Hjerneskade/hjernerystelse og psykose

[bibben]

NHD:

Kan hjernerystelser tidlig i livet gi sårbarhet for psykoselignende tanker/uvirkelighetsopplevleser?

Kan hjernerystelser i barndom gi hukommelses- og konsentrasjonsvansker senere i livet?

Jeg forsøker å finne en forklaring på hukommelsesproblemene noe jeg er fortvilet over. Jeg prøver å forstå hva som har skjedd og hvorfor jeg er her jeg er nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om det av en lege er klassifisrt kun som en hjernerystelse / commotio, kan nok dette ikke forklare de vansker du har.

[bibben]

Om det av en lege er klassifisrt kun som en hjernerystelse / commotio, kan nok dette ikke forklare de vansker du har.

Takk.

Hodeskadene fra barne- ungdomsår ble definitivt klassifisert som hjernerystelse.

Jeg har ikke egentlig fått dette tydelig frem i diagnostiske samtaler og utredninger i forbindelse med psykiatrisk diagnose.

Dette med konsentrasjons- og hukommelse er et betydelig problem for meg i hverdagen, og jeg tenker på spreng på hva som kan gjøres for å redusere plagene.

I tillegg til det rent upraktiske ved alltid å være usikker på sine egne tanker så føler jeg meg som en fordømt "under dog" og jeg sliter med en betydelig grad av sjalusi ovenfor nære familiemedlemmer som har god hukommelse. Jeg føler at jeg ikke har noe å stille opp med, ikke noe jeg kan hevde meg med og så er jeg redd for at andre mennesker som står meg nær skal slutte å kommunisere med meg hvis de forstår hvor lite av det de sier som fester seg. Dette gjør meg usikker, fortvilet og stresset i sosiale situasjoner.

Jeg skulle ønske jeg forsto hvordan alt henger sammen og hva jeg kan gjøre for å lette på situasjonen.

[Gjest Zippity]

Det er kognitive vansker som følge av din sykdom.

[frosken]

Takk.

Hodeskadene fra barne- ungdomsår ble definitivt klassifisert som hjernerystelse.

Jeg har ikke egentlig fått dette tydelig frem i diagnostiske samtaler og utredninger i forbindelse med psykiatrisk diagnose.

Dette med konsentrasjons- og hukommelse er et betydelig problem for meg i hverdagen, og jeg tenker på spreng på hva som kan gjøres for å redusere plagene.

I tillegg til det rent upraktiske ved alltid å være usikker på sine egne tanker så føler jeg meg som en fordømt "under dog" og jeg sliter med en betydelig grad av sjalusi ovenfor nære familiemedlemmer som har god hukommelse. Jeg føler at jeg ikke har noe å stille opp med, ikke noe jeg kan hevde meg med og så er jeg redd for at andre mennesker som står meg nær skal slutte å kommunisere med meg hvis de forstår hvor lite av det de sier som fester seg. Dette gjør meg usikker, fortvilet og stresset i sosiale situasjoner.

Jeg skulle ønske jeg forsto hvordan alt henger sammen og hva jeg kan gjøre for å lette på situasjonen.

I min oppvekst var det mange av oss som fikk skader klassifisert som hjernerystelse. Jeg tror du kaster bort energien din på å lete etter årsakssammenhenger som enten ikke er der - eller som ikke har betydning fordi de uansett ikke kan gjøres noe med.

[Gjest psst...psssst]

I min oppvekst var det mange av oss som fikk skader klassifisert som hjernerystelse. Jeg tror du kaster bort energien din på å lete etter årsakssammenhenger som enten ikke er der - eller som ikke har betydning fordi de uansett ikke kan gjøres noe med.

Har du sett at du har beskjed på meldinger?

[bibben]

I min oppvekst var det mange av oss som fikk skader klassifisert som hjernerystelse. Jeg tror du kaster bort energien din på å lete etter årsakssammenhenger som enten ikke er der - eller som ikke har betydning fordi de uansett ikke kan gjøres noe med.

''Jeg tror du kaster bort energien din på å lete etter årsakssammenhenger som enten ikke er der - eller som ikke har betydning fordi de uansett ikke kan gjøres noe med.''

Takk for svar. Jeg leter antagelig forgjeves og bør bruke energien min på mer konstruktive prosjekter...og kanskje lære meg å leve med situasjonen slik den er...men jeg synes det er en utfordring fra tid til annen.