Småbarnstiden

[Mia27]

Var dere flinke og bevisste på å se hverandre denne perioden? Altså, en baby krever jo sitt av oppmerksomhet, men var dere i tillegg fokuserte på å huske å være kjærester? Det virker som dette er en felle mange går i med baby i hus. Eller, ja, barn generelt.

[mariaflyfly]

Nei.

[Gjest Elextra]

''Altså, en baby krever jo sitt av oppmerksomhet, men var dere i tillegg fokuserte på å huske å være kjærester? Det virker som dette er en felle mange går i med baby i hus''

Tror det er svært få som slår seg på brystet og er fornøyd med i hvilken grad de var kjærester med baby i huset. Å få baby er rett og slett en enorm overgang og så altoppslukende at det krever nesten 100 % av en, og særlig av mor, første tiden. Og selvfølgelig særlig om en har barn som er ekstra oppmerksomhetskrevende. Vår første hadde kolikk og sov aldri mer enn to halvannen til to timer i strekk, før han skrek omtrent like lenge. Var lite fokus på kjæresteri, kan du si. Andremann var "motsatt", og da var livet helt annerledes og vi var "flinkere" til også å være kjærester :-).

[Lillemus]

Nei.

[laban]

Alle "ekspertråd" går jo ut på det der - at man skal sette av tid til å være kjærester selv om småbarn og husarbeid og alt annet hoper seg opp. Det er en fin teori.

Men jeg har foreløpig aldri opplevd at noen av disse ekspertene har kommet og passet babyen eller sortert skittentøyet for oss i de timene vi hadde "satt av" til å være kjærester. Det blir som når sjefen fordeler arbeidstiden din på prosjekter som til sammen blir 140% - det funker ikke helt sånn i praksis.

Selvfølgelig kan man skaffe barnevakt, det er bare det at man vet det kommer dager med kollisjoner slik at begge foreldrene må ut samtidig, syke barn på dager da begge bare MÅ på jobb, osv. i det uendelige. Ikke alle har barnevakter man i tillegg kan bruke på kjærestetid, man skal ta litt hensyn til f.eks. besteforeldrenes liv også.

Jeg tror det er lurt å akseptere situasjonen i småbarnstiden, ikke forsøke å rømme fra den. Jeg synes det er feil å kalle det en "felle" når man prioriterer annerledes når man har småbarn enn når man bare er et par. Men det er en konstant balanseøvelse, og vi har forskjellig terskel for hva vi orker uten å gå på veggen. Det er selvfølgelig viktig å gi hverandre litt egentid - og en ekstra bonus hvis man klarer å få den til samtidig og bruke den på hverandre.

[Gjest prust]

Alle "ekspertråd" går jo ut på det der - at man skal sette av tid til å være kjærester selv om småbarn og husarbeid og alt annet hoper seg opp. Det er en fin teori.

Men jeg har foreløpig aldri opplevd at noen av disse ekspertene har kommet og passet babyen eller sortert skittentøyet for oss i de timene vi hadde "satt av" til å være kjærester. Det blir som når sjefen fordeler arbeidstiden din på prosjekter som til sammen blir 140% - det funker ikke helt sånn i praksis.

Selvfølgelig kan man skaffe barnevakt, det er bare det at man vet det kommer dager med kollisjoner slik at begge foreldrene må ut samtidig, syke barn på dager da begge bare MÅ på jobb, osv. i det uendelige. Ikke alle har barnevakter man i tillegg kan bruke på kjærestetid, man skal ta litt hensyn til f.eks. besteforeldrenes liv også.

Jeg tror det er lurt å akseptere situasjonen i småbarnstiden, ikke forsøke å rømme fra den. Jeg synes det er feil å kalle det en "felle" når man prioriterer annerledes når man har småbarn enn når man bare er et par. Men det er en konstant balanseøvelse, og vi har forskjellig terskel for hva vi orker uten å gå på veggen. Det er selvfølgelig viktig å gi hverandre litt egentid - og en ekstra bonus hvis man klarer å få den til samtidig og bruke den på hverandre.

