Normalt/unormalt?

[tjahvemvet]

Jeg har hatt sex en gang i mitt 34 år lange liv.

Det er nå 14 år siden.

Fysisk nærhet er et ikke-tema, tabu, noe som helst unngås.

Det er så uaktuelt at jeg ikke savner det en gang (tror jeg).

Jeg kommer til å leve alene.

Det er noen ganger litt ensomt, men jeg tror ikke samliv er veien til lykke heller.

Jeg vet faktisk ikke om dette handler mest om at jeg syns jeg er ubrukelig, og at det er bedre at jeg er alene enn at noen må holde ut med meg. Eller om det handler om at jeg ikke takler nærhet, en form for fobi. Eller om jeg bare er sær, introvert og så videre. Bare er sånn.

Hvem vet?

Men noen ganger lurer jeg. På om jeg burde definere dette som et "Problem". Eller om det da bare blir enda mer umulig. Den biologiske klokka tikker jo, og kanskje jeg en dag vil angre. Men det er lettest å skyve alt bort.

Det finnes vel mennesker som bare er. Vel. Aseksuelle? Og det kan være helt normalt og greit?

[Lillemus]

''Det finnes vel mennesker som bare er. Vel. Aseksuelle? Og det kan være helt normalt og greit?''

Selvfølelig. ) Og så lenge du er fornøyd så er vel det det viktigste. )

[tjohei]

Ja, det finnes det. Det finnes faktisk en forening for aseksuelle og som ønsker en kjæreste, men ikke sexen. Kjenner meg igjen i det du beskriver. Det blir et problem hvis ensomheten tynger for mye synes jeg. Jeg vil egentlig være som alle andre, men er man ikke det, må man vel bare akseptere at slik er det?

[Gjest Ikke nærhet nei]

Jeg har det som deg. Akkurat slik du beskriver, så du er ikke alene. Normalt i betydningen "det er mange av oss" tror jeg ikke, i alle fall ikke etter dols sider å dømme )

Jeg tror heller ikke jeg klarer å takle nærhet, og har avfunnet meg med det. Jeg savner det ikke heller tror jeg.

Jeg lurer fra tid til annen hvorfor det er slik, men jeg har ikke egentlig noen erfaring med at kontakt er ok.

Samtidig savner jeg en slags tilhørighet til noe mer enn meg selv. Jeg er glad i å være sammen med andre, men hadde ikke taklet intimitet slik det er nå.

Vel, dette var bare en liten tanke som slo meg da jeg leste innlegget ditt. Det gjør inntrykk på meg å "møte" noen som har det slik som meg.

Takk for at du skrev dette her på dol. Jeg føler meg ofte alene om å ha det slik, og da er det godt å se at det finnes andre der ute!

[tjahvemvet]

Jeg har det som deg. Akkurat slik du beskriver, så du er ikke alene. Normalt i betydningen "det er mange av oss" tror jeg ikke, i alle fall ikke etter dols sider å dømme )

Jeg tror heller ikke jeg klarer å takle nærhet, og har avfunnet meg med det. Jeg savner det ikke heller tror jeg.

Jeg lurer fra tid til annen hvorfor det er slik, men jeg har ikke egentlig noen erfaring med at kontakt er ok.

Samtidig savner jeg en slags tilhørighet til noe mer enn meg selv. Jeg er glad i å være sammen med andre, men hadde ikke taklet intimitet slik det er nå.

Vel, dette var bare en liten tanke som slo meg da jeg leste innlegget ditt. Det gjør inntrykk på meg å "møte" noen som har det slik som meg.

Takk for at du skrev dette her på dol. Jeg føler meg ofte alene om å ha det slik, og da er det godt å se at det finnes andre der ute!

Takk til deg! Jeg må si det samme, det er så godt å lese at jeg ikke er den eneste. At noen andre der ute forstår. Takk!

[tjahvemvet]

Ja, det finnes det. Det finnes faktisk en forening for aseksuelle og som ønsker en kjæreste, men ikke sexen. Kjenner meg igjen i det du beskriver. Det blir et problem hvis ensomheten tynger for mye synes jeg. Jeg vil egentlig være som alle andre, men er man ikke det, må man vel bare akseptere at slik er det?

Jeg har aldri hørt om noen slik forening, men takk for at du nevner det. Google neste, kanskje :-)

Det enkleste er å akseptere det.

Det hender at jeg savner mening i livet, at jeg kjenner på et tomrom. Men jeg klarer å skyve det bort. Og ha det ganske greit likevel.

Takk for kommentar!

[tjahvemvet]

''Det finnes vel mennesker som bare er. Vel. Aseksuelle? Og det kan være helt normalt og greit?''

Selvfølelig. ) Og så lenge du er fornøyd så er vel det det viktigste. )

Takk! Veldig godt å lese!

Skulle ønske omgivelsene mine var like avslappet ;-) Foreldre, venner, folk rundt. Normen er nok fortsatt samliv. Å leve alene lenge og aldri ha kjæreste er mindre vanlig. Kanskje sjelden? Jeg vet ikke.

Men godt å lese din kommentar :-)

[Gjest kveldsnick]

http://www.dinside.no/352171/50-000-nordmenn-uten-sex

[tjahvemvet]

http://www.dinside.no/352171/50-000-nordmenn-uten-sex

Takk for tips!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Unormalt brukes i denne sammenheng ofte på to måter: Sjelden/uvanlig og i betydningen sykt/avvikende.

Det er sjelden/uvanlig.

Om det er unormalt i betydningen sykdom/lidelse, avhenger av om du lider alvorlig under det eller ikke.

[gullfisk]

Takk! Veldig godt å lese!

Skulle ønske omgivelsene mine var like avslappet ;-) Foreldre, venner, folk rundt. Normen er nok fortsatt samliv. Å leve alene lenge og aldri ha kjæreste er mindre vanlig. Kanskje sjelden? Jeg vet ikke.

Men godt å lese din kommentar :-)

Hver 5. nordmann bor alene. En del av dem er sikkert kjærester, men slett ikke alle.

[tjahvemvet]

Unormalt brukes i denne sammenheng ofte på to måter: Sjelden/uvanlig og i betydningen sykt/avvikende.

Det er sjelden/uvanlig.

Om det er unormalt i betydningen sykdom/lidelse, avhenger av om du lider alvorlig under det eller ikke.

Tusen takk for kommentar!

Det slår meg at jeg ikke er sikker på hva lidelse egentlig er. Er lidelse = depresjon? Så hvis jeg ikke er deprimert og klarer å fylle livet, akseptere status sånn den er osv - så er det ok?

Det som gjør at jeg noen ganger funderer over alt dette, er dels den evige jakten etter mening i livet / tomhetsfølelse. Og dels den vage tanken om at "tenk om jeg angrer, når jeg er 45 og det uansett er for sent å få barn". Om det noensinne skulle bli aktuelt. Kanskje jeg vil angre på at jeg ikke utforsket temaet nærmere - at strutsepolitikk nå vil gi lidelse senere. (Men hva er lidelse... )

Beklager, dette ble langt! Tankevekkende å få deres kommentarer. Jeg tror jeg skal spørre google igjen :-)