NHD, andre: Noen råd? Hva nå?

[bibben]

Tusen takk for svar bibben.

Har du perioder hvor du har selvskadingstrang hver eneste dag? Hva gjør du da?

Mvh

Jeg håper at du får hjelp til noen gode løsninger.

Alt godt fra

[florista]

Hei igjen!

Min problemstilling er primært knyttet til psykoseproblematikk, vrangforestillinger og katastrofetanker. Jeg kan få selvdestruktive tanker, bli suicidal, men utøver ikke selvskading.

Ok. Tusen takk for svar!

[frosken]

Tusen takk for svar.

Du har rett i at jeg ikke søker oppmerksomhet med min selvskading. Og jeg håper så veldig at jeg skal klare å leve et liv uten selvskading. For jeg er redd for utviklingen og vil prøve det meste for å mestre det.

Under innleggelsen så har det vært snakk om selvskading, men "bare" på den måten at jeg ikke må gjøre det mens jeg er innlagt. Selvskadingen min er livsfarlig og kan lett gå galt uten at jeg vil ha mulighet til å gi beskjed på forhånd, og jeg forstår jo at de ikke vil jeg skal dø mens jeg er her. Da har de på en måte ikke "gjort jobben sin". Selv om selvsagt det er mitt valg til slutt. Det forstår jeg jo.Jeg har "følge med utgang" når jeg er innlagt, for så å skrives ut "til meg selv".

En kriseplan høres lurt ut. Det har vært snakk om at jeg (evnt psykolog/psykiater) må straks ta kontakt med lege hvis jeg selvskader. Det kan være liten tid til å ordne det, og jeg og behandlerne har fått klar beskjed om å straks ta kontakt med fastlegen. Om en ikke straks oppnår kontakt må en ringe legevakten som har direktelinje til fastlegen. Men så er jeg skrudd slik sammen at jeg tar ikke kontakt med legen. Noen få ganger har jeg gitt beskjed til behandlere om det, men da er det såpass lenge siden at jeg har full kontroll og ikke trenger innleggelse. Foruten ved kutting, da tar jeg selv kontakt med lege for å få sydd.

Jeg forstår at jeg først av alt må få kontroll på de destruktive handlingene mine, før det er vits å fortsette med annen terapi. Jeg håper at behandlerne også forstår det. For jeg er redd, faktisk:-(

Tusen takk for gode svar!

Mvh

Jeg håper du tar mot til deg og tematiserer selvdestruktiviteten tydelig i forhold til din behandler. Målet med kriseplanen er å unngå at du skader deg. Det vil alltid finnes tiltak som kan fungere for å unngå det, men hva som vil fungere for deg må du og din behandler i fellesskap finne ut av.

Jeg vil foreslå at du drøfter oppmerksomhetstrening (mindfullness) og evt. pusteøvelser som et av flere tiltak. Jeg tror forøvrig at det er viktig med en kombinasjon av tiltak du kan gjøre alene (som å trene en tung styrkeøkt) og tiltak som innebærer at du _alltid_ forsøker å ta kontakt med en relevant person _før_ du skader deg.

Jeg får inntrykk av at du har såpass sterk skyldfølelse rundt din selvskading at du ikke fullt ut går inn i en dialog om hva som kan gjøres for å unngå den.

[florista]

Jeg håper du tar mot til deg og tematiserer selvdestruktiviteten tydelig i forhold til din behandler. Målet med kriseplanen er å unngå at du skader deg. Det vil alltid finnes tiltak som kan fungere for å unngå det, men hva som vil fungere for deg må du og din behandler i fellesskap finne ut av.

Jeg vil foreslå at du drøfter oppmerksomhetstrening (mindfullness) og evt. pusteøvelser som et av flere tiltak. Jeg tror forøvrig at det er viktig med en kombinasjon av tiltak du kan gjøre alene (som å trene en tung styrkeøkt) og tiltak som innebærer at du _alltid_ forsøker å ta kontakt med en relevant person _før_ du skader deg.

Jeg får inntrykk av at du har såpass sterk skyldfølelse rundt din selvskading at du ikke fullt ut går inn i en dialog om hva som kan gjøres for å unngå den.

Det er helt rett frosken. Jeg vil ikke bry de med dette:( Jeg vil ikke være til bry og vil helst bare gjemme meg i en krok. Men jeg vet at det til slutt vil ta livet av meg.

Men har tenkt på en ting i natt når jeg ikke fikk sove. Jeg skjønner ikke helt selvskadingen. Det skrives om alternative måter. Men er det tankene mine som det er noe i veien med? Tankene mine forteller meg at ingenting vil hjelpe, så lenge det ikke betyr å skade kroppen min. Da er det liksom "bortkastet".

Hva gjør jeg galt?

Mvh

[frosken]

Det er helt rett frosken. Jeg vil ikke bry de med dette:( Jeg vil ikke være til bry og vil helst bare gjemme meg i en krok. Men jeg vet at det til slutt vil ta livet av meg.

Men har tenkt på en ting i natt når jeg ikke fikk sove. Jeg skjønner ikke helt selvskadingen. Det skrives om alternative måter. Men er det tankene mine som det er noe i veien med? Tankene mine forteller meg at ingenting vil hjelpe, så lenge det ikke betyr å skade kroppen min. Da er det liksom "bortkastet".

Hva gjør jeg galt?

Mvh

'' Men er det tankene mine som det er noe i veien med? Tankene mine forteller meg at ingenting vil hjelpe, så lenge det ikke betyr å skade kroppen min. Da er det liksom "bortkastet".

''

Ja, disse tankene/følelsene er irrasjonelle. Det er viktig at du snakker med behandler om nettopp disse tankene. Sammen kan dere danne en allianse mot selvskading, en slik allianse er lettest å få til dersom man opplever å bli møtt på en aksepterende og støttende måte.

Etterhvert vil du bli i stand til å se at disse tankene ikke bør gis noen sannhetsverdi. De er kort og godt "tull" og du bør bruke alle midler for å ikke la de føre til handling. Men etter min oppfatning er det viktig at du ikke påtar deg å skulle gjøre dette alene - du må bekjempe tankene sammen med noen.

For å være sikker på at dette viktige temaet blir tatt opp under utskrivningssamtalen, så kan du kanskje levere et brev om temaet på forhånd. Kanskje du kan skrive noe tilsvarende du har skrevet i denne tråden og sørge for at behandler leser det før dere begynner på samtalen.