Ok oppførsel av 13 åring..?

[Gjest ny i gamet]

Ofte om morgenen når jeg kommer inn til datteren for å ønske god morgen min brøler hun "gå ut".

Når jeg ber henne stenge tvn når hun går avgårde til skolen begynner hun å krangle og sier jeg kan gjøre det selv..

Når hun går avgårde og jeg ber henne kle på seg lue får jeg bare motvije og spydige kommentarer tilbake.. ( Hun har vært plaget med forkjølelse og hoste lenge..)

Er dette "akseptabel" oppførsel av en 13 åring mot mora si? Har også andre epioser i løpet av dagen, men dette er bare eksempler..

Hva bør jeg gjøre..?

[Mandolaika]

Det er ikke ok eller akseptabelt at 13-åringen snakker slik til deg, selv om det kanskje er vanlig. Har selv en 13-åring som av og til oppfører seg likedan, jeg godtar det ikke og h*n får høre det! Jeg vet at h*n ikke snakker slik til faren sin.

[Lillemus]

Å vekke en hormonell tenåring kan være rene risikosporten. Det som funker for min 12-åring er at jeg ikke slår på taklyset, men det lille lyset over sengen, stryker litt på henne og sier lavt at hun må våkne. Merkelig nok funker det fint. ) Da våkner hun på en mye roligere måte enn om hun får det sterke taklyset mitt i ansiktet.

Ufin snakk preller av på meg, men det er heldigvis lite av det. Synes jeg det er for ille til bare å overse så svarer jeg strengt at "Sånn snakker du ikke til mora di!" og når jeg er sint så har de (foreløbig) såpass respekt at de ikke trekker det lenger.

[laban]

Selvfølgelig er det ikke "akseptabelt" i betydningen ønsket eller bifalt. Men det er nok ikke helt uvanlig tenåringsoppførsel.

Du bør velge ut det som er viktigst for deg og ikke hakke på henne hele dagen. F.eks.: Det er det ingen grunn til å komme inn på rommet om morgenen hvis hun vekker seg selv, men dere må ha en avtale om hva som skal skje hvis hun ikke gjør det eller sovner igjen. Man blir ikke forkjølet av (bare) å fryse og hun vet helt sikkert hva du vil hun skal ha på seg, så det er ingen grunn til å ha påkledning som fast kranglerituale hver morgen.

Prøv å bli enige om noen kjøreregler en dag hun er i relativt godt lune. Si f.eks. at du har innsett at hun nå er stor nok til å ta ansvar for A, B og C selv, så det skal du ikke legge deg oppi, men at dere må bli enige om hvordan dere ordner X og Y, for ellers blir du så sur når du kommer hjem at det ødelegger hele ettermiddagen for deg.

Det går over, akkurat som 3-årstrassen gjorde det.

[Gjest GA]

''Er dette "akseptabel" oppførsel av en 13 åring mot mora si? Har også andre epioser i løpet av dagen, men dette er bare eksempler..''

Det er vel omtrent som med to-årstrassen, den voksne forholder seg rolig og lar ungen hyle fra seg, og når det blir stille svarer den voksne rolig og bestemt at slik oppførsel vil jeg ikke ha.

Får du som svar "gjør det sjøl!" gjelder det å klargjøre at det er ungen som er *sjøl* når hun har skrudd på tv. Får du beskjed om å "gå ut!" svarer du at du skulle ønske god morgen og høre om hun hadde sovet godt, og nå går jeg ut igjen...

Det er kjempevanskelig, men det er ikke greit for tenåringen heller med kaoset de ofte har i huet. Forøvrig er det greit å huske at de er programmert til å være sånn, for å klare å rive seg løs fra mamma og stå på egne bein må man gjennom en prosess som ofte ikke er helt rolig og kontrollert.

[frosken]

''Er dette "akseptabel" oppførsel av en 13 åring mot mora si? Har også andre epioser i løpet av dagen, men dette er bare eksempler..''

Det er vel omtrent som med to-årstrassen, den voksne forholder seg rolig og lar ungen hyle fra seg, og når det blir stille svarer den voksne rolig og bestemt at slik oppførsel vil jeg ikke ha.

Får du som svar "gjør det sjøl!" gjelder det å klargjøre at det er ungen som er *sjøl* når hun har skrudd på tv. Får du beskjed om å "gå ut!" svarer du at du skulle ønske god morgen og høre om hun hadde sovet godt, og nå går jeg ut igjen...

Det er kjempevanskelig, men det er ikke greit for tenåringen heller med kaoset de ofte har i huet. Forøvrig er det greit å huske at de er programmert til å være sånn, for å klare å rive seg løs fra mamma og stå på egne bein må man gjennom en prosess som ofte ikke er helt rolig og kontrollert.

