Gruppe for skilte barn-Nhd hva mener du?

[Gjest Nickløsheletida]

Nå er det mange skilte foreldre på skolen til yngstejenta og skolen skal lage en samtalegruppe for skilte barn som består av 4-6 barn i hver gruppe med 2 voksne til stede hvor de kan prate om det de har på hjertet, snakke om det som er leit og trist og spille kort osv står det i skrivet hun fikk med seg hjem i dag.Jeg flyttet ut for noen måneder siden for andre gang på 1 og et halvt år.

I utgangspunktet fint for de barna som sliter tenker jeg, men er det det for de barna som ikke sliter med noe overhodet? Jeg klarer ikke å skjønne det.

Vi har fått høre på hver eneste konferansetime på skolen at jenta er en solstråle, er glad hele tiden, kommer godt overens med alle og er empatisk, ikke av de som deltar i konflikter, ja læreren sier til og med at jenta lyser opp dagen hennes.

Dette seneste på konferansetimen i går. Altså ingen forskjell fra tidligere. De beskriver henne slik vi selv opplever henne. Hun er også faglig flink, pliktoppfyllende og setter seg ned med lekser uten at jeg trenger og mase på henne.Hun er 11 år. Dette kan virke skrytende, men må få med realitetene her, når jeg skal beskrive hvorfor jeg ikke synes noe om den gruppa for hennes del.

Jeg har forsøkt og spørre henne om det er noe som er leit og da svarer hun slik:- Nei, det er jo så mange som er skilt mamma, det er ikke noe problem det.

Når jeg spør videre om hun ikke synes det er trist at vi ikke alle skal dra på ferie sammen som en hel familie mer, eller dra til fjells hele familien ( Noe jeg selv sliter mest med, nostalgisk som jeg blir innimellom) svarer hun slik:- Nei, hvorfor skulle jeg det?

For meg virker det altså som hun takler alt helt supert. Hun er den samme jenta som før.

Nå er denne gruppa frivillig riktignok, men som den postive jenta hun er vil hun være med. Argumentet hennes er: - Det kan jo være spennende det. Hun tenker på det sosiale rundt det hun. Hun sier jo ikke nei til noenting.

Jeg tenker at det umulig kan føre noe godt ved seg og skulle snakke om "leie" ting som ikke er leit for henne og kanskje blir hun påvirket av andre som synes ting er leit?

Det skal også foregå i samfunnsfagtimene og jeg ser på det som mer nyttig for henne, men vil selvsagt ikke nekte henne og delta. Hva mener du om dette? Kunne de ikke heller ha samlet de barna som de ser sliter?

[Kalevaala]

Jeg tenker at om hun selv ønsker å være med ville jeg latt henne prøve det.

Har selv skilte foreldre, og om en av dem hadde spurt meg den gangen om det var "noe jeg ville snakke om", hadde jeg svart nei.

Dette fordi jeg tenkte at foreldrene mine nok ikke hadde det så lett - og jeg ville absolutt ikke være noen ekstra byrde. Så jeg smilte og sa at alt var bra, slik at de ikke skulle trenge å bekymre seg over meg.

I en slik gruppe ville jeg nok ikke delt så mye selv, for jeg var innadvendt også den gangen - men jeg tror at jeg ville hatt glede av å se og høre at andre også hadde noen av de samme vanskelige tankene som meg.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tenker at om hun selv ønsker å være med ville jeg latt henne prøve det.

Har selv skilte foreldre, og om en av dem hadde spurt meg den gangen om det var "noe jeg ville snakke om", hadde jeg svart nei.

Dette fordi jeg tenkte at foreldrene mine nok ikke hadde det så lett - og jeg ville absolutt ikke være noen ekstra byrde. Så jeg smilte og sa at alt var bra, slik at de ikke skulle trenge å bekymre seg over meg.

I en slik gruppe ville jeg nok ikke delt så mye selv, for jeg var innadvendt også den gangen - men jeg tror at jeg ville hatt glede av å se og høre at andre også hadde noen av de samme vanskelige tankene som meg.

''Dette fordi jeg tenkte at foreldrene mine nok ikke hadde det så lett - og jeg ville absolutt ikke være noen ekstra byrde. Så jeg smilte og sa at alt var bra, slik at de ikke skulle trenge å bekymre seg over meg.''

Sånn ville jeg ha tenkt, hvis det bare kom et smil, men hele jenta stråler stort sett hele tiden, synger og traller og prater til seg selv. Hun ER en solstråle.

[Gjest Nickløsheletida]

''Dette fordi jeg tenkte at foreldrene mine nok ikke hadde det så lett - og jeg ville absolutt ikke være noen ekstra byrde. Så jeg smilte og sa at alt var bra, slik at de ikke skulle trenge å bekymre seg over meg.''