Klokt innlegg, laban :-)

[Mrs. Wallace]

Alle "ekspertråd" går jo ut på det der - at man skal sette av tid til å være kjærester selv om småbarn og husarbeid og alt annet hoper seg opp. Det er en fin teori.

Men jeg har foreløpig aldri opplevd at noen av disse ekspertene har kommet og passet babyen eller sortert skittentøyet for oss i de timene vi hadde "satt av" til å være kjærester. Det blir som når sjefen fordeler arbeidstiden din på prosjekter som til sammen blir 140% - det funker ikke helt sånn i praksis.

Selvfølgelig kan man skaffe barnevakt, det er bare det at man vet det kommer dager med kollisjoner slik at begge foreldrene må ut samtidig, syke barn på dager da begge bare MÅ på jobb, osv. i det uendelige. Ikke alle har barnevakter man i tillegg kan bruke på kjærestetid, man skal ta litt hensyn til f.eks. besteforeldrenes liv også.

Jeg tror det er lurt å akseptere situasjonen i småbarnstiden, ikke forsøke å rømme fra den. Jeg synes det er feil å kalle det en "felle" når man prioriterer annerledes når man har småbarn enn når man bare er et par. Men det er en konstant balanseøvelse, og vi har forskjellig terskel for hva vi orker uten å gå på veggen. Det er selvfølgelig viktig å gi hverandre litt egentid - og en ekstra bonus hvis man klarer å få den til samtidig og bruke den på hverandre.

Veldig godt innlegg, tiltredes 100 prosent (eller var det 140)?

[Gjest Prusseluskan]

Vi var/er i hvertfall bevisste, og forsøkte/forsøker å være flinke. Dvs, hvis vi får til "litt" kjærestetid, se hverandre eller i det hele tatt ha sex, føler vi oss ganske flinke. Mannen min ble litt litt lei seg her om dagen, da det tok to uker før jeg så og kommenterte at han hadde klipt seg. Men vi snakker litt om det, og forsøker å planlegge noen "pusterom". Det er lettere når barna ikke er babyer lenger.

[laban]

Veldig godt innlegg, tiltredes 100 prosent (eller var det 140)?

Jeg synes sånne "ekspertråd" ofte er helt fjerne. Husker jeg reagerte allerede da den yngste var baby og leste følgende i et eller annet jeg fikk fra pålitelig hold "Ikke løp rundt og gjør ting mens babyen sover" (underforstått: da skal du hvile selv). Neivel - men hvordan i alle dager skal jeg få gjort noe som helst da?

Andremann likte å se meg gjøre ting slik fagfolk påstår babyer gjør, den eldste gjorde det IKKE. Og tro meg, jeg prøvde.

"Sett av tid til å være kjærester" - javel, vi ønsker å være kjærester fredag kveld og søndag morgen, minst annenhver helg. Hvor stiller jeg inn dette på toåringen?

Eksperter, my ass: "Snakk med hverandre i god tid før ferien og avklar forventningene". Jada, men hva hvis de overhodet ikke er forenlige, eller bare noen få av dem er mulige å realisere økonomisk? Hvis helt grunnleggende kommunikasjon løser saken, har man jo ingen egentlige problemer.

Min erfaring er stort sett at det går over. Finn en løsning du kan leve med, det varer ikke evig. Det kommer som regel noe nytt, men det blir ofte bedre. Og snart sitter du der i et stille hus og lurer på om de ikke kommer hjem snart...

[Gjest prust]

Jeg synes sånne "ekspertråd" ofte er helt fjerne. Husker jeg reagerte allerede da den yngste var baby og leste følgende i et eller annet jeg fikk fra pålitelig hold "Ikke løp rundt og gjør ting mens babyen sover" (underforstått: da skal du hvile selv). Neivel - men hvordan i alle dager skal jeg få gjort noe som helst da?