''Forøvrig er det greit å huske at de er programmert til å være sånn, for å klare å rive seg løs fra mamma og stå på egne bein må man gjennom en prosess som ofte ikke er helt rolig og kontrollert.

''

Et svært viktig poeng, synes jeg;-)

De fleste "vanskelige" tenåringer oppfører seg helt greit med en gang de er utenfor hjemmet.

[Gjest det går over]

Klassisk oppførsel av opprørske 13 åringer, spesielt jenter....

[Helmi]

Veldig normalt, men slik adferd skal likevel korrigeres på et eller annet vis. Min klassiker: "slik snakker du ikke til moren din!"

[Gjest Forhold]

Gi henne masse kjærlighet, og bruk mer tid sammen. Si du er glad i henne.

[Gjest Forhold]

Veldig normalt, men slik adferd skal likevel korrigeres på et eller annet vis. Min klassiker: "slik snakker du ikke til moren din!"

Man møter ikke hardt med hardt, når det gjelder barna sine. Man må møte slik oppførsel med kjærlighet tilbake, så vil barnet forandre oppførsel.

[Gjest Forhold]

Det er ikke ok eller akseptabelt at 13-åringen snakker slik til deg, selv om det kanskje er vanlig. Har selv en 13-åring som av og til oppfører seg likedan, jeg godtar det ikke og h*n får høre det! Jeg vet at h*n ikke snakker slik til faren sin.

Det er feil å gjengjelde en slik oppførsel med autoritet. Da vil tenåringen bare bli mer og mer opprørskt.

[Helmi]

Man møter ikke hardt med hardt, når det gjelder barna sine. Man må møte slik oppførsel med kjærlighet tilbake, så vil barnet forandre oppførsel.

Hardt mot hardt? Eller en forventning om normal, god oppførsel? Det siste utelukker ikke kjærligheten en har til sine barn.

Men hva vet vel jeg, som bare har oppdratt fire

[Gjest Hulderen]

Man møter ikke hardt med hardt, når det gjelder barna sine. Man må møte slik oppførsel med kjærlighet tilbake, så vil barnet forandre oppførsel.

Det er ikke "hardt med hardt" å gi en tenåring klare grenser. Tvert i mot så er det kjærlighet å gi rammer og være tydelig.

[Mandolaika]

Det er feil å gjengjelde en slik oppførsel med autoritet. Da vil tenåringen bare bli mer og mer opprørskt.

Hvordan mener du jeg gjengjelder oppførselen ved å vise autoritet? Jeg sier hva jeg ikke aksepterer, 13-åringer trenger veiledning og grenser. Det utelukker da ikke masse ros og kjærlighet i tillegg....

Bare ros og kjærlighet uten veiledning og grenser blir bare dilldall og skaper mer usikre tenåringer.

Det er i alle fall min mening.

[Gjest Forhold]

Hardt mot hardt? Eller en forventning om normal, god oppførsel? Det siste utelukker ikke kjærligheten en har til sine barn.

Men hva vet vel jeg, som bare har oppdratt fire

Skal foreldrene vise samme dårlige oppførsel som barnet gjør? Nei, foreldrene skal være et forbilde.

[Mandolaika]

Det er ikke "hardt med hardt" å gi en tenåring klare grenser. Tvert i mot så er det kjærlighet å gi rammer og være tydelig.

Veldig enig.

[Gjest Forhold]

Hvordan mener du jeg gjengjelder oppførselen ved å vise autoritet? Jeg sier hva jeg ikke aksepterer, 13-åringer trenger veiledning og grenser. Det utelukker da ikke masse ros og kjærlighet i tillegg....

Bare ros og kjærlighet uten veiledning og grenser blir bare dilldall og skaper mer usikre tenåringer.

Det er i alle fall min mening.

Vennlighet gir vennlighet.

[Mandolaika]

Hardt mot hardt? Eller en forventning om normal, god oppførsel? Det siste utelukker ikke kjærligheten en har til sine barn.

Men hva vet vel jeg, som bare har oppdratt fire

Veldig enig.

[Mandolaika]

Vennlighet gir vennlighet.

''Vennlighet gir vennlighet.''

Ja, det utelukker ikke at en tenåring må veiledes og settes grenser for. Det holder dessverre ikke "bare" med vennlighet....

[Helmi]

Skal foreldrene vise samme dårlige oppførsel som barnet gjør? Nei, foreldrene skal være et forbilde.

Er det dårlig oppførsel å _si_ til barnet mitt at jeg ikke ønsker å bli snakket til på en slik måte? Det synes ikke jeg. Hvordan skal barna lære seg å oppføre seg, om ingen forteller dem hva som er greit og hva som ikke er det?