Sånn ville jeg ha tenkt, hvis det bare kom et smil, men hele jenta stråler stort sett hele tiden, synger og traller og prater til seg selv. Hun ER en solstråle.

Men jeg kommer ikke til og nekte henne nei, selv om jeg er litt skeptisk.

[Mirabell]

På vår skole er det blitt godt mottatt. Er du redd for at de skal "lage" problemer der det ikke er noen? På vår skole er det en gruppe for barn med foreldre som ikke bor sammen, altså at barna har to hjem. Det er ikke bare nyskilte, noen foreldre har kanskje aldri bodd sammen. Hvis gruppen ledes av kompetente voksne, kan jeg ikke se at det skal være noe negativt for barn å snakke om livet med foreldre som ikke bor sammen.

[Lillemus]

Øh? Jeg hadde blitt veldig overrasket og undret meg stort om skolen her hadde foreslått noe slikt. Helt enig med deg med andre ord.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er enig med deg. Dette er ikke for alle, og sannsynligvis ikke for din datter.

Jeg er generelt meget skepisk til alle grupper hvor en samler seg om å fokusere på negative, men vanlige livspåkjenninger.

Jeg har f.eks aldri rådet noen til å gå i såkalte sorggrupper.

[Kalevaala]

Øh? Jeg hadde blitt veldig overrasket og undret meg stort om skolen her hadde foreslått noe slikt. Helt enig med deg med andre ord.

Tror det er ganske nytt.

Supernytt hadde dette oppe for ikke så lenge siden:

http://nrksuper.no/super/supernytt/2010/11/16/har-du-skilte-foreldre/

[Gjest Kayia]

Følg din egen magefølelse du Slik jeg har lest deg kjenner alle ungene dine veldig godt, og har et godt forhold til dem. Jeg gjetter at du fint fanger opp et evt behov senere - om det skulle komme. Huff, ser for meg at sånne grupper fort kan fremme problemer framfor å løse dem jeg også..

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg er enig med deg. Dette er ikke for alle, og sannsynligvis ikke for din datter.

Jeg er generelt meget skepisk til alle grupper hvor en samler seg om å fokusere på negative, men vanlige livspåkjenninger.

Jeg har f.eks aldri rådet noen til å gå i såkalte sorggrupper.

Takk for svar, da tenker jeg riktig rundt dette, men synes ikke jeg kan nekte henne heller.

[Gjest Nickløsheletida]

Følg din egen magefølelse du Slik jeg har lest deg kjenner alle ungene dine veldig godt, og har et godt forhold til dem. Jeg gjetter at du fint fanger opp et evt behov senere - om det skulle komme. Huff, ser for meg at sånne grupper fort kan fremme problemer framfor å løse dem jeg også..

''Huff, ser for meg at sånne grupper fort kan fremme problemer framfor å løse dem jeg også''

Det er det jeg gjør også, men forhåpentligvis er hun slik at hun rister det av seg. Synes ikke jeg kan nekte henne.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg er enig med deg. Dette er ikke for alle, og sannsynligvis ikke for din datter.

Jeg er generelt meget skepisk til alle grupper hvor en samler seg om å fokusere på negative, men vanlige livspåkjenninger.

Jeg har f.eks aldri rådet noen til å gå i såkalte sorggrupper.

Da har hun likevel bestemt seg for å velge å delta i alle samfunnsfagtimene. Jeg sa til henne at hun måtte velge dette selv, men forklarte for henne på en enkel måte hvorfor jeg trodde denne gruppa muligens ikke var noe lurt å delta på for henne. Da var hun enig plutselig :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Følg din egen magefølelse du Slik jeg har lest deg kjenner alle ungene dine veldig godt, og har et godt forhold til dem. Jeg gjetter at du fint fanger opp et evt behov senere - om det skulle komme. Huff, ser for meg at sånne grupper fort kan fremme problemer framfor å løse dem jeg også..

Da har hun likevel bestemt seg for å velge å delta i alle samfunnsfagtimene. Jeg sa til henne at hun måtte velge dette selv, men forklarte for henne på en enkel måte hvorfor jeg trodde denne gruppa muligens ikke var noe lurt å delta på for henne. Da var hun enig plutselig :-)

[laban]

Men jeg kommer ikke til og nekte henne nei, selv om jeg er litt skeptisk.

Jeg hadde også vært skeptisk av de årsaker du nevner, men jeg hadde heller ikke nektet. Ofte virker jo slike forbud mot noe man ikke har prøvd, bare mot sin hensikt - de får bare enda mer lyst til å være med på ting de ikke får lov til.

Men jeg ser at hun kom på andre tanker, og da er jo saken grei.