Andremann likte å se meg gjøre ting slik fagfolk påstår babyer gjør, den eldste gjorde det IKKE. Og tro meg, jeg prøvde.

"Sett av tid til å være kjærester" - javel, vi ønsker å være kjærester fredag kveld og søndag morgen, minst annenhver helg. Hvor stiller jeg inn dette på toåringen?

Eksperter, my ass: "Snakk med hverandre i god tid før ferien og avklar forventningene". Jada, men hva hvis de overhodet ikke er forenlige, eller bare noen få av dem er mulige å realisere økonomisk? Hvis helt grunnleggende kommunikasjon løser saken, har man jo ingen egentlige problemer.

Min erfaring er stort sett at det går over. Finn en løsning du kan leve med, det varer ikke evig. Det kommer som regel noe nytt, men det blir ofte bedre. Og snart sitter du der i et stille hus og lurer på om de ikke kommer hjem snart...

Helt på siden:

Tenk sånn helt hypotetisk at din fotballgutt akkurat har fått nye fotballsko - sorte Adidas skinnsko, ikke billige. Plutselig en dag er den ene borte etter trening. Ingen har sett den og ingen har fått den med i feil bag.

Bør fotballgutten da betale nye sko selv eller holder mor/far tabbeforsikring på helt nye fotballsko og punger ut?

Dette er *kremt* selvsagt en helt hypotetisk tanke...

[....AV]

Jeg synes sånne "ekspertråd" ofte er helt fjerne. Husker jeg reagerte allerede da den yngste var baby og leste følgende i et eller annet jeg fikk fra pålitelig hold "Ikke løp rundt og gjør ting mens babyen sover" (underforstått: da skal du hvile selv). Neivel - men hvordan i alle dager skal jeg få gjort noe som helst da?

Andremann likte å se meg gjøre ting slik fagfolk påstår babyer gjør, den eldste gjorde det IKKE. Og tro meg, jeg prøvde.

"Sett av tid til å være kjærester" - javel, vi ønsker å være kjærester fredag kveld og søndag morgen, minst annenhver helg. Hvor stiller jeg inn dette på toåringen?

Eksperter, my ass: "Snakk med hverandre i god tid før ferien og avklar forventningene". Jada, men hva hvis de overhodet ikke er forenlige, eller bare noen få av dem er mulige å realisere økonomisk? Hvis helt grunnleggende kommunikasjon løser saken, har man jo ingen egentlige problemer.

Min erfaring er stort sett at det går over. Finn en løsning du kan leve med, det varer ikke evig. Det kommer som regel noe nytt, men det blir ofte bedre. Og snart sitter du der i et stille hus og lurer på om de ikke kommer hjem snart...

Jeg er veldig enig med deg, i begge innleggene!

[nitty-gritty]

Jeg synes det beste man kan gjøre for forholdet er å innse at dette er en periode i livet og den går over. Som voksen må man ha tålmodighet med livet og vite at det kommer andre tider.

I tillegg tror jeg det handler om hvordan man definerer tid som par. Om man må ut av huset og være helt barnefri, så er det klart det blir smått med det. Nær sagt aldri, her hos oss. Om man der i mot setter pris på en uforstyrret halvtime på morgenen, kan se en film og dele en flaske vin på fredagskveldene og passer på generell fysisk nærhet sammen med snille, kjærlige ord, så er det langt mer overkommelig.

[laban]

Helt på siden:

Tenk sånn helt hypotetisk at din fotballgutt akkurat har fått nye fotballsko - sorte Adidas skinnsko, ikke billige. Plutselig en dag er den ene borte etter trening. Ingen har sett den og ingen har fått den med i feil bag.

Bør fotballgutten da betale nye sko selv eller holder mor/far tabbeforsikring på helt nye fotballsko og punger ut?

Dette er *kremt* selvsagt en helt hypotetisk tanke...

Vi hadde nok ikke kjøpt nye, dyre sko av samme type sånn uten videre.

