage det selv om vedkommende er fremmed.

Men det er enklere å se på de man kjenner virkelig godt, for da sammenligner man automatisk med hvordan personen er til vanlig.

[Cilien]

"eller er det påfallende at man lukker øynene eller snur seg mot veggen". Å lukke øynene ved samtale kjenner jeg bare ett menneske som gjør, og han har også asperger

[Gjest Zippity]

Tror det er vanlig å se når noen er sliten.

[Lillemus]

Som de andre sier er det ofte ikke vanskelig å se at noen er sliten, det er som regel ikke bare en enkelt ting, men helheten som gjør det. Ansiktsuttrykk, kroppsholdning og slike ting.

[Madelenemie]

Det er ikke uvanlig at man kan se på folk at de er/blir slitne. Det er da ikke bare én ting (som å lukke øynene litt mye eller se bort), men helheten. Når man er skikkelig sliten, vil man virke skikkelig sliten. Ansiktet ser kanskje "dratt" ut, man puster tungt, man blunker mye og litt lenge (for øynene er slitne/tørre), kroppen synker litt sammen, stemmen blir kanskje litt matt osv. Det er ikke vanlig å legge merke til de enkelte tingene som forandrer seg når man er sliten, men helhetsinntrykket. En som snakker med deg vil kunne oppdage det selv om vedkommende er fremmed.

Men det er enklere å se på de man kjenner virkelig godt, for da sammenligner man automatisk med hvordan personen er til vanlig.

Hei!

Takk, jeg har hørt det meste nevnt, men glemte å sette alle ordene bitene sammen, til den helheten du beskriver, da forstår jeg.

Takk for at du minnet meg, det er jo ikke så vanskelig som man i øyeblikkene kan tenke.

[Madelenemie]

"eller er det påfallende at man lukker øynene eller snur seg mot veggen". Å lukke øynene ved samtale kjenner jeg bare ett menneske som gjør, og han har også asperger

Hei!

:-)

[Madelenemie]

Tror det er vanlig å se når noen er sliten.

Hei!

Ja takk, nå vet jeg det, men jeg viste det ikke.

[Madelenemie]

Som de andre sier er det ofte ikke vanskelig å se at noen er sliten, det er som regel ikke bare en enkelt ting, men helheten som gjør det. Ansiktsuttrykk, kroppsholdning og slike ting.

Hei!

Ja jeg har den ulempe at jeg tenker en og en ting (noen ganger en fordel også, ), også må jeg streve mer for å få helheten, det siste er godt mulig, det bare er at jeg aktivt må tenke perspektiv eller at noen forklarer minner meg om hvordan det er, da sier jeg litt sånn "Aha" inni meg, men på utsiden smiler jeg, ja for man vil jo tenke seg om hvor slike utrop passer. (før brukte jeg ikke småord og utrop, det stersset andre, en mann sa han følte seg som en dust foran meg, for han følte jeg virket overlegen. Jeg ble forundret, for jeg bare lyttet til det han sa, men da viste jeg ikke at man skulle legge inn slikt som Aha, jaså, sier du det, godt sagt m.m nå som jeg vet det, legger jeg ganske ubesværlig inn små lyder som ikke egentlig betyr noen ting.

Det at jeg alltid tenker så veldig på hva alt betyr, gjør at jeg henger noen sekunder etter i samtaler, derfor kan jeg etter en tid begynne snakke om noe de andre føler seg ferdig med, men så lang tid kan det ta før jeg kommer på noe sentralt jeg vil si om den forlatte saken. Slikt er påfallende, men siden jeg vet det og siden andre faktisk merker det på meg at jeg har autisme så får det bare være sånn, ikke noe jeg får gjort noe med.