[Madelenemie]

Hei!

Sånne grupper der man fokuserer på problemer er skadelige og man bør unngå dem.

Men at din datter opplever det så uproblematisk å ikke dra samlet på ferie m.m. som du nevner ville jeg tenkt også kan være et uttrykk for å ville være flink og skjerme de hun elsker.

Jeg tror barn som har foreldre som dere, som er flinke på samarbeide ikke trenger å ta skade av en skilsmisse, men jeg tror ikke innerst inne at det er uproblematisk.

Det er en sorg som tiden kun kan lege når foreldre skiller seg, at man har det godt med seg selv likevel i en sånn fase betyr bare at dere som foreldre har gjort det på en god måte.

Men jeg tror ikke et samlivsbrudd følelsesmessig er enkelt for noe barn, bortsett kanskje fra i forhold med vold osv...

Jeg husker veldig godt en venns barn som stod her i gangen hos oss og maste "Mamma flytt sammen med pappa, vær så snill", de ga seg ikke og mor ble mer og mer stille. Dette er gode, søte barn som også er flinke på skolen og har det godt med sine foreldre sånn de nå, bor hver for seg, foreldrene samarbeider slik voksne skal og bør, men ordene til barna vitner likevel om deres ønske og om en sorg som man også må vedkjenne seg fins.

Men når alt det er skrevet tror jeg det ikke er bra å "lage problemer" slike grupper kan lage problemer for mennesker som de aldri før hadde tenkt på :-)

Sist gang i en gruppen jeg er med i, kom vi inn på et helt nytt tema, og noe jeg ikke syns hører hjemme i en slik gruppe, det ble alt for mye følelser for meg, og jeg bruker mer denne gruppen til 1 å være sosial, 2 få venner 3 få råd om lure grep i en viss situasjon.

Jeg har ingen behov av å snakke-snakke om det vanskelige, fokus må være "løsning-fremover", jeg misliker å snakke om følelser og intime tema, det gjør meg så urolig, som om jeg bare vil gå. Jeg begynte i gruppen en gang fordi jeg der kunne skrive også snakke etter på det jeg tenkte på, jeg var på det tidspunktet mest opptatt av det jeg selv skulle lese opp, i dag er jeg blitt mer gjensidig, men dette fordi jeg har fått forklaringen på hvorfor man er gjensidig, da gikk det er lys opp for meg, kan man si.

Håper du skjønner hva jeg mener, jeg er enig med deg, men hadde bare en innvending til noe :-)

[Lillemus]

Hei!

Sånne grupper der man fokuserer på problemer er skadelige og man bør unngå dem.

Men at din datter opplever det så uproblematisk å ikke dra samlet på ferie m.m. som du nevner ville jeg tenkt også kan være et uttrykk for å ville være flink og skjerme de hun elsker.

Jeg tror barn som har foreldre som dere, som er flinke på samarbeide ikke trenger å ta skade av en skilsmisse, men jeg tror ikke innerst inne at det er uproblematisk.

Det er en sorg som tiden kun kan lege når foreldre skiller seg, at man har det godt med seg selv likevel i en sånn fase betyr bare at dere som foreldre har gjort det på en god måte.

Men jeg tror ikke et samlivsbrudd følelsesmessig er enkelt for noe barn, bortsett kanskje fra i forhold med vold osv...

Jeg husker veldig godt en venns barn som stod her i gangen hos oss og maste "Mamma flytt sammen med pappa, vær så snill", de ga seg ikke og mor ble mer og mer stille. Dette er gode, søte barn som også er flinke på skolen og har det godt med sine foreldre sånn de nå, bor hver for seg, foreldrene samarbeider slik voksne skal og bør, men ordene til barna vitner likevel om deres ønske og om en sorg som man også må vedkjenne seg fins.

Men når alt det er skrevet tror jeg det ikke er bra å "lage problemer" slike grupper kan lage problemer for mennesker som de aldri før hadde tenkt på :-)

Sist gang i en gruppen jeg er med i, kom vi inn på et helt nytt tema, og noe jeg ikke syns hører hjemme i en slik gruppe, det ble alt for mye følelser for meg, og jeg bruker mer denne gruppen til 1 å være sosial, 2 få venner 3 få råd om lure grep i en viss situasjon.

Jeg har ingen behov av å snakke-snakke om det vanskelige, fokus må være "løsning-fremover", jeg misliker å snakke om følelser og intime tema, det gjør meg så urolig, som om jeg bare vil gå. Jeg begynte i gruppen en gang fordi jeg der kunne skrive også snakke etter på det jeg tenkte på, jeg var på det tidspunktet mest opptatt av det jeg selv skulle lese opp, i dag er jeg blitt mer gjensidig, men dette fordi jeg har fått forklaringen på hvorfor man er gjensidig, da gikk det er lys opp for meg, kan man si.