Antakelig hadde det enten blitt kjøpt atskillig rimeligere sko (for riktig underlag, men mye mindre fancy) for vår regning, eller så hadde vi bidratt med omtrent samme beløp som slike "standardsko" koster og latt junior betale resten. Altså dersom han heller ville ha nye av den dyre typen, noe som ikke er helt hypotetisk, måtte han betalt en god del selv.

Han har ikke noe særlig forhold til pengene på sparekontoen sin, så det hadde nok gått mot den siste løsningen.

Prinsippet mitt er altså at hvis ting skal være "forbruksvare" og ikke passes godt på, må man holde seg til den rimelige sorten.

Jeg synes de burde få sponsoravtaler snart. Bare lisenskravene (poden har kamplisens for fotball og håndball pluss utvidet skilisens for å være forsikret når han kjører twintip-konkurranser) er jo en firesifret budsjettpost...

[Gjest Virkeligheten]

Da jeg har opplevd grovt utroskap i mitt forhold, selv om vi er veldig glade i hverandre kan jeg si at man uansett barn eller ikke barn, det er viktig å jobbe for forholdet, jobbe for at man ser hverandre osv. Det er dessverre sånn at kjærlighet ikke er nok. Mange flere bør nok ta et samlivskurs, eller lese en samlivsbok i lag. Jeg kan anbefale Eva Tryti sine foreksempel.

I langvarige forhold har det vært utroskap i 7 av 10 forhold, av en eller begge parter.

En annen link:

http://www.side2.no/livsstil/article3529184.ece

[Gjest prust]

Vi hadde nok ikke kjøpt nye, dyre sko av samme type sånn uten videre.

Antakelig hadde det enten blitt kjøpt atskillig rimeligere sko (for riktig underlag, men mye mindre fancy) for vår regning, eller så hadde vi bidratt med omtrent samme beløp som slike "standardsko" koster og latt junior betale resten. Altså dersom han heller ville ha nye av den dyre typen, noe som ikke er helt hypotetisk, måtte han betalt en god del selv.

Han har ikke noe særlig forhold til pengene på sparekontoen sin, så det hadde nok gått mot den siste løsningen.

Prinsippet mitt er altså at hvis ting skal være "forbruksvare" og ikke passes godt på, må man holde seg til den rimelige sorten.

Jeg synes de burde få sponsoravtaler snart. Bare lisenskravene (poden har kamplisens for fotball og håndball pluss utvidet skilisens for å være forsikret når han kjører twintip-konkurranser) er jo en firesifret budsjettpost...

Godt forslag det med å spytte i ekstra for dyre sko (tror nok han gjerne vil ha det ja...) og at vi står for grunnprisen. Han skal starte med en liten helgejobb nå, bl.a. for å finansiere noe av fotballkostnadene - det er himla mye nå - tror de skal være med på 10-12 turneringer i løpet av året, i tillegg til seriespill.

Men det lisensgreiene har jeg ikke hørt om? Betalte akkurat kontingent, og trodde ikke det var noe mer da (i tillegg til sko, klær, turneringer og lommepenger da :-P)

Sponsorer hadde vært noe ja! De er jo kommende stjerner!!!!!

[laban]

Godt forslag det med å spytte i ekstra for dyre sko (tror nok han gjerne vil ha det ja...) og at vi står for grunnprisen. Han skal starte med en liten helgejobb nå, bl.a. for å finansiere noe av fotballkostnadene - det er himla mye nå - tror de skal være med på 10-12 turneringer i løpet av året, i tillegg til seriespill.

Men det lisensgreiene har jeg ikke hørt om? Betalte akkurat kontingent, og trodde ikke det var noe mer da (i tillegg til sko, klær, turneringer og lommepenger da :-P)

Sponsorer hadde vært noe ja! De er jo kommende stjerner!!!!!

For fotball tror jeg lisensen gjerne legges inn i det som klubben tar inn, under dekknavnet "forsikring" (for det er jo det man får igjen for den). Den er obligatorisk (og det er vel fra og med ungdomsfotball det er litt størrelse på den), så beløpet er innbakt i kontingenten.

