Småbarnstiden

[Gjest Elextra]

Vi hadde ingen hjelp til barnepass. Vi hadde syke foreldre begge to som måtte ha hjelp.

Jeg har flere venner som drar til syden og drar bort i helgene og har foreldre som leverer og henter i barnehagen fordi de har foreldre som kan hjelpe de. De har jobbet fullt mens jeg har jobbet redusert.

Når du skrive om vi var flinke så lurer jeg på hva du mener. Vi kvinner har ikke samme muligheter!!

''Vi kvinner har ikke samme muligheter!!'''

Hvorfor ikke?

[IngridSletten]

''Vi kvinner har ikke samme muligheter!!'''

Hvorfor ikke?

Er ikke trådstarter, men tenker at hun kanskje mener at kvinne A har friske foreldre og svigerforeldre i nærheten som mer enn gjerne stiller opp for å avlaste. Kvinne B har kanskje ikke foreldre i live eller de er kanskje syke og trenger mye hjelp fra kvinne B. I hvert fall kan de ikke avlaste. Da blir mulighetene for disse to kvinnene ganske forskjellige.

[Gjest Kayia]

Alle "ekspertråd" går jo ut på det der - at man skal sette av tid til å være kjærester selv om småbarn og husarbeid og alt annet hoper seg opp. Det er en fin teori.

Men jeg har foreløpig aldri opplevd at noen av disse ekspertene har kommet og passet babyen eller sortert skittentøyet for oss i de timene vi hadde "satt av" til å være kjærester. Det blir som når sjefen fordeler arbeidstiden din på prosjekter som til sammen blir 140% - det funker ikke helt sånn i praksis.

Selvfølgelig kan man skaffe barnevakt, det er bare det at man vet det kommer dager med kollisjoner slik at begge foreldrene må ut samtidig, syke barn på dager da begge bare MÅ på jobb, osv. i det uendelige. Ikke alle har barnevakter man i tillegg kan bruke på kjærestetid, man skal ta litt hensyn til f.eks. besteforeldrenes liv også.

Jeg tror det er lurt å akseptere situasjonen i småbarnstiden, ikke forsøke å rømme fra den. Jeg synes det er feil å kalle det en "felle" når man prioriterer annerledes når man har småbarn enn når man bare er et par. Men det er en konstant balanseøvelse, og vi har forskjellig terskel for hva vi orker uten å gå på veggen. Det er selvfølgelig viktig å gi hverandre litt egentid - og en ekstra bonus hvis man klarer å få den til samtidig og bruke den på hverandre.

''Jeg tror det er lurt å akseptere situasjonen i småbarnstiden, ikke forsøke å rømme fra den. Jeg synes det er feil å kalle det en "felle" når man prioriterer annerledes når man har småbarn enn når man bare er et par'' Liker hele innlegget, men sakset ut et gullavsnitt

[Gjest Prusseluskan]

Vi hadde ingen hjelp til barnepass. Vi hadde syke foreldre begge to som måtte ha hjelp.

Jeg har flere venner som drar til syden og drar bort i helgene og har foreldre som leverer og henter i barnehagen fordi de har foreldre som kan hjelpe de. De har jobbet fullt mens jeg har jobbet redusert.

Når du skrive om vi var flinke så lurer jeg på hva du mener. Vi kvinner har ikke samme muligheter!!

Folk/foreldre har ikke de samme mulighetene. Når det gjelder å pleie parforholdet, snakker man da om to

I en situasjon som du beskriver, er det kanskje feil å bruke ordet "flinke", men spørsmålet var vel om man var bevisst på at dette kan være belastende (på parforholdet), og "de flinke" kan jo være de som makter å se hverandre, gi hverandre klemmer og komplimenter, et kyss og bekreftelse på at man fortsatt ER kjærester. Det er vel ingen som sier at å være "flink" er å dra på langhelg til Roma.

Hvis man har allverdens penger og overskudd og hjelp i huset er man jo ikke "flinke" når man tar seg en pause, det er når det røyner på og man innser at parforholdet OGSÅ må pleies, i tillegg til babyer og pleietrengende foreldre og arbeidsforhold og kroppen og huset og vennene og fritidsaktivitetene (haha, jeg fikk spørsmål om mine hobbyer på jobben i dag. "Husarbeid" svarte jeg surt...) osv osv.

Jeg mener man er flink hvis man prioriterer baby først, parforhold neste, SÅ resten av lista mi eller eventult andre ting.

Jeg kjenner folk som sier de er skilt fordi forholdet kom nederst, etter jobb, trening osv. Det er jo en "felle".

[Gjest ulike muligheter]

''Vi kvinner har ikke samme muligheter!!'''

Hvorfor ikke?