Håper du skjønner hva jeg mener, jeg er enig med deg, men hadde bare en innvending til noe :-)

''Jeg husker veldig godt en venns barn som stod her i gangen hos oss og maste "Mamma flytt sammen med pappa, vær så snill", de ga seg ikke og mor ble mer og mer stille.''

Da skal mamma si klart fra at sånn blir det ikke, men at både mamma og pappa er glade i dere og gjør sitt beste for at dere skal ha det bra. Hun må presisere at de ikke er kjærester lenger, men gode venner, men ikke vil bo sammen fordi de ikke er "kjæreste-glade" i hverandre.

Å la ungene mase om dette, gi etter, bli stille og vise svakhet gjør ungene usikre - som voksen må man vise at man sdtår for det man har gjort og vise barna at det er det riktige, da blir ungene trygge. Mener jeg.

[Mirabell]

Jeg ser at jenta di har ombestemt seg, men vil bare legge ut to avisomtaler av slike grupper. Barna kan oppleve dette positivt, at de ikke er alene om å ha to hjem, dele erfaringer osv.

Her er linker fra to steder som har slike grupper:

http://www.ta.no/nyheter/grenland/article6550285.ece

http://www.moss-avis.no/skoleavis/mange-barn-har-to-hjem-1.7671432

I siste artikkel står det at:

''Helsesøster har også en gruppe for elever fra 8–9 år som har skilte foreldre. Dette kalles PIS-grupper, og blir holdt 6 ganger med et nytt tema hver gang. Meningen med dette er at elevene skal lære å se på det å ha to hjem som positivt. Vi håper dette hjelper, og at flere barn trives i to hjem''

[Mammantil3]

På ett eller annet program på TV hadde de et innslag om noe sånt; ei helsesøter ved en skole som hadde startet en gruppe for jenter med to hjem (de gikk på ungdomsskolen).

Det var, slik jeg forsto det, unge jenter som syns det var vanskelig å ha to hjem, men som ikke sa det til foreldrene. Altså, at foreldrene trodde alt var i sin skjønneste orden.

Poenget er vel at man ikke nødvendigvis vet hvordan ungene har det inni seg, og at en slik gruppe kan være et sted å få lov å si at ting ikke er så bra. Si de tingene man ikke kan si til foreldrene sine, fordi man ikke vil være til byrde.

Om dette passer for ditt barn er jo ikke godt å si, men jeg ville latt henne velge selv. Jeg tviler på at kompetente voksne vil la en slik møteplass bli et problemorientert sted.

[Mammantil3]

Jeg er enig med deg. Dette er ikke for alle, og sannsynligvis ikke for din datter.

Jeg er generelt meget skepisk til alle grupper hvor en samler seg om å fokusere på negative, men vanlige livspåkjenninger.

Jeg har f.eks aldri rådet noen til å gå i såkalte sorggrupper.

''Jeg har f.eks aldri rådet noen til å gå i såkalte sorggrupper.''

Jeg syns det er synd at du, med din profesjon, ikke ser nytten i at folk med samme grusomme opplevelse finner hverandre og kan hjelpe hverandre. Det er ikke gitt at en sorggruppe er et sted hvor man kun dyrker sorgen, de jeg har vært borti har hatt stort fokus på det å komme videre, det å greie å se at livet faktisk igjen kan bli helt fint. For det er kanskje det vanskeligste å se når man står med innvendig smerte til langt oppover ørene.

[Madelenemie]

''Jeg husker veldig godt en venns barn som stod her i gangen hos oss og maste "Mamma flytt sammen med pappa, vær så snill", de ga seg ikke og mor ble mer og mer stille.''

Da skal mamma si klart fra at sånn blir det ikke, men at både mamma og pappa er glade i dere og gjør sitt beste for at dere skal ha det bra. Hun må presisere at de ikke er kjærester lenger, men gode venner, men ikke vil bo sammen fordi de ikke er "kjæreste-glade" i hverandre.

Å la ungene mase om dette, gi etter, bli stille og vise svakhet gjør ungene usikre - som voksen må man vise at man sdtår for det man har gjort og vise barna at det er det riktige, da blir ungene trygge. Mener jeg.

Hei!

Ja det har du rett i.

Men jeg skjønte mammen, for hun vil sine det aller aller beste og er en så flink mor til å være der for barna på alle måter, kanskje det rørte ved sorgen og tapet i henne...

Jeg vet ikke, men det er sånt et øyeblikk da man føler i hjertet at det er ikke så lett livet verken for liten eller stor og for alt fins det ikke gode svar.