NHD. Du har erfaring

[Kitina]

Jeg slet med å bli gravid. Det tok 20 år. Savnet etter barn var veldig stort. Nå ser jeg flere i min omgangskrets som føler savn etter barnebarn.

Er det sånn at savnet etter barnebarn er like høyt som savnet etter egne barn?

I så fall syns jeg synd på de som ikke får barnebarn, men selv har jeg ikke tenkt å hive meg på den savn følelsen. Jeg hadde nok med å savne egne barn.

Jeg fikk barn og mitt ønske er oppfylt:)

[Gjest bølger]

''Er det sånn at savnet etter barnebarn er like høyt som savnet etter egne barn?''

Det tror jeg ikke. Hadde jeg ikke fått barn så tror jeg ikke jeg hadde sett livet verdt å leve. Det var familie og barn som var fremtidsdrømmen. Hvis jeg ikke hadde fått barnebarn så ville jeg aldri ha tenkt slik. Men jeg håper at jeg engang skal få barnebarn også.

[Lillemus]

''Er det sånn at savnet etter barnebarn er like høyt som savnet etter egne barn?''

Det tror jeg ikke. Hadde jeg ikke fått barn så tror jeg ikke jeg hadde sett livet verdt å leve. Det var familie og barn som var fremtidsdrømmen. Hvis jeg ikke hadde fått barnebarn så ville jeg aldri ha tenkt slik. Men jeg håper at jeg engang skal få barnebarn også.

''Hadde jeg ikke fått barn så tror jeg ikke jeg hadde sett livet verdt å leve.''

Så livet ditt hadde ikke hatt noen verdi dersom du ikke hadde hatt barn?! Jøss...

Jada, jeg har barn, men livet mitt er da heldigvis kjempeverdifullt for meg "utenfor" dem også.

[Katt-ja]

''Hadde jeg ikke fått barn så tror jeg ikke jeg hadde sett livet verdt å leve.''

Så livet ditt hadde ikke hatt noen verdi dersom du ikke hadde hatt barn?! Jøss...

Jada, jeg har barn, men livet mitt er da heldigvis kjempeverdifullt for meg "utenfor" dem også.

''Så livet ditt hadde ikke hatt noen verdi dersom du ikke hadde hatt barn?! Jøss...

Jada, jeg har barn, men livet mitt er da heldigvis kjempeverdifullt for meg "utenfor" dem også.''

Nå mener jeg å huske at bølger sliter en del med livet sitt. Dessuten er dette på Psykiatri-forumet. Hvis resten ikke er så festlig og ungene er det som holder en oppe, er det da ikke så rart at man tenker slik. Tror ikke du bør sammenligne ditt eget liv (som vi jo vet du er kjempefornøyd med) med dem som virkelig sliter.

[Gjest bølger]

''Hadde jeg ikke fått barn så tror jeg ikke jeg hadde sett livet verdt å leve.''

Så livet ditt hadde ikke hatt noen verdi dersom du ikke hadde hatt barn?! Jøss...

Jada, jeg har barn, men livet mitt er da heldigvis kjempeverdifullt for meg "utenfor" dem også.

Det var den eneste drømmen jeg hadde når jeg vokste opp. Og barna betyr mye for meg. Når de ble større kom behovet for jobb frem. Jeg var heldig og fikk være hjemme med barna når de var små. Det var etter at jeg kom i arbeidslivet de psykiske problemene kom frem.

[Lillemus]

Det var den eneste drømmen jeg hadde når jeg vokste opp. Og barna betyr mye for meg. Når de ble større kom behovet for jobb frem. Jeg var heldig og fikk være hjemme med barna når de var små. Det var etter at jeg kom i arbeidslivet de psykiske problemene kom frem.

''Det var den eneste drømmen jeg hadde når jeg vokste opp.''

Du har nok adskillig mer av de "kvinnelige genene" enn meg. ) Men det er jo ikke noe galt i det altså!

[Gjest bølger]

''Så livet ditt hadde ikke hatt noen verdi dersom du ikke hadde hatt barn?! Jøss...

Jada, jeg har barn, men livet mitt er da heldigvis kjempeverdifullt for meg "utenfor" dem også.''

Nå mener jeg å huske at bølger sliter en del med livet sitt. Dessuten er dette på Psykiatri-forumet. Hvis resten ikke er så festlig og ungene er det som holder en oppe, er det da ikke så rart at man tenker slik. Tror ikke du bør sammenligne ditt eget liv (som vi jo vet du er kjempefornøyd med) med dem som virkelig sliter.

Uttad har jeg det godt på alle måter. De psykiske problemene kommer innenfra. sannsynligvis utløst av tidligere ytre påkjenninger, som nok ble en så stor påkjenning for meg på grunn av min sårbarhet.

[Gjest bølger]

''Det var den eneste drømmen jeg hadde når jeg vokste opp.''