Vi har ikke samme muligheter fordi noen småbarnsmødre har det mye mer slitsomt hjemme enn andre. Årskaer er hvordan barna er født i forhold til f.eks kolikk, sykdommer, funksjonshemminger osv., om man har foreldre som kan større og hjelpe en, om man har omsrogsoppgaver for gamle i familien, om egen helse osv . Det er mange faktorer som spiller inn for hvor mye man kan jobbe og hvor mye tid man kan få til partneren. Småbarnsmødre har svært forskejllige utgansgpunkt, noe som gjør at vi ender forskejllig ut både i forhold til jobb og tid med partneren. Det mest provosernede jeg har lest var at karrieremødre burde få gratis hushjelp. Jeg vet ikke om noen karrieremødre som ikke har blitt bortskejmt med hjelp og støtte fra egne foreldre. Det er da heller de som har det mest slitsomt hjemme som burde fått avlastning.

[Gjest ulike muligheter]

Er ikke trådstarter, men tenker at hun kanskje mener at kvinne A har friske foreldre og svigerforeldre i nærheten som mer enn gjerne stiller opp for å avlaste. Kvinne B har kanskje ikke foreldre i live eller de er kanskje syke og trenger mye hjelp fra kvinne B. I hvert fall kan de ikke avlaste. Da blir mulighetene for disse to kvinnene ganske forskjellige.

Riktig! :-)

[Gjest Elextra]

Vi har ikke samme muligheter fordi noen småbarnsmødre har det mye mer slitsomt hjemme enn andre. Årskaer er hvordan barna er født i forhold til f.eks kolikk, sykdommer, funksjonshemminger osv., om man har foreldre som kan større og hjelpe en, om man har omsrogsoppgaver for gamle i familien, om egen helse osv . Det er mange faktorer som spiller inn for hvor mye man kan jobbe og hvor mye tid man kan få til partneren. Småbarnsmødre har svært forskejllige utgansgpunkt, noe som gjør at vi ender forskejllig ut både i forhold til jobb og tid med partneren. Det mest provosernede jeg har lest var at karrieremødre burde få gratis hushjelp. Jeg vet ikke om noen karrieremødre som ikke har blitt bortskejmt med hjelp og støtte fra egne foreldre. Det er da heller de som har det mest slitsomt hjemme som burde fått avlastning.

''Vi har ikke samme muligheter fordi noen småbarnsmødre har det mye mer slitsomt hjemme enn andre. Årskaer er hvordan barna er født i forhold til f.eks kolikk, sykdommer, funksjonshemminger osv., om man har foreldre som kan større og hjelpe en, om man har omsrogsoppgaver for gamle i familien, om egen helse osv. Det er mange faktorer som spiller inn for hvor mye man kan jobbe og hvor mye tid man kan få til partneren. ''

Vi lever i forskjellige verdner. I min verden har mannen samme ansvaret for dette du nevner, kanskje bortsett fra de første par månedene, hvor ammingen er mest intens.

''Småbarnsmødre har svært forskejllige utgansgpunkt,''

Jeg vil si _foreldre_ har forskjellig utgangspunkt. Men det er de aller færreste som får slik hjelp fra (beste-)foreldre som du nevner - vi har alle hørt om noen sånne, men kjenner få.

[EnolaGay]

Vi hadde ingen hjelp til barnepass. Vi hadde syke foreldre begge to som måtte ha hjelp.

Jeg har flere venner som drar til syden og drar bort i helgene og har foreldre som leverer og henter i barnehagen fordi de har foreldre som kan hjelpe de. De har jobbet fullt mens jeg har jobbet redusert.

Når du skrive om vi var flinke så lurer jeg på hva du mener. Vi kvinner har ikke samme muligheter!!

Jeg tenker som deg..

Og tenker tilbake at hvordan i all verden kunne jeg noen gang tro at jeg skulle få til en familie, type "normal". Alene og uten noe som helst form for ressurser.. to ganger til og med. Noen lærer skikkelig trøgt ass.. *skraaape*

[Gjest ulike muligheter]

''Vi har ikke samme muligheter fordi noen småbarnsmødre har det mye mer slitsomt hjemme enn andre. Årskaer er hvordan barna er født i forhold til f.eks kolikk, sykdommer, funksjonshemminger osv., om man har foreldre som kan større og hjelpe en, om man har omsrogsoppgaver for gamle i familien, om egen helse osv. Det er mange faktorer som spiller inn for hvor mye man kan jobbe og hvor mye tid man kan få til partneren. ''

Vi lever i forskjellige verdner. I min verden har mannen samme ansvaret for dette du nevner, kanskje bortsett fra de første par månedene, hvor ammingen er mest intens.

''Småbarnsmødre har svært forskejllige utgansgpunkt,''

Jeg vil si _foreldre_ har forskjellig utgangspunkt. Men det er de aller færreste som får slik hjelp fra (beste-)foreldre som du nevner - vi har alle hørt om noen sånne, men kjenner få.

