ekte nick Skrevet 15. mars 2013 Skrevet 15. mars 2013 http://www.dagbladet.no/2013/03/15/tema/klikk/velvere/samliv/helse/26227830/ 0 Siter
cilie Skrevet 16. mars 2013 Skrevet 16. mars 2013 Informativ og godt beskrevet hvor gal man kan bli av forelskelse, ja... 0 Siter
Gjest Ladytron Skrevet 16. mars 2013 Skrevet 16. mars 2013 Informativ og godt beskrevet hvor gal man kan bli av forelskelse, ja... Enig. Skulle gjerne ha ventet med å bli samboer til den første forelskelsen gikk over. 0 Siter
Gjest Glad jeg ikke fikk det rådet Skrevet 16. mars 2013 Skrevet 16. mars 2013 Jeg er glad for at jeg fridde og vi giftet oss mens forelskelsen var på topp. Uten den "rusen" ville jeg aldri våget å ta et så stort og avgjørende skritt. Jeg har aldri angret på det giftermålet og til sommeren har vi sølvbryllup. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 16. mars 2013 Skrevet 16. mars 2013 Lurt å ha dette i bakhodet om man er ung og/eller uerfaren. Når man har mer erfaring tror jeg imidlertid man klarer å beholde en viss objektivitet oppi forelskelsen. Det kan høres kaldt og kynisk ut, men tror det ligger da i bakhodet at man ønsker en man kan fungere godt sammen med, ikke bare en man er tiltrukket av. Tror heller ikke det er dumt å fortsatt være forelsket når man får barn sammen - da tåler forholdet større påkjenninger. 0 Siter
Gjest Annve Skrevet 16. mars 2013 Skrevet 16. mars 2013 Jeg er så heldig å være forelsket i den jeg elsker. Vi har vært sammen i mange år, og hver gang vi er fra hverandre i timer eller minutter, så smiler vi til hverandre når vi ser hverandre igjen. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke tok ham i hånden og dro ham med meg når vi var barn. Alt for mange år fra hverandre, men når vi endelig fant hverandre forsto jeg at det alltid hadde vært ham, jeg forsto det bare ikke. Det var først med ham jeg ble rolig og harmonisk, vill og gal, lykkelig og tilfreds. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.