I de andre idrettene må lisens ordnes individuelt, men det er ikke lov å konkurrere uten.

Junior er heldigvis ikke på så mange fotballcuper, men med håndballen i tillegg blir det noen kr allikevel. Men det er nok siste sesong med den, så det får vi ta. Det koster å være idealistisk forkjemper for at andre idretter ikke skal utraderes av fotballen for gutta :-|

[Gjest ulike muligheter]

Vi hadde ingen hjelp til barnepass. Vi hadde syke foreldre begge to som måtte ha hjelp.

Jeg har flere venner som drar til syden og drar bort i helgene og har foreldre som leverer og henter i barnehagen fordi de har foreldre som kan hjelpe de. De har jobbet fullt mens jeg har jobbet redusert.

Når du skrive om vi var flinke så lurer jeg på hva du mener. Vi kvinner har ikke samme muligheter!!

[Gjest ulike muligheter]

Vi hadde ingen hjelp til barnepass. Vi hadde syke foreldre begge to som måtte ha hjelp.

Jeg har flere venner som drar til syden og drar bort i helgene og har foreldre som leverer og henter i barnehagen fordi de har foreldre som kan hjelpe de. De har jobbet fullt mens jeg har jobbet redusert.

Når du skrive om vi var flinke så lurer jeg på hva du mener. Vi kvinner har ikke samme muligheter!!

De veninnene jeg snakker om her reiser altså bort uten unger fordi besteforeldrene avlaster de.

[Gjest ulike muligheter]

Jeg synes sånne "ekspertråd" ofte er helt fjerne. Husker jeg reagerte allerede da den yngste var baby og leste følgende i et eller annet jeg fikk fra pålitelig hold "Ikke løp rundt og gjør ting mens babyen sover" (underforstått: da skal du hvile selv). Neivel - men hvordan i alle dager skal jeg få gjort noe som helst da?

Andremann likte å se meg gjøre ting slik fagfolk påstår babyer gjør, den eldste gjorde det IKKE. Og tro meg, jeg prøvde.

"Sett av tid til å være kjærester" - javel, vi ønsker å være kjærester fredag kveld og søndag morgen, minst annenhver helg. Hvor stiller jeg inn dette på toåringen?

Eksperter, my ass: "Snakk med hverandre i god tid før ferien og avklar forventningene". Jada, men hva hvis de overhodet ikke er forenlige, eller bare noen få av dem er mulige å realisere økonomisk? Hvis helt grunnleggende kommunikasjon løser saken, har man jo ingen egentlige problemer.

Min erfaring er stort sett at det går over. Finn en løsning du kan leve med, det varer ikke evig. Det kommer som regel noe nytt, men det blir ofte bedre. Og snart sitter du der i et stille hus og lurer på om de ikke kommer hjem snart...

Husker da barna var små så fikk vi også vite hvor viktig det var at vi som foreldre fikk tid til hverandre. Besteforeldrene kunne jo passe barna. Enkelt det ja med to gjenlevende foreldre hvor den ene hadde kreft og den andre var dement på sykehjem. I tillegg så var den eldste hyperaktiv. Jeg var til tider veldig sliten og orket ikke tilbake i fulltidsstilling i den krevnde jobben jeg hadde. Det var selsvagt galt av meg mente andre.

Det de glemte var at de hadde barn som var født langt enklere. De hadde besteforeldre som leverte og hentet i barnhagen og som sto klar hver gang de trengte hjelp. Skikkelig bortskjemte var de og på toppen så skulle jeg få en følelse av at jeg var dum og lat fordi jeg ikke jobbet mer enn 45 prosent. Vi hadde mindre å leve av enn de.

Mange har en så firkanta tankegang at du kan bli helt matt. Og så tid til hverandre, ja det er for de som kan få tid til hverandre.

[Katt-ja]

Nei...