Jeg kjenner mange som får MYE hjelp av besteforeldre. De får så mye hjelp at de kan hente seg inn igjen for å klare både full jobb og familie. Mange av de som jobber deltid har ikke denne avlastningen, derfor jobber man redusert for å hente krefter til barn og delvis jobb utenfor. Men mange andre faktorer spiller også inn og ofte er det summen av alt som avgjør hvor mye man kan jobbe uten å kolapse. Kolapser man så er man ikke til nytte for hverken barna eller samfunnet, så enhver må derfor få kjenne på sin begrensining uten å dømmes for det. Slik det er i dag belønnes de som er veldig heldige fra før.

[Gjest sangsol]

Når man får barn, har man fått felles prosjekt som tar mye tid minst 20 år....

Etter barna da flytter ut, kan det være vanskelig å huske hva man hadde felles før barna kom...

Så ja, det er sikkert lurt og ta seg en voksen-helg alene i blant, eller en kveld eller to. I alle fall 2-4 ganger pr år.

[Gjest ønsker meg en laaaaang pause...]

Vi har ikke samme muligheter fordi noen småbarnsmødre har det mye mer slitsomt hjemme enn andre. Årskaer er hvordan barna er født i forhold til f.eks kolikk, sykdommer, funksjonshemminger osv., om man har foreldre som kan større og hjelpe en, om man har omsrogsoppgaver for gamle i familien, om egen helse osv . Det er mange faktorer som spiller inn for hvor mye man kan jobbe og hvor mye tid man kan få til partneren. Småbarnsmødre har svært forskejllige utgansgpunkt, noe som gjør at vi ender forskejllig ut både i forhold til jobb og tid med partneren. Det mest provosernede jeg har lest var at karrieremødre burde få gratis hushjelp. Jeg vet ikke om noen karrieremødre som ikke har blitt bortskejmt med hjelp og støtte fra egne foreldre. Det er da heller de som har det mest slitsomt hjemme som burde fått avlastning.

Vi har jobbet fullt i krevende jobber begge to hele tiden, barna er nå 10-12 år - har hatt veldig lite avlastning av foreldre.

Det ene barnet har vært veldig krevende og begge har matallergi. Alt dette krever ekstra av oss.

Vi har jo alt husarbeidet etter full jobb. Heldigvis er begge to med. Mannen min gjør tom mer enn meg fordi - jeg har de siste 4 årene vært så utmattet at jeg har hatt mer enn nok med å komme meg på jobb.

Er bedre nå men immunforsvaret er fremdeles ikke på topp. Konstant munnsår feks.

Har aldri hatt mer enn 2 uker ferie i strekk og skulle virkelig ønske meg en laaaang pause. Men hvis jeg ikke beholder jobben så vil vi få det mye dårligere økonomisk.

Så jeg har vel kommet frem til at jeg er ikke "skapt" for et så stressende liv. Men samfunnet krever det jo.

Og man hører jo alltid om de som i tillegg til alt annet tar en fulltidsutdanning på toppen og sykler Trondheim-Oslo.

[Gjest precis]

Vi var overhodet ikke oppmerksomme på bare hverandre etter vi fikk barn. Og fem år senere var det snipp, snapp, snute

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner mange som får MYE hjelp av besteforeldre. De får så mye hjelp at de kan hente seg inn igjen for å klare både full jobb og familie. Mange av de som jobber deltid har ikke denne avlastningen, derfor jobber man redusert for å hente krefter til barn og delvis jobb utenfor. Men mange andre faktorer spiller også inn og ofte er det summen av alt som avgjør hvor mye man kan jobbe uten å kolapse. Kolapser man så er man ikke til nytte for hverken barna eller samfunnet, så enhver må derfor få kjenne på sin begrensining uten å dømmes for det. Slik det er i dag belønnes de som er veldig heldige fra før.

''De får så mye hjelp at de kan hente seg inn igjen for å klare både full jobb og familie. Mange av de som jobber deltid har ikke denne avlastningen, derfor jobber man redusert for å hente krefter til barn og delvis jobb utenfor. Men mange andre faktorer spiller også inn og ofte er det summen av alt som avgjør hvor mye man kan jobbe uten å kolapse''

De fleste foreldre jeg kjenner jobber også fullt, uansett kjønn. Imidlertid deler de fleste foreldre på husarbeid og oppfølging av barn, slik at ikke alt faller på mor. Mange har vaskehjelp for å ha mer tid til hvile og/eller kos med familien.

Om man har en jobb man ikke trives veldig godt med, og kanskje også har lav lønn, kan jeg jo forstå at man ønsker å jobbe redusert, særlig når barna er små.

[Gjest Annve]

Jeg tror det er viktig å få avlastning når barna er små.

De som har foreldre som stiller opp på barnepass har muligheten til å gjøre kjæresteting.

Selv slet jeg når barna var små. Ingen avlastning, mye sykdom både på barna og meg selv.

Det var ikke mye overskudd til kjæresteting da. Ofte så besvimte man snarere enn sovnet om kveldene.