Du har nok adskillig mer av de "kvinnelige genene" enn meg. ) Men det er jo ikke noe galt i det altså!

Godt vi mennesker er forskjellige. Og det skal vi være også

[cilie]

''Hadde jeg ikke fått barn så tror jeg ikke jeg hadde sett livet verdt å leve.''

Så livet ditt hadde ikke hatt noen verdi dersom du ikke hadde hatt barn?! Jøss...

Jada, jeg har barn, men livet mitt er da heldigvis kjempeverdifullt for meg "utenfor" dem også.

Jeg er redd for å få samme følelsen når jeg runder 40 og ikke har barn faktisk...

[Gjest togli]

''Er det sånn at savnet etter barnebarn er like høyt som savnet etter egne barn?''

Det tror jeg ikke. Hadde jeg ikke fått barn så tror jeg ikke jeg hadde sett livet verdt å leve. Det var familie og barn som var fremtidsdrømmen. Hvis jeg ikke hadde fått barnebarn så ville jeg aldri ha tenkt slik. Men jeg håper at jeg engang skal få barnebarn også.

Mener du virkerlig det? Jeg tok også alltid som en selvfølge at jeg skulle få egne barn, noe jeg har gjort (jeg ønsket meg tre stk og fikk tre stk ) - men livet mitt hadde selvsagt føltes like verdifullt selv om jeg ikke fikk barn Synes det virker rart at det å få egne barn er det eneste som kan gi livet verdi?

[Lillemus]

Jeg er redd for å få samme følelsen når jeg runder 40 og ikke har barn faktisk...

Godt å høre at mange har et større omsorgsinstinkt enn meg... Jeg tar godt vare på de rundt meg altså, det er ikke det, men jeg har aldri vært den som har ønsket mange barn og kan heller ikke si uforbeholdent at jeg er såååå glad i barn.

[Gjest bølger]

Mener du virkerlig det? Jeg tok også alltid som en selvfølge at jeg skulle få egne barn, noe jeg har gjort (jeg ønsket meg tre stk og fikk tre stk ) - men livet mitt hadde selvsagt føltes like verdifullt selv om jeg ikke fikk barn Synes det virker rart at det å få egne barn er det eneste som kan gi livet verdi?

Ja.

[Katt-ja]

Godt å høre at mange har et større omsorgsinstinkt enn meg... Jeg tar godt vare på de rundt meg altså, det er ikke det, men jeg har aldri vært den som har ønsket mange barn og kan heller ikke si uforbeholdent at jeg er såååå glad i barn.

''men jeg har aldri vært den som har ønsket mange barn og kan heller ikke si uforbeholdent at jeg er såååå glad i barn.''

Ikke jeg heller

Men jeg ser at etterhvert som mine egne vokser til, øker følelsene mine for andres unger i samme alder - jeg ser sjarm der jeg før så...ingenting ;-) Så nå som mine er voksne liker jeg i grunnen barn i alle alder - i alle fall hvis ikke de er totalt forskjellige fra mine egne (i vesen).

[Gjest Zippity]

Det viktigste i livet for meg var å få barn, de har holdt meg oppe og gjort slik at jeg har fungert bedre. Uten dem hadde jeg sikkert for det meste vært innlagt, jeg har/har hatt noe å kjempe for. Å være mamma er min oppgave her i livet

Har lyst å bli bestemor og, men det er ikke livsnødvendig. Det må jo mine barn velge selv.

[Gjest sangsol]

Barna er det beste som har hendt meg Nå ser jeg veldig frem til barnebarn.

Men jeg har glede utenom barna også. Feks trening, kino, lesing av gode bøker, gode filmer, god vin og mat med venner, utflukter i naturen.... eller bare å sitte DOLe som nå, mens jeg nyter god kaffe.

[cilie]

Godt å høre at mange har et større omsorgsinstinkt enn meg... Jeg tar godt vare på de rundt meg altså, det er ikke det, men jeg har aldri vært den som har ønsket mange barn og kan heller ikke si uforbeholdent at jeg er såååå glad i barn.

Jeg er helt enig med deg og ønsker vel egentlig kun ett. Men tenker det vil være trist å ikke få oppleve det da.

[Gjest precis]

Ikke noe prekært behov for barnebarn her. Skulle det komme ett er det hjertelig velkommen og jeg blir sikkert helt tussete om/når det skulle skje, men jeg føler overhodet ikke noen lengsel etter det. Jeg synes egentlig barn er litt slitsomme, selv om de også gir meg mye Jeg blir stadig sjarmert av flere av dem, men er glad for at jeg ikke lengre har småtasser i hus

[Lillemus]

Ikke noe prekært behov for barnebarn her. Skulle det komme ett er det hjertelig velkommen og jeg blir sikkert helt tussete om/når det skulle skje, men jeg føler overhodet ikke noen lengsel etter det. Jeg synes egentlig barn er litt slitsomme, selv om de også gir meg mye Jeg blir stadig sjarmert av flere av dem, men er glad for at jeg ikke lengre har småtasser i hus

''Ikke noe prekært behov for barnebarn her. Skulle det komme ett er det hjertelig velkommen og jeg blir sikkert helt tussete om/når det skulle skje, men jeg føler overhodet ikke noen lengsel etter det.''

Samme her, men nå er mine bare tenåringer ennå så det har kanskje med det å gjøre. ) Foreløbig er jeg ferdig-ferdig-ferdig med småbarn, nattevåk, skriking, gulpiung og bæsjebleier i alle fall.

Men jeg regner med - som deg - at jeg kommer til å bli tussete dersom det kommer barnebarn en gang, håper bare ikke ungene mine forventer at jeg skal stille opp sent og tidlig og passe barnebarna. Jeg vil selvfølgelig hjelpe dem, men å være dagmamma eller passe dem kjempeofte er ikke aktuelt, jeg lever mitt eget liv også. *egoist*

[Gjest Monicaen]

Mener du virkerlig det? Jeg tok også alltid som en selvfølge at jeg skulle få egne barn, noe jeg har gjort (jeg ønsket meg tre stk og fikk tre stk ) - men livet mitt hadde selvsagt føltes like verdifullt selv om jeg ikke fikk barn Synes det virker rart at det å få egne barn er det eneste som kan gi livet verdi?

Du fikk barn da du ønsket det, så da har du ikke kjent på det altoppslukende savnet. Det å gå og lengte etter barn, sette alt annet på vent, ikke våge å planlegge noe fremover, for "da er jeg kanskje gravid" og den store skuffelsen og sorgen hver gang en mens dukker opp likevel - det gjør noe med en. Da er det vanskelig å se verdien i andre opplevelser.

Derfor må også ufrivillig barnløse behandles varsomt. De kan være villige til å gjøre "alt" for å få barn. Også gå med på å være testpersoner for nye metoder som ikke er trygge.

[Gjest precis]

''Ikke noe prekært behov for barnebarn her. Skulle det komme ett er det hjertelig velkommen og jeg blir sikkert helt tussete om/når det skulle skje, men jeg føler overhodet ikke noen lengsel etter det.''

Samme her, men nå er mine bare tenåringer ennå så det har kanskje med det å gjøre. ) Foreløbig er jeg ferdig-ferdig-ferdig med småbarn, nattevåk, skriking, gulpiung og bæsjebleier i alle fall.

Men jeg regner med - som deg - at jeg kommer til å bli tussete dersom det kommer barnebarn en gang, håper bare ikke ungene mine forventer at jeg skal stille opp sent og tidlig og passe barnebarna. Jeg vil selvfølgelig hjelpe dem, men å være dagmamma eller passe dem kjempeofte er ikke aktuelt, jeg lever mitt eget liv også. *egoist*

''Samme her, men nå er mine bare tenåringer ennå så det har kanskje med det å gjøre. ) Foreløbig er jeg ferdig-ferdig-ferdig med småbarn, nattevåk, skriking, gulpiung og bæsjebleier i alle fall.''

Jeg har en som snart fyller 22, så jeg ligger jo litt i faresonen hehe. Men jeg håper virkelig de venter ååååååår før de får barn, for deres egen del. Jeg snakket faktisk med sønnen om dette for kort tid tilbake da han spurte om jeg var som moren til dama som veldig ønsker seg barnebarn. Da svarte jeg som best jeg kunne hehe. Jeg la vekt på at dette er opp til dem, men gjorde det veldig klart for ham at det er mye som aldri blir som før. Jeg idylliserte ikke for å si det på den måten

''Men jeg regner med - som deg - at jeg kommer til å bli tussete dersom det kommer barnebarn en gang, håper bare ikke ungene mine forventer at jeg skal stille opp sent og tidlig og passe barnebarna. Jeg vil selvfølgelig hjelpe dem, men å være dagmamma eller passe dem kjempeofte er ikke aktuelt, jeg lever mitt eget liv også. *egoist*''

Jeg vet jeg kommer til å bli tussete. Det er klart det blir noe helt spesielt om min sønn får barn Jeg håper det blir slik for han er svært glad i småtasser og de i ham. Hvordan bestemor jeg blir tørr jeg ikke spå. Jeg var jo tussete som mor og blir sikkert like tussete bestemor og ønsker nok å snuse på babisen i tide og utide om den skulle komme. Men jeg kommer nok aldri, som deg, til å bli en altopposlukende bestemor som bare vier livet sitt til barnebarnet nei. Jeg er altfor glad i mitt "eget" til å bli slik. Jeg er ferdig med "jobben" føler jeg. Blir det barnbarn skal det ikke føles som jobb eller at jeg må stille for å